276 671
redigeringer
m
Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert, -etterhvert +etter hvert)
m (Robot: Endrer mal: Kolonner slutt) |
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert, -etterhvert +etter hvert)) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Ruth H. Berg|Ruth Helene Berg]]''' (født [[8. mai]] [[1924]] på Veumbråten i [[Glemmen]]) er en lokalhistoriker og skribent bosatt på [[Berg (Fredrikstad gnr 102/4)|Berg]] ved [[Elingård|Elingaard]] i [[Onsøy]] i [[Fredrikstad kommune]]. Hun var i 1979 en av initiativtagerne til å gjenoppta utgivelse av [[Onsøy historielag]]s årsskrift ''[[Varden (Onsøy)|Varden]]'' som hadde ligget nede siden siste utgave i 1955. Fra samme år var hun aktiv i redaksjonen, aktiv både som leder og medlem frem til 2009. Ruth H. Berg bidro i disse årene med mange artikler, dikt og annet småstoff; både signert og usignert. Hun har vært sterkt engasjert i Onsøys kultur og lokalhistorie. | '''[[Ruth H. Berg|Ruth Helene Berg]]''' (født [[8. mai]] [[1924]] på Veumbråten i [[Glemmen]]) er en lokalhistoriker og skribent bosatt på [[Berg (Fredrikstad gnr 102/4)|Berg]] ved [[Elingård|Elingaard]] i [[Onsøy]] i [[Fredrikstad kommune]]. Hun var i 1979 en av initiativtagerne til å gjenoppta utgivelse av [[Onsøy historielag]]s årsskrift ''[[Varden (Onsøy)|Varden]]'' som hadde ligget nede siden siste utgave i 1955. Fra samme år var hun aktiv i redaksjonen, aktiv både som leder og medlem frem til 2009. Ruth H. Berg bidro i disse årene med mange artikler, dikt og annet småstoff; både signert og usignert. Hun har vært sterkt engasjert i Onsøys kultur og lokalhistorie. | ||
10. april 1949 giftet Ruth seg med onsøymannen Kristian Berg (f. 1923) i Oslo. Sammen fikk de to barn, Lars Kristian (f. 1950) og Anne Kari (f. 1952), og | 10. april 1949 giftet Ruth seg med onsøymannen Kristian Berg (f. 1923) i Oslo. Sammen fikk de to barn, Lars Kristian (f. 1950) og Anne Kari (f. 1952), og etter hvert flyttet de hjem til Kristians farsgård. | ||
I ''Varden'' 2009 settes klare ord på Ruths motivasjon for å ta vare på kulturarv, minner og tradisjoner: | I ''Varden'' 2009 settes klare ord på Ruths motivasjon for å ta vare på kulturarv, minner og tradisjoner: | ||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
I 1923 kjøpte familien småbruket [[Veumbråten]] på [[Nordre Veum]] for 12700 kroner, og for å forsørge familien måtte Olaf og Anna lære seg jordbruk og attåtnæringer som for eksempel [[hønseoppdrett]] og [[birøkt]]. Våningshuset trengte vøling, og hadde hverken innlagt vann eller elektrisitet. Hovedinntekten kom fra gårdens to kuer, noen kalver og tre griser (en gikk til hypoteklånet) pluss [[eggsalg|salg av egg]] på [[torget i Fredrikstad]] hver lørdag. I 1925 fikk faren fast ansettelse som snekker ved [[Veum psykiatriske sykehus|sykehuset på Veum]], der han lenge hadde arbeidet med bygging av funksjonærboliger mens han var ansatt hos byggmester Lars Søland. Her ble deres tredje barn, Ruth Helene, født i 1924 og i 1926 fulgte Liv Mary (g. Lie). Gutt nummer to, Alf Kristian (1927-1990), ble etterfulgt av enda en søster: Solveig Marie (g. Dahl 1931-1992). | I 1923 kjøpte familien småbruket [[Veumbråten]] på [[Nordre Veum]] for 12700 kroner, og for å forsørge familien måtte Olaf og Anna lære seg jordbruk og attåtnæringer som for eksempel [[hønseoppdrett]] og [[birøkt]]. Våningshuset trengte vøling, og hadde hverken innlagt vann eller elektrisitet. Hovedinntekten