Rudolf Valdemar Römeling

Generalløytnant Rudolph Waldemar von Rømeling, kommandant 1774 - 1776

Rømeling ble født i Holsten i 1704, sønn av generalløytnant Patroclus Rømeling og Anna Margaretha Vogt. Han kom i tjeneste ca 1720, og ble sekondløytnant i farens norske gevorbne infanteriregiment i 1723. I 1728 ble han premierløytnant, han ble kaptein i 1733 og kompanisjef i 1734. I 1753 ble han utnevnt til ingeniørmajor, og han ble oberst i 1756. 8. november 1761 ble han sjef for 2. Smålenske infanteriregiment. Den 20. mars 1762 ble han utnevnt til generalmajor, og i 1765 ble han sjef for 1. Smålenske infanteriregiment og stasjonert i Fredrikstad. Deretter ble han generalløytnant i 1773, og til sist som 70-åring utnevnt tl kommandant i Fredrikstad fra 3. mars 1774. Denne posisjonen hadde han til sin død 4. mai 1776. Han ble ridder av Dannebrog 1774 med motto "Ehrlich währet lang". Hans 4 år eldre bror J C Rømeling, som var oberst og sjef for det ene norske gevorbne infanteriregimentet, skriver 8. januar 1746 i sin konduiteliste om ham: "Capt R W Rømeling er liden og har ingen synderlig Exterieur, fører sig vel op og inclinerer til ingen slags U-dyd, er af godt og hurtig begreb, er adroit og applicerer sig med Flid og progress på Tienesten, er bequem og capabel til Majors Fonction, er arbeidsom ved Sprog og har Lecture". Under brannen 1764 mistet Rømeling en verdifull gård i Gamlebyen. I hans kommandanttid pågikk det store byggearbeider i byen, særlig var byggingen av det store Tøihuset en enorm oppgave. Bygningen var ferdig i 1775, og understreker Fredrikstads rolle som depotfestning og oppsetningssted for Hæren. Han var gift første gang med Anne Cathrine Olsen, annen gang 27. juni 1757 med Eleonora Ulrichsdal, født 11. juni 1736, datter av tidligere kommandant general grev Wilhelm Ulrichsdal. Rømeling hadde vært interimskommandant under sin svigerfars lange fravær i 1760-årene. Rømelings kone Ulrica Eleonora døde i 1775, "39 Aar, 11 Dage gml". og ble begravet i det Ulrichsdalske gravkapell under tårnfoten i Gamlebyens kirke i Fredrikstad. Rømeling selv døde i Kommandantgården i Fredrikstad etter 10-11 dagers sykdom, og ble også begravet i det Ulrichsdalske gravkapell. Under de store arbeidene i kirken i 1874 ble likene fjernet og begravet i fellesgrav på kirkegården, men det vites ikke hvor.

Litteratur

Danmarks Adels Aarbog 1972-1973

Dehli, Martin: Fredrikstad bys historie, Fredrikstad 1960 - 1999

Ovenstad, Olai: Militærbiografier, Den norske hærs officerer 1628 til 1814, Oslo 1948.

Widerberg, C.S: Fredrikstad, Gamlebyen og festningen, Oslo 1934.