Sæterenga under Sæter nordre: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering
Ingen redigeringsforklaring
 
(11 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 6: Linje 6:
| gnr = 56
| gnr = 56
| bnr = Umatrikulert
| bnr = Umatrikulert
| type = [[Husmannsplass]]
| type = Nedlagt [[husmannsplass]]
|altnavn=Sæterengen}}  
|altnavn=Sæterengen}}  


{{thumb|Snertingdal østre Kongsvinger kart 1918.jpg|Kartutsnittet viser beliggenheten til Sæterenga på vestsida av Glomma. Lenger sør ligger [[Sætersundet (Kongsvinger gnr. 54/6)|Sætersundet]]. I nordøst v. Snertingdal [[Snertingdal vestre (Kongsvinger gnr. 56/4)|(Snertingdal vestre)]] og [[Snertingdal øvre (Kongsvinger gnr. 56/8)|Snertingdal øvre]]. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1918).}}
{{thumb|Snertingdal østre Kongsvinger kart 1918.jpg|Kartutsnittet viser beliggenheten til Sæterenga gnr. 56/11 som ligger litt lenger sør og nærmere Glomma enn husmannsplassen med samme navn. Enda lenger i sør ligger [[Sætersundet (Kongsvinger gnr. 54/6)|Sætersundet]]. I nordøst v. Snertingdal [[Snertingdal vestre (Kongsvinger gnr. 56/4)|(Snertingdal vestre)]] og [[Snertingdal øvre (Kongsvinger gnr. 56/8)|Snertingdal øvre]]. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1918).}}


'''Sæterenga''' var en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]] og må ikke forveksles med gården Sæterenga gnr. 56/11 lenger sør og nær [[Glomma]].     
'''Sæterenga''' er en nedlagt [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]] og må ikke forveksles med gården Sæterenga gnr. 56/11 lenger sør og nær [[Glomma]].     


De første vi vet om på husmannsplassen Sæterenga var Engebret Gulbrandsen (1726 – 1781) og kona Goro Olsdatter født 1727 fra Føsker. Goro og Engebret fikk tre barn som alle døde som spedbarn.
De første vi vet om på husmannsplassen Sæterenga er Engebret Gulbrandsen (1726 – før 1784) fra Sæter nordre og som tidligere hadde vært på [[Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)|Lerengen]].


Omkring 1785 flyttet Kristen Hansen Tronsrud (1707 – 1789) fra [[Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)|Lerengen]] til Sæterenga. Kristen var i sitt første ekteskap gift med Engebrets søster Mari Gulbrandsdatter (1722 – 1764). Deres førstefødte var Kari (1761 – 1806), og deretter fulgte Eli i 1762 og Ole i 1764. Som enkemann giftet Kristen seg med Lisbeth Olsdatter (1720 – 1800).
Engebret og kona Goro Olsdatter født 1727 fra [[Føsker under Lier|Føsker]] fikk tre sønner. Bare den eldste av dem, Gulbrand født 1764, vokste opp. Etter Engebrets død, giftet Goro seg i 1784 med soldat Knut Olsen med sin sønn Gulbrand som forlover.


Datteren Kari Kristensdatter og ektemannen Johan Engebretsen fra Skjelver overtok Sæterenga etter hennes foreldre. De hadde giftet seg i 1785 og fikk datteren Eli samme år og Mari to år senere.
Ny bruker etter Engebret var Kristen Hansen født 1712 på Ullernmoen under Ullern store i [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]]. Kristen var i sitt første ekteskap gift med Engebrets søster enke Mari Gulbrandsdatter født 1722 på Tronsrud. Deres førstefødte var Kari (1761 '''–''' 1806), og deretter fulgte Eli i 1762 og Ole i 1764. De tre barna var født her på Sæterenga. Mari døde kort tid etter at hun nedkom med Ole, mens Kristen døde i 1789 - 77 år gammel.


Som enke giftet Kari seg i 1790 med Ole Pedersen født 1762 fra Solberg i [[Brandval]]. I årene fram til 1805 ble Kari mor til tre barn til.  
Datteren Kari Kristensdatter og ektemannen Johan Embretsen født omkring 1760 fra Skjelver i [[Grue kommune|Grue]] overtok Sæterenga etter hennes foreldre. De inngikk giftemål i 1785 og fikk døtrene Eli samme år og Mari to år senere.  