kom fra gårdens to kuer, noen kalver og tre griser (en gikk til hypoteklånet) pluss [[eggsalg|salg av egg]] på [[torget i Fredrikstad]] hver lørdag. I 1925 fikk faren fast ansettelse som snekker ved [[Veum psykiatriske sykehus|sykehuset på Veum]], der han lenge hadde arbeidet med bygging av funksjonærboliger mens han var ansatt hos byggmester Lars Søland. Her ble deres tredje barn, Ruth Helene, født i 1924 og i 1926 fulgte Liv Mary (g. Lie). Gutt nummer to, Alf Kristian (1927-1990), ble etterfulgt av enda en søster: Solveig Marie (g. Dahl 1931-1992). | ||
Ikke lenge etter at Solveig hadde sett dagens lys brant våningshuset ned. Ruth oppdaget brannen som hadde oppstått i [[rugemaskin]]en på uteloftet i 2. etasje. Trolig var synderen en [[karbidlampe]] som sørget for varmen i rugemaskinen. Moren lå fremdeles i barselseng etter å ha født yngstejenta, så hun pakket henne godt inn i et teppe og svintet seg til nærmmeste nabo, [[Kjevelsrødbråten]] i [[Onsøy]]. Hushjelpen sprang til nærmeste telefon og fikk varslet faren som var på jobb på sykehuset. Naboene ble varslet av røken, og strømmet til. Ruth forteller at en av dem, [[Julius Nesset]], gjorde en heltemodig innsats da han reddet en del av innboet. Det var på nippet at ikke også lagården gikk med, det tilløpet slukket far Olaf selv. Den husløse familien ble en stund spredt på flere steder. Aslaug og Ruth bodde hos familie på [[Gressvik (Fredrikstad)|Gressvik]], mens andre bodde hos familie på Lisleby eller hos gode naboer. | Ikke lenge etter at Solveig hadde sett dagens lys brant våningshuset ned. Ruth oppdaget brannen som hadde oppstått i [[rugemaskin]]en på uteloftet i 2. etasje. Trolig var synderen en [[karbidlampe]] som sørget for varmen i rugemaskinen. Moren lå fremdeles i barselseng etter å ha født yngstejenta, så hun pakket henne godt inn i et teppe og svintet seg til nærmmeste nabo, [[Kjevelsrødbråten]] i [[Onsøy]]. Hushjelpen sprang til nærmeste telefon og fikk varslet faren som var på jobb på sykehuset. Naboene ble varslet av røken, og strømmet til. Ruth forteller at en av dem, [[Julius Nesset]], gjorde en heltemodig innsats da han reddet en del av innboet. Det var på nippet at ikke også lagården gikk med, det tilløpet slukket far Olaf selv. Den husløse familien ble en stund spredt på flere steder. Aslaug og Ruth bodde hos familie på [[Gressvik (Fredrikstad)|Gressvik]], mens andre bodde hos familie på Lisleby eller hos gode naboer. Etter hvert fikk hele familien husly i 2. etasje hos naboene på [[Veumenga]]. På høsten 1932 stod det nye huset innflyttingsklart, etter en stor innsats av far selv. | ||
Familien bodde i [[Evenrød]] skolekrets, men veien dit var dobbelt så lang som til [[Haredalen skole]] i Onsøy. Søknaden om å få gå på Haredalen ble innvilget mot at familien selv betalte for skolemateriellet. Det ble seks år på skolen på den andre siden av [[Seutelva]] og jernbanelinjen for Ruth. I 1934, to år før familien flyttet til [[Veumlia (Fredrikstad gnr 14/22-23)|Veumlia]] på Søndre Veum, ble Egil Olaf født. | Familien bodde i [[Evenrød]] skolekrets, men veien dit var dobbelt så lang som til [[Haredalen skole]] i Onsøy. Søknaden om å få gå på Haredalen ble innvilget mot at familien selv betalte for skolemateriellet. Det ble seks år på skolen på den andre siden av [[Seutelva]] og jernbanelinjen for Ruth. I 1934, to år før familien flyttet til [[Veumlia (Fredrikstad gnr 14/22-23)|Veumlia]] på Søndre Veum, ble Egil Olaf født. | ||