Skribenter
21 223
redigeringer
Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20) (vis kilde)
Sideversjonen fra 29. mai 2020 kl. 07:41
, 29. mai 2020Lagt inn bilde og lenker i infoboksen
mIngen redigeringsforklaring |
(Lagt inn bilde og lenker i infoboksen) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks gard | {{Infoboks gard | ||
| navn = Sætersæter søndre | | navn = Sætersæter søndre | ||
| førstnevnt = 1804 | | førstnevnt = 1804 | ||
| sokn = Vinger | | sokn = Vinger | ||
| kommune = Kongsvinger | | kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]] | ||
| fylke = Innlandet (Hedmark) | | fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]]) | ||
| gnr = 56 | | gnr = 56 | ||
| bnr = 14 | | bnr = 14 og 20 | ||
| type = Småbruk (tidligere husmannsplass) | | type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]]) | ||
|utskilt=1937|bilde=Sætersæter under Sæter nordre 1962.jpg|bildetekst=Sætersæter søndre til venstre. Sætersæter nordre/midtre til høyre. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1962}}}} | |||
Opprinnelsen til [[Husmannplass|husmannplassen]] '''[[Sætersæter søndre under Sæter nordre|Sætersæter søndre]]''' i tidligere [[Vinger kommune]] var en sætervoll som '''Peder Eriksen''' kjøpte i '''1804''' av ingeniørkaptein Johan Fredrik Ramm på Sæter nordre og Arne Olsen Krokengen. De eide den sammen, og Peder Eriksen ga 4 riksdaler til hver for vollen. | Opprinnelsen til [[Husmannplass|husmannplassen]] '''[[Sætersæter søndre under Sæter nordre|Sætersæter søndre]]''' i tidligere [[Vinger kommune]] var en sætervoll som '''Peder Eriksen''' kjøpte i '''1804''' av ingeniørkaptein Johan Fredrik Ramm på Sæter nordre og Arne Olsen Krokengen. De eide den sammen, og Peder Eriksen ga 4 riksdaler til hver for vollen. | ||
== Plassen deles == | == Plassen deles == | ||
I 1810 fikk sønnen Erik til bruk og benyttelse fjerdeparten av plassen. Da det i 1822 ble skiftet etter Peder Eriksen, ble hans rydnings- og bygningsarbeid på plassen verdsatt til 140 [[spesiedaler]] og sætervollen han hadde kjøpt og rettigheter i et kvernbruk til 49. Det var atskillig å trekke fra, men av bruksretten fikk enken Berte Olsdatter det halve og sønnen Erik andre halvparten. | I 1810 fikk sønnen Erik til bruk og benyttelse fjerdeparten av plassen. Da det i 1822 ble skiftet etter Peder Eriksen, ble hans rydnings- og bygningsarbeid på plassen verdsatt til 140 [[spesiedaler]] og sætervollen han hadde kjøpt og rettigheter i et kvernbruk til 49. Det var atskillig å trekke fra, men av bruksretten fikk enken Berte Olsdatter det halve og sønnen Erik den andre halvparten. | ||
Dette betydde en varig deling av plassen. Det som Erik Pedersen hadde fått tildelt med en fjerdepart allerede i 1810, senere halvparten, ble til Sætersæter midtre. | Dette betydde en varig deling av plassen. Det som Erik Pedersen hadde fått tildelt med en fjerdepart allerede i 1810, senere halvparten, ble til Sætersæter midtre. | ||
| Linje 25: | Linje 24: | ||
== Nye brukere == | == Nye brukere == | ||
Omkring 1844 kom Johannes Johannessen og Anne Larsdatter til Sætersæter søndre, begge var fra Brandval. Sønnen Lars som ble bruker etter faren, døde i 1905, og siden ble plassen brukt av andre i noen år. | Omkring 1844 kom Johannes Johannessen og Anne Larsdatter til Sætersæter søndre, begge var fra [[Brandval]]. Sønnen Lars som ble bruker etter faren, døde i 1905, og siden ble plassen brukt av andre i noen år. | ||
I. Johannes Johannessen Pind (1804 – 1873) gift med Anne Larsdatter (1812 – 1869) (6 barn) | I. Johannes Johannessen Pind (1804 – 1873) gift med Anne Larsdatter (1812 – 1869) (6 barn) | ||
| Linje 34: | Linje 33: | ||
På Sætersæter søndre ble det i 1875 fødd 1 ku, 1 kalv og 2 sauer, sådd ¼ [[Leksikon:Tønne|tønne]]. bygg, ½ tønne blandkorn og 1½ tønne havre og satt 1¼ tønne poteter. | På Sætersæter søndre ble det i 1875 fødd 1 ku, 1 kalv og 2 sauer, sådd ¼ [[Leksikon:Tønne|tønne]]. bygg, ½ tønne blandkorn og 1½ tønne havre og satt 1¼ tønne poteter. | ||
I 1894 solgte eieren av Krokengen en part derfra til Ottar Baanerud som i 1897 overdro den til eierne av Sæter, And. H. Klær & Co. Den ble skyldsatt som bnr. 14. På denne parten lå Sætersæter. Men plassene | I 1894 solgte eieren av Krokengen en part derfra til Ottar Baanerud som i 1897 overdro den til eierne av Sæter, And. H. Klær & Co. Den ble skyldsatt som bnr. 14. På denne parten lå Sætersæter. Men plassene ble fortsatt eid i fellesskap av Sæter nordre og Krokengen. | ||
Da Kiær i 1937 solgte plassene til brukerne, fikk de skyld både fra bnr. 14 og 13 som så mange av de andre plassene av Sæter hadde sin opprinnelse fra. Det var Gunerius Gulbrandsen fra [[Sætersæter midtre under Sæter nordre|Sætersæter midtre]] som kjøpte søndre i 1937. | Da Kiær i 1937 solgte plassene til brukerne, fikk de skyld både fra bnr. 14 og 13 som så mange av de andre plassene av Sæter hadde sin opprinnelse fra. Det var Gunerius Gulbrandsen fra [[Sætersæter midtre under Sæter nordre|Sætersæter midtre]] som kjøpte søndre i 1937. | ||