Skribenter
1 736
redigeringer
et knøtt lite tillegg
(slankeprosess) |
(et knøtt lite tillegg) |
||
| Linje 37: | Linje 37: | ||
=== Veinettet i Norge === | === Veinettet i Norge === | ||
{{utdypende artikkel|Veinettet}} | {{utdypende artikkel|Veinettet}} | ||
Noe god [[vei]]forbindelse fantes knapt om en ser bort fra veiene rundt tettstedene. Men noe fantes det, som den gamle ''[[kongeveien]]'' fra [[Kristiania]] over [[Dovrefjell]] til [[Trøndelag]]. Men et sammenhengende veinett beregnet for å kjøre hest og vogn manglet i det meste av Norge. Veiene på slutten av [[1800-tallet]] var av dårlig stand og egnet seg mange steder dårlig til hest og vogn. Mange steder måtte en ri på hest eller bruke beina. De veiene som var, tålte ikke tyngre kjøretøyer og en stor del av veiene var bygd av folket selv (hjemmelagde). Utbygningen av veinettet kom først for alvor igang i siste halvdel av [[1800-tallet]]. Ofte i tilknytning til eller samtidig som jernbanen ble utbygd. På denne tid var det organisert rutetrafikk med hest flere steder, vanligvis med karjol. I de større byene var det omnibusrute med hest. | Noe god [[vei]]forbindelse fantes knapt ved slutten av [[1800-tallet]], om en ser bort fra veiene rundt tettstedene. Men noe fantes det, som den gamle ''[[kongeveien]]'' fra [[Kristiania]] over [[Dovrefjell]] til [[Trøndelag]]. Men et sammenhengende veinett beregnet for å kjøre hest og vogn manglet i det meste av Norge. Veiene på slutten av [[1800-tallet]] var av dårlig stand og egnet seg mange steder dårlig til hest og vogn. Mange steder måtte en ri på hest eller bruke beina. De veiene som var, tålte ikke tyngre kjøretøyer og en stor del av veiene var bygd av folket selv (hjemmelagde). Utbygningen av veinettet kom først for alvor igang i siste halvdel av [[1800-tallet]]. Ofte i tilknytning til eller samtidig som jernbanen ble utbygd. På denne tid var det organisert rutetrafikk med hest flere steder, vanligvis med karjol. I de større byene var det omnibusrute med hest. | ||
[[Norge|Staten]] stod bare ansvarlig for en liten del av veiutbyggingen, men da bilen kom ved århundreskiftet ble det fart på utbyggingen av et brukbart veinett. De viktigste veiene ble opprustet først, blant annet ved nivellering. Under [[første verdenskrig]] var det stagnasjon i utbyggingen, men både før og etter krigen var det stor utbygging av veinettet. Siden har det vært økt fokus og arbeid med å forbedre veinettet for større og tyngre trafikk. Veier er lagt i fine kurver, bakketopper og vanskelige partier er utbedret. [[Tunnel]]er, [[bru]]er og [[ferge]]r har bidratt til å knytte landet sammen. | [[Norge|Staten]] stod bare ansvarlig for en liten del av veiutbyggingen, men da bilen kom ved århundreskiftet ble det fart på utbyggingen av et brukbart veinett. De viktigste veiene ble opprustet først, blant annet ved nivellering. Under [[første verdenskrig]] var det stagnasjon i utbyggingen, men både før og etter krigen var det stor utbygging av veinettet. Siden har det vært økt fokus og arbeid med å forbedre veinettet for større og tyngre trafikk. Veier er lagt i fine kurver, bakketopper og vanskelige partier er utbedret. [[Tunnel]]er, [[bru]]er og [[ferge]]r har bidratt til å knytte landet sammen. | ||