Rosslandsguden: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 8: Linje 8:
Dateringa av Rosslandsguden har vore omdiskutert. Dette skuldast ikkje minst at ein malarmeister i Stavanger i 1910 fortalte til Stavanger Aftenblad at det var oldefaren til kona hans som hadde laga figuren. Det vart raskt påvist at fleire av opplysningane som stod på trykk i avisa ikkje kunne vera korrekte. Son til malarmeisteren kom så til Dalane Folkemuseum i 1970-åra og opplyste at far hans hadde dikta opp historien for å ha det moro og skapa forvirring kring steinhovudet. Frå fagleg hald er det i seinare tid ikkje drege i tvil at Rosslandsguden verkeleg skriv seg frå jernalderen.       
Dateringa av Rosslandsguden har vore omdiskutert. Dette skuldast ikkje minst at ein malarmeister i Stavanger i 1910 fortalte til Stavanger Aftenblad at det var oldefaren til kona hans som hadde laga figuren. Det vart raskt påvist at fleire av opplysningane som stod på trykk i avisa ikkje kunne vera korrekte. Son til malarmeisteren kom så til Dalane Folkemuseum i 1970-åra og opplyste at far hans hadde dikta opp historien for å ha det moro og skapa forvirring kring steinhovudet. Frå fagleg hald er det i seinare tid ikkje drege i tvil at Rosslandsguden verkeleg skriv seg frå jernalderen.       


==Utanlandske paralellar==
==Utanlandske parallellar==
Det er ikkje kjent liknande steinhovud frå norsk område. I Glejbjerg og Bramminge på Jylland er det funne steinfigurar som kvar har tre ansikt. I Frankrike og Storbritannia er steinansikt vanlegare, særleg i tilknytning til den keltiske kulturen. Dei blir vanlegvis tolka som portrett av gudar eller symbol på guddommelege krefter. Store auge og lange, smale naser går igjen på fleire av figurane. Eit spesielt interessant funn er gjort i byen Caer-Went i Wales. Denne romerske byen vart rasert i 450 e.Kr., og steinhovudet må vera eldre enn det. Den britiske forskaren Anne Ross meiner at Rosslandsguden er den næraste parallellen til figuren frå Caer-Went.