Rolf Kluge (1923–2007): Forskjell mellom sideversjoner

mer
(mer)
(mer)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Rolf Kluge]]''' (født 27. desember 1923 i [[Oslo|Kristiania]], død 26. november 2007) var fra 1961 til 1991 redaktør i ''[[Budstikka]]''.
'''[[Rolf Kluge]]''' (født 27. desember 1923 i [[Oslo|Kristiania]], død 26. november 2007) var fra 1961 til 1991 redaktør i ''[[Budstikka]]''.


Kluge sønn av montør Trygve Kluge (1901–1935) og Marie Olsen (1898–1930), men vokste opp på barnehjemmet [[Granly (Bærum)|Granly]] på [[Høvik (Bærum)|Høvik]] i [[Bærum]]. Han ble boende her og tok [[eksamen artium]] i 1944. Etter [[NTH]]-studier og flygerutdannelse havnet han på sin rette hylle i presseyrket; først i ''[[Adresseavisen]]'' (1948), så i [[NRK Trøndelag]] og ''[[Aftenposten]]'' (1950).
==Oppvekst, krig og etterkrigstid==
Kluge sønn av montør Trygve Kluge (1901–1935) og Marie Olsen (1898–1930), men vokste opp på barnehjemmet [[Granly (Bærum)|Granly]] på [[Høvik (Bærum)|Høvik]] i [[Bærum]]. Han ble boende i kommunen og tok [[eksamen artium]] i 1944. Etter [[NTH]]-studier og flygerutdannelse havnet han på sin rette hylle i presseyrket; først i ''[[Adresseavisen]]'' (1948), så i [[NRK Trøndelag]] og ''[[Aftenposten]]'' (1950).


Kluge studerte også statsvitenskap ved [[Universitetet i Oslo]], et nytt fag i etterkrigstiden. Han leverte magistergradsoppgave i 1957, nemlig ''Dannelsen av kretsen i den Norske Hjemmefrontbevegelse juni – august 1941'' om [[Kretsen]] i [[Hjemmefrontens Ledelse]]. I 1970 ble den gitt ut som pocketbok på Universitetsforlaget under navnet ''Hjemmefrontledelsen tar form: kretsen dannes sommeren 1941''.
Kluge studerte også statsvitenskap ved [[Universitetet i Oslo]], et nytt fag i etterkrigstiden. Han leverte magistergradsoppgave i 1957, nemlig ''Dannelsen av kretsen i den Norske Hjemmefrontbevegelse juni – august 1941'' om [[Kretsen]] i [[Hjemmefrontens Ledelse]]. I 1970 ble den gitt ut som pocketbok på Universitetsforlaget under navnet ''Hjemmefrontledelsen tar form: kretsen dannes sommeren 1941''.


I 1957 kom han til ''Budstikka''. I 1961 ble han avisens ansvarlige redaktør, en stilling han hadde til han gikk av 30 år senere. Selv om han påtok seg andre verv – blant annet som formann i [[Norsk Redaktørforening]] – stod ''Budstikka'' Kluges hjerte nærmest. Med stø hånd styrte han utviklingen fra beskjeden lokalavis til stor og moderne mediebedrift, men vek ikke fra den opprinnelige identiteten, en oppskrift han hadde arvet fra forgjengeren [[Henry Arthur Herstrøm]].
Etter krigen, i 1948, giftet han seg med [[Marit Vislie]]. Hun var datter av høyesterettsadvokat [[Jon Vislie]], som ble henrettet som en del av represaliene etter likvidasjonen av [[Karl Marthinsen]]. Ekteparet flyttet inn der kona var fra, i [[Peder Ankers vei (Bærum)|Peder Ankers vei]] på [[Jar]]. Ekteskapet tok slutt i 1971.
 
==Redaktør==
I 1957 kom han til ''Budstikka''. Han ble også innvalgt i Bærum kommunestyre for Høyre, men satt bare i perioden 1959–1963. I 1961 ble han ''Budstikka''s ansvarlige redaktør, en stilling han hadde til han gikk av 30 år senere. Selv om han påtok seg andre verv – blant annet som formann i [[Norsk Redaktørforening]] – stod ''Budstikka'' Kluges hjerte nærmest. Med stø hånd styrte han utviklingen fra beskjeden lokalavis til stor og moderne mediebedrift, men vek ikke fra den opprinnelige identiteten, en oppskrift han hadde arvet fra forgjengeren [[Henry Arthur Herstrøm]].


Kluge hadde klokkertro på den lokale forankringen, både på eiersiden og redaksjonelt. Han minnet stadig unge journalister på at den gode notisen var vel så viktig som det fengende førstesideoppslaget. Kluge kom til ''Budstikka'' i partipressens tidsalder. Han sørget for at høyreavisen tilpasset seg utviklingen og ble arena for samfunnsdebatt og politikere av alle fargenyanser. Samtidig levnet hans lederartikler aldri tvil om hva ''Budstikka'' mente i viktige lokale saker.
Kluge hadde klokkertro på den lokale forankringen, både på eiersiden og redaksjonelt. Han minnet stadig unge journalister på at den gode notisen var vel så viktig som det fengende førstesideoppslaget. Kluge kom til ''Budstikka'' i partipressens tidsalder. Han sørget for at høyreavisen tilpasset seg utviklingen og ble arena for samfunnsdebatt og politikere av alle fargenyanser. Samtidig levnet hans lederartikler aldri tvil om hva ''Budstikka'' mente i viktige lokale saker.
I sin periode i Bærum kommunestyre var Kluge også medlem av det kommunale idrettsutvalget, og et par år etter ble han medlem av hovedkomiteen for NM på ski 1965 og NM i friidrett på [[Nadderud stadion]] i 1966. Sistnevnte ble arrangert av [[Idrettslaget Tyrving]], og Kluge redigerte medlemsbladet ''Tyrving-Nytt'' en kort periode.


Han var en aktiv skribent også som pensjonist. I 1998 skrev Kluge historien om ''Asker og Bærums Budstikke'' til avisens 100-årsjubileum.
Han var en aktiv skribent også som pensjonist. I 1998 skrev Kluge historien om ''Asker og Bærums Budstikke'' til avisens 100-årsjubileum.
Linje 18: Linje 24:
{{DEFAULTSORT:KLUGE; ROLF}}
{{DEFAULTSORT:KLUGE; ROLF}}
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Jar]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Statsvitere]]
[[Kategori:Redaktører]]
[[Kategori:Redaktører]]
[[Kategori:Fødsler i 1923]]
[[Kategori:Fødsler i 1923]]
[[Kategori:Dødsfall i 2007]]
[[Kategori:Dødsfall i 2007]]
[[Kategori:Lokalpolitikere]]
[[Kategori:Høyrepolitikere]]
[[Kategori:Lokalhistorikere]]
[[Kategori:Idrettsledere]]
{{AB-leksikon}}
{{AB-leksikon}}
{{bm}}
{{bm}}
Skribenter
9 935

redigeringer