Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19): Forskjell mellom sideversjoner

| kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]

| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])

|bilde=Sætersæter under Sæter nordre 1962.jpg|bildetekst=Sætersæter nordre/midtre til høyre. [[Sætersæter søndre under Sæter nordre|Sætersæter søndre]] til venstre. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1962}}}}

'''Sætersæter nordre''' var en [[husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]]. I 1796 ble det holdt skifte på Sætersæter nordre etter Jens Olsen som døde tidligere dette året. Han og kona Lisbet Monsdatter (1728 – 1812) hadde kommet hit fra [[Reisplassen under Øiset øvre|Reisplassen]] under Øiset øvre. De hadde tre sønner, Mons født i 1776, Amund i 1778 og Hans i 1781. Sønnen Amund skal ha gått i skredderlære i København. 

Enke Lisbet Monsdatter giftet seg igjen med enkemann Hans Olsen (1754 – 1819). Han hadde tidligere vært husmann på [[Lerengen under Sæter nordre|Lerengen]] og senere på [[Køyen under Sæter nordre|Sæterkøyen]]. Før ekteskapet med Lisbeth hadde Hans vært gift med Kari Pedersdatter (1752 – 1789) og hadde med henne seks barn som var født i årene 1774 til 1782.  

Nå flyttet de til Sætersæter nordre (Nordre), og deres etterkommere hadde plassen så lenge den besto som egen enhet. Nordre var den største av de tre plassene i Sætersæter, noe som trolig kom av at [[Sætersæter søndre under Sæter nordre|Sætersæter søndre]] forholdsvis tidlig var blitt fradelt den delen som fikk navnet [[Sætersæter midtre under Sæter nordre|Sætersæter midtre]].

Den yngste datteren til Hans fra hans første ekteskap, Anne Hansdatter (1785 – 1862) giftet seg i 1813 med Amund Olsen (1782 – 1869) fra Slåstad i [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]]. De ble brukere på Nordre etter hennes far og fikk i årene fram til 1830 sju barn.

Etter dem var det igjen en av døtrene som overtok etter foreldrene. Karen Amundsdatter (1816 – 1904) som var den tredje eldste, og ektemannen Ole Arnesen (1816 – 1891) var husfolk på ''”Sæthersætheren”'' i 1865. Sammen med ekteparet og deres fire yngste av i alt ni barn, bodde hennes far Amund her som ''”Føderaadsmand”'' samt en ''”Logerende Huusmoder”'' med sine tre barn.

''"[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]"'' Ole Arnesen kunne i 1865 fø 1 hest, 3 kyr og 7 sauer, så 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] rug, 1 skjeppe bygg, 1½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 1½ tønne havre og sette 3 tønner poteter. Det var også gode avlinger på Nordre ti år senere.  

Ole Arnesen var oppført som husmann også ved folketellingen1891, mens den sistefødte, Sigvart Olsen (1864 – 1912), er den som ''”Driver gaardsbruget”.'' Ugifte Karoline Erlandsen Sjønnesen født 1863 fra Sør-Odal er ''”Behjælpelig i hus- og fjøsstel”.'' Senere samme år gifter Sigvart seg men Karoline. De overtar Sæteresæter nordre og får sju barn i årene fram til 1908.  

Denne familien var de siste her. Da [[Sætersæter midtre under Sæter nordre|Sætersæter midtre]] i 1937 ble solgt til Aksel Sætersæter, ble samtidig Midtre og Nordre slått sammen til ett bruk.  I 1947 ble hjemmelen overført til sønnen Leif Sætersæter. Eiendommen var da på 40 dekar dyrket jord, 180 dekar skog og 60 dekar annen utmark.

Leif Sætersæter og kona Margit Hansdatter Nordli (1900 – 1992) fikk barna Alfred født 1930 og Leif Magne i 1941.

Leif Magne Seterseter overtok etter sine foreldre. Han ble gift med Berit Larsen fra Bærum og fikk sønnen Roar i 1962 og datteren Anita i 1965.

 

[[Matrikkelutkastet av 1950]]:

|0 mark 16 øre  

== Kilder og litteratur ==

*Mer om folket på Sætersæter nordre, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2), side 470''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=473}}

{{artikkelkoord|60.244608|N|11.979755|Ø}}