Romanés

Romanés er språket til folkegruppa rom. På flere språk kalles det romani eller valakisk romani, og det tilhører romani-språkene, men i Norden er det vanlig å kalle det romanés for å skille det fra språket til romanifolk, det norsk-svenske romani. I Norge har romanés status som nasjonalt minoritetsspråk. Omkring ti til tolv millioner mennesker i Europa har romanés som førstespråk, og anslag på hvor mange som kan språket strekker seg opp mot førti millioner.

Romanispråkene er ei gruppe innen den indoeuropeiske språkfamilien, og er særlig nært beslekta med hindi og panjabi. En definerer gjerne med fire romanispråk: Romanés (valakisk romani /vlax), balkansk romani, sentral-romani og nordlig romani. Koblinga til indiske språk ble påvist av den tyske språkforskeren Jacob Rüdiger i 1782. Gjennom hans artikkel fra det året, og Heinrich Grellmanns bok Die Zigeuner fra 1783, ble språket kjent blant filologer over store deler av Europa.

Romanés var helt fram til 1800-tallet, da et skriftspråk ble utvikla, i all hovedsak et muntlig språk. De fleste som bruker det er flerspråklige. Dette har bidratt til at språket har et stort antall låneord fra blant annet iranske språk, armensk, gresk, rumensk, ungarsk og slaviske språk. Gjennom innslaget av låneord kan man til en viss grad spore folkegruppas vandringer vestover og nordover. Innslaget av greske ord tyder på lange opphold i det området, med utbredt kontakt med lokalbefolkninga. Fra språk på Balkan har man ikke bare låneord, men også tydelig påvirkning av syntaks, noe som tyder på at dette har vært et kjerneområde i Europa.

Det finnes en rekke dialekter, som i svært høy grad er innbyrdes forståelige. Dette har allikevel vanskeliggjort arbeidet med å utarbeide et felles skriftspråk, og det finnes derfor flere forskjellige standarder. Selv om bruken av skriftspråket fortsatt er forholdsvis liten, har den vært økende. Det er få steder som tilbyr undervisning i romanés som førstespråk, men i flere land har man fått det inn som morsmålsundervisning i skolevesenet. Noen universiteter tilbyr også studier i romanés; så langt gjelder dette ikke noen norske universiteter eller høgskoler. I flere land har romanés fått rettsvern som nasjonalt minoritetsspråk; som nevnt gjelder dette blant annet Norge.

Enkelte undergrupper av rom snakker ikke romanés. Noen av de andre språkene omtales som para-romani, og kjennetegnes av at ordforrådet i stor grad er henta fra romanés, mens grammatikk og syntaks er henta fra lokale språk. Blant disse finner vi angloromani, calo i Spania, erromintxela i Baskerland og romano-serbisk. Noen østeuropeiske grupper identifiserer seg som boyash eller rudari, og snakker andre språk.

Litteratur og kilder