Familien flyttet til [[Vinger leir]], og omkring 1816 kom en ny familie til Sæterenga. Det var Ole Olsen Ahlet (1784 – 1856) som var gift med Olea Olsdatter. De satt her som innerster til de i 1824 fikk husmannskontrakt en del av Sæterenga av krigskommissær Ludvig Rynning.  
Johan døde i 1789 og som enke giftet Kari seg i 1790 med Ole Pedersen født 1762 fra Solberg i [[Brandval]]. I årene som fulgte ble det på Sæterenga født to udøpte guttebarn og tre jenter som vokste opp: Inger i 1792, Olia i 1800 og Anne Kristine i 1805.  


Olea og Ole fikk åtte barn, og den yngste av dem, Berger Olsen (1826 1907), ble bruker av [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)|Leiråsen]], mens Bergers 3 år eldre bror, Hans Jakob som også var skomaker, overtok på Sæterenga. Hans giftet seg i 1854 med Karen Olsdatter født 1829 fra [[Sidselrudengen under Sidselrud|Sidselrudengen]] og fikk sju barn i årene fram til 1867. Denne familien var brukere av plassen fram til den ble lagt ned omkring 1870.
Familien flyttet til [[Vinger leir]], og omkring 1816 kom en ny familie til Sæterenga. Det var Ole Olsen Ahlet (1784 1856) født i Leiren som barn av Aleth Hansdatter fra [[Prestegårdseie under Hov|Prestegårdseie]] og vervet soldat Ole Nilsen. Ole var gift med Olea Olsdatter født omkring 1782 på Kvernjordet eller Brødetud i Brandval. De satt her som [[Innerst|innerster]] til de i 1824 fikk husmannskontrakt på en del av Sæterenga av krigskommissær Ludvig Rynning.  


Sæterenga var en liten plass, og i 1865 kunne ''"[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]"'', Hans Olsen, og familien fø 1 ku og 3 sauer, så ¼ tønne [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], ¾ [[Leksikon:Tønne|tønne]] havre og sette 1½ tønne poteter. Moren til Hans, Olea, bodde fortsatt på Sæterenga i 1865 og døde året etter.
Olea og Ole fikk åtte barn. Mens de fortsatt var i Leiren fikk de Anne i 1810, Ole 1812 d. s. år og Inger Maria i 1815. Her på Sæterenga fikk de datteren Olia (1816 – 1818), Arne i 1817, en ny Olia i 1820, Hans Jakob i 1823, Berger i 1826 og Andrine i 1829.  


== Kilder og litteratur ==
Berger ble bruker av [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)|Leiråsen]], mens Hans Jakob som også var skomaker, overtok på Sæterenga. Hans giftet seg i 1854 med Karen Olsdatter født 1829 på [[Sidselrudengen under Sidselrud|Sidselrudengen]] og fikk sju barn: Oluf (1854 – 1855), Martinus i 1856, Ole i 1858, Arne i 1860, Karelius i 1862, Maren i 1864 og Hans Jakob i 1867.
* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok'' (2), side 462. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=465}}
 
* {{Folketelling|pf01058240001818 |Ole Pedesen, Sæter Nordre |1801|Vinger prestegjeld|}}
Sæterenga var en liten plass, og i 1865 kunne [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|husmann med jord]], Hans Olsen, og familien fø 1 ku og 3 sauer, så ¼ tønne [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], ¾ [[Leksikon:Tønne|tønne]] havre og sette 1½ tønne poteter. Moren til Hans, Olea Olsdatter, bodde fortsatt på Sæterenga i 1865 og døde året etter.
* {{Folketelling|pf01038039007136|Hans Olsen, Sætherengen|1865|Vinger prestegjeld|}}
 
Denne familien var brukere av plassen fram til den ble lagt ned omkring 1870.
De oppgitte koordinatene er usikre.
==Kilder og litteratur==
*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok'' (2), side 462. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=465}}
*Arbeidsdokumentet ''"Sæterenga under Sæter nordre"'' av Finn Sollien, Kongsvinger
*{{Folketelling|pf01058240001818 |Ole Pedesen, Sæter Nordre |1801|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01038039007136|Hans Olsen, Sætherengen|1865|Vinger prestegjeld|}}
*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=334956.18&lat=6681288.92&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Vestre%20Sol%C3%B8rveg&markerLat=6681288.040107673&markerLon=335029.34429073334&p=Koordinater Norgeskart]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
{{Artikkelkoord|60.23323|N|12.02191|Ø}}
[[Kategori:Vinger]]
{{Artikkelkoord|60.23482|N|12.02054|Ø}}
{{bm}}
{{bm}}
Skribenter
21 209

redigeringer