Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20): Forskjell mellom sideversjoner

| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]

| fylke = [[Forside:Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Forside:Hedmark|Hedmark]])

| type = [[Småbruk]] (tidligere [[seter|sæter]] og [[husmannsplass]])

|utskilt=1937|bilde=Sætersæter under Sæter nordre 1962.jpg|bildetekst=Sætersæter søndre til venstre. [[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)|Sætersæter nordre]] til høyre. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1962}}|altnavn=Søndre}}

{{thumb|Sætersæter søndre gnr. 56.20 Kongsvinger kart 2022.jpg|Sætersæter søndre og nordre på kart fra 2022. I øst ligger tidligere husmannsplass [[Mellem (Kongsvinger gnr. 56/21)|Mellom]]. Alternativt kart, se [[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)|Sætersæter nordre]]. [[Statens kartverk]].}}

'''[[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)|Sætersæter søndre]]''' er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Seter|sætervoll]] og senere [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]].  

Den første kjente brukeren her var Peder Eriksen (1757  – 1820) fra Åkre under Lystad på [[Brandval Finnskog]]. Han hadde i 1781 giftet seg med Berte Olsdatter (1760 – 1835) fra Leirrud i Vinger. Berte var søster av  Hans Olsen på [[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)|Sætersæter nordr]]<nowiki/>e. Alle Peder og Bertes åtte barn var født på Sætersæter søndre: Erik i 1782, Olia i 1785, Marte i 1788, Ole (1791 – 1794), Torsten (1794 – 1819), Berte (1796 – 1800), Eli i 1799 og Peder i 1802.

Da det i 1822 ble skiftet etter Peder Eriksen, ble hans rydnings- og bygningsarbeider på plassen verdsatt til 140 [[spesiedaler]] mens en sætervoll han hadde kjøpt og rettighetene i et kvernbruk ble taksert til 49 daler. Enka Berte Olsdatter og sønnen Erik Pedersen som var eldst av barna, fikk bruksretten til en halvpart hver. Dette ble en varig deling av plassen, og den delen som Erik Pedersen overtok, ble til [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)|Sætersæter midtre]].

Eli Pedersdatter, eldst av døtrene, giftet seg i 1828 med Peder Hansen Pentikäinen født 1803 i Eiksæteren under Botner i [[Brandval]]. De tok over etter hennes mor Berte og var her til etter 1840. Eli og Peder hadde barna Bertea født i 1828, Hans i 1833, Andrine i 1836 og Peder i 1840.

Omkring 1844 kom et ektepar fra Brandval hit, Johannes Johannessen (1815 – 1873) fra Mellem under Hokåsen og Anne Larsdatter (1816 – 1861) fra Pind under Nor. De kom flyttende hit med datteren Karen født i 1839 og sønnen Lars i 1842 og begge var født på Pind. Her på ”Sæthersætheren” fikk de Johannes i 1845, Marthea i 1849, Kristian i 1852, Arne i 1857 og Martin (1861 – 1862). På Sætersæter søndre har Johannes og Anne  ved folketellingen i 1865 1 ku og 4 sauer, har sådd ½ tønne [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 1½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] havre og satt 2 ½ tønne poteter.  

Sønnen Lars Johannessen overtok som  [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|husmann med jord]] etter faren. Han var i sitt første ekteskap gift med Johanne Johannesdatter født 1826 på Grobølsætra i Brandval. Ekteparet fikk sønnene John i 1863 og Andreas i 1867. Johanne og Lars hadde i 1875 1 ku, 1 kalv, 2 sauer, sådde 2 skjepper bygg, ½ tønne blandkorn 1½ tønne havre og satte 1½ tønne poteter.

Johanne døde i 1877 og Lars inngikk ekteskap to år senere med Martea Pedersdatter født 1850 i Høgberget under Grobøl. Paret fikk barna Berte Andrea i 1878, Johan Laurits i 1880, Marie i 1883 og Laura i 1887

I 1894 solgte eieren av [[Krokenga (Kongsvinger gnr. 56/2)|Krokengen]] en part som senere ble overdratt til eierne av Sæter, And. H. Kiær & Co. Den ble skyldsatt som bnr. 14. På denne parten lå Sætersæter søndre. Men plassene ble fortsatt eid i fellesskap av Sæter nordre og Krokengen.

Lars er fortsatt husmann på Søndre i 1900, og sammen med han og kona, Martea, bor hans sønn John, hennes sønn Petter født 1876 og deres felles sønn Johan Laurits.  

Lars Johannessen døde i 1905, og ved tellingen i 1910 er det nye brukere på Søndre, husmann og skogsarbeider Karstein Olsen født 1884 og kona Kaja Martinsdatter født 1879. Begge var fra Brandval, og i 1910 har de barna Trygve født i 1901, Ingrid i 1905, Martha i 1907 og Borghild i 1910.  

Ved folketellingen i 1920 er Gunerius Gulbrandsen født 1879 på Sætersæter midtre og hans familie på Søndre. Gunerius er gift med Amalie Gustavsdatter (1883 – 1942) fra Peksrud under [[Odals Værk]] i Sør-Odal og har to sønner, Godtfred og Morten Edemann født på Rismyr i moras hjemstedskommune. Her på Søndre losjerer også Karens mor, Anne Marie Johnsen født i 1857 samt to jord- og skogarbeidere i 30-åra, odølingene Karl Johnsrud og Johan G. Peksrud. Gunerius arbeider for skogselskapet And. H. Kiær & Co og har "Drift av husmannsplass" som bierverv.

Da Kiær i 1937 solgte Sætersæterplassene til brukerne, fikk de skyld fra både bnr. 14 og 13 som mange av de andre plassene under Sæter. Gunerius Gulbrandsen Sætersæter kjøpte Søndre, mens broren Aksel Gulbrandsen Sætersæter kjøpte [[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)|Nordre]] som samtidig ble slått sammen med [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)|Midtre]] hvor brødrene var født og oppvokst.

Brødrene Godtfred (1906 – 1990) og Morten Seterseter (1911 – 1994) overtok bruket etter farens død i 1946, men faren står fortsatt som eier i 1950:

|0 mark 12 øre

 

==Kilder og litteratur==

*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 465. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=468}}

{{artikkelkoord|60.24391|N|11.97963|Ø}}

{{bm}}