Rolf Kluge (1923–2007): Forskjell mellom sideversjoner

Linje 4:

==Oppvekst, krig og etterkrigstid==

Kluge var sønn av montør Trygve Kluge (1901–1935) og Marie Olsen (1898–1930), men vokste opp på barnehjemmet [[Granly (Bærum)|Granly]] på [[Høvik (Bærum)|Høvik]] i [[Bærum]]. Han ble boende i kommunen og tok [[eksamen artium]] i 1944. Etter [[Høvik skole]] gikk han på [[Stabekk videregående skole|Stabekk kommunale høyere almenskole]] til den ble stengt som en del av [[lærerstriden]] under krigen; han fullførte på [[Valler videregående skole|Valler kommunale høyere almenskole]]. I 1952 ble han valgt som leder i alumnus-klubben ''Fraternitas Vallerensis'' etter [[Victor Hellern]].

~~~~

Kluge var en dyktig løper i [[Stabæk Idrætsforening]]. Han var med i en landskamp for det norske friidrettslandslaget mot Danmark i 1946. Der ble han nummer fire på 5000 meter.

Etter [[Norges Tekniske Høgskole|NTH]]-studier og flygerutdannelse havnet Rolf Kluge på sin rette hylle i presseyrket; først i ''[[Adresseavisen]]'' (1948), så i [[NRK Trøndelag]] og ''[[Aftenposten]]'' (1950).

Linje 13:

Linje 14:

==Redaktør==

I ~~1957~~ kom han til ''Budstikka''. Han ble også innvalgt i Bærum kommunestyre for Høyre, men satt bare i perioden 1959–1963. I 1961 ble han ''Budstikka''s ansvarlige redaktør, en stilling han hadde til han gikk av 30 år senere. Selv om han påtok seg andre verv – blant annet som formann i [[Norsk Redaktørforening]] – stod ''Budstikka'' Kluges hjerte nærmest. Med stø hånd styrte han utviklingen fra beskjeden lokalavis til stor og moderne mediebedrift, men vek ikke fra den opprinnelige identiteten, en oppskrift han hadde arvet fra forgjengeren [[Henry Arthur Herstrøm]].

I 1960 kom han til ''Budstikka''. Han ble også innvalgt i Bærum kommunestyre for Høyre, men satt bare i perioden 1959–1963. I 1961 ble han ''Budstikka''s ansvarlige redaktør, en stilling han hadde til han gikk av 30 år senere. Selv om han påtok seg andre verv – blant annet som formann i [[Norsk Redaktørforening]] – stod ''Budstikka'' Kluges hjerte nærmest. Med stø hånd styrte han utviklingen fra beskjeden lokalavis til stor og moderne mediebedrift, men vek ikke fra den opprinnelige identiteten, en oppskrift han hadde arvet fra forgjengeren [[Henry Arthur Herstrøm]].

Kluge hadde klokkertro på den lokale forankringen, både på eiersiden og redaksjonelt. Han minnet stadig unge journalister på at den gode notisen var vel så viktig som det fengende førstesideoppslaget. Kluge kom til ''Budstikka'' i partipressens tidsalder. Han sørget for at høyreavisen tilpasset seg utviklingen og ble arena for samfunnsdebatt og politikere av alle fargenyanser. Samtidig levnet hans lederartikler aldri tvil om hva ''Budstikka'' mente i viktige lokale saker.

Linje 29:

Linje 30:

*«Beskjeden Bærums-journalist» av [[Henry Arthur Herstrøm|Herst]], ''Asker og Bærums Budstikke'' 25. august 1952

*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0309.html ''Hvem er hvem?'' 1973]

*Minneord av [[Andreas Gjølme]], ''Budstikka'' 27. november 2007

*Minneord av [[Stein Gauslaa]] og [[Nils E. Øy]], ''Aftenposten'' 13. desember 2007

[https://www.friidrett.no/globalassets/kretser/akershus/dokumenter-2015/afik-kretsstatistikk-pr-1mai2015/afik12.doc Akershus friidrettskrets statistikk, dokument 12]

*Oria.no

Rolf Kluge (1923–2007): Forskjell mellom sideversjoner

Navigasjonsmeny

Søk