lokalhistoriewiki.no

Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20): Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20) (vis kilde)

Sideversjonen fra 3. mai 2024 kl. 08:46

857 byte lagt til ,  3 mai
Endret ingress.
(Lagt til FT 1920 + noen tilføyelser.)
(Endret ingress.)
 
(17 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 7: Linje 7:
| gnr = 56
| gnr = 56
| bnr = 14 og 20
| bnr = 14 og 20
| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
| type = [[Småbruk]] (tidligere [[seter|sæter]] og [[husmannsplass]])
|utskilt=1937|bilde=Sætersæter under Sæter nordre 1962.jpg|bildetekst=Sætersæter søndre til venstre. [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)|Sætersæter nordre/midtre]] til høyre. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1962}}|altnavn=Søndre}}
|utskilt=1937|bilde=Sætersæter under Sæter nordre 1962.jpg|bildetekst=Sætersæter søndre til venstre. [[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)|Sætersæter nordre]] til høyre. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1962}}|altnavn=Søndre}}


{{thumb|Sætersæter Kongsvinger kart 1919.jpg|Kartutsnittet viser beliggenheten til de 3 Sætersæterplassene. Trekantene ved Setersetra viser til henholdsvis [[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)|Sætersæter nordre]], [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)|Sætersæter midtre]] og Sætersæter søndre. I øst ligger husmannsplassen [[Mellem (Kongsvinger gnr. 56/21)|Mellem]]. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1919).}}
{{thumb|Sætersæter søndre gnr. 56.20 Kongsvinger kart 2022.jpg|Sætersæter søndre og nordre på kart fra 2022. I øst ligger tidligere husmannsplass [[Mellem (Kongsvinger gnr. 56/21)|Mellom]]. Alternativt kart, se [[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)|Sætersæter nordre]]. [[Statens kartverk]].}}


Opprinnelsen til [[Husmannsvesen|husmannplassen]] og senere småbruket '''[[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)|Sætersæter søndre]]''' i tidligere [[Vinger kommune]] var en sætervoll. Peder Eriksen Aakre (1747 – 1820) kjøpte vollen i 1804 av ingeniørkaptein Johan Fredrik Ramm på Sæter nordre og Arne Olsen på [[Krokengen under Sæter nordre|Krokengen]]. De eide den sammen, og Peder Eriksen betalte 4 riksdaler til hver for vollen.
'''[[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)|Sætersæter søndre]]''' er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Seter|sætervoll]] og senere [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]].  


I 1810 fikk sønnen Erik Pedersen til bruk og benyttelse fjerdeparten av plassen. Da det i 1822 ble skiftet etter Peder Eriksen, ble hans rydnings- og bygningsarbeid på plassen verdsatt til 140 [[spesiedaler]] og sætervollen han hadde kjøpt og rettighetene i et kvernbruk til 49 daler. Det var atskillig å trekke fra, men av bruksretten fikk enken Berte Olsdatter (1760 – 1835) og sønnen Erik som var eldst av deres åtte barn, en halvpart hver. Dette betydde en varig deling av plassen, og det som Erik Pedersen hadde fått tildelt, ble til [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)|Sætersæter midtre]].
Den første kjente brukeren her var Peder Eriksen (1757  – 1820) fra Åkre under Lystad på [[Brandval Finnskog]]. Han hadde i 1781 giftet seg med Berte Olsdatter (1760 – 1835) fra Leirrud i Vinger. Berte var søster av Hans Olsen på [[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)|Sætersæter nordr]]<nowiki/>e. Alle Peder og Bertes åtte barn var født på Sætersæter søndre: Erik i 1782, Olia i 1785, Marte i 1788, Ole (1791 – 1794), Torsten (1794 – 1819), Berte (1796 – 1800), Eli i 1799 og Peder i 1802.


Eli Pedersdatter født 1799, Berte og Peders sjuende barn, ble gift med Peder Hansen født i 1803 fra Eigsæter i [[Brandval]]. De tok over etter Berta og var her til etter 1840. Eli og Peder hadde barna Bertea født i 1828, Hans i 1833, Andrine i 1836 og Peder i 1840.
Da det i 1822 ble skiftet etter Peder Eriksen, ble hans rydnings- og bygningsarbeider på plassen verdsatt til 140 [[spesiedaler]] mens en sætervoll han hadde kjøpt og rettighetene i et kvernbruk ble taksert til 49 daler. Enka Berte Olsdatter og sønnen Erik Pedersen som var eldst av barna, fikk bruksretten til en halvpart hver. Dette ble en varig deling av plassen, og den delen som Erik Pedersen overtok, ble til [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)|Sætersæter midtre]].


Omkring 1844 kom Johannes Johannessen Pind (1804 – 1873) og Anne Larsdatter (1812 – 1869) til Sætersæter søndre, begge var fra Brandval. De flyttet hit med datteren Karen i 1839 og sønnen Lars 1842 og fikk fire barn til her på ”Sæthersætheren”: Johannes i 1845, Marthea i 1849, Kristian i 1852, Arne i 1857 og Martin (1861 – 1862).  
Eli Pedersdatter, eldst av døtrene, giftet seg i 1828 med Peder Hansen Pentikäinen født 1803 i Eiksæteren under Botner i [[Brandval]]. De tok over etter hennes mor Berte og var her til etter 1840. Eli og Peder hadde barna Bertea født i 1828, Hans i 1833, Andrine i 1836 og Peder i 1840.


I 1865 hadde de 1 ku og 4 sauer, sådd ½ tønne [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 1½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] havre og satt 2 ½ tønne poteter.
Omkring 1844 kom et ektepar fra Brandval hit, Johannes Johannessen (1815 – 1873) fra Mellem under Hokåsen og Anne Larsdatter (1816 – 1861) fra Pind under Nor. De kom flyttende hit med datteren Karen født i 1839 og sønnen Lars i 1842 og begge var født på Pind. Her på ”Sæthersætheren” fikk de Johannes i 1845, Marthea i 1849, Kristian i 1852, Arne i 1857 og Martin (1861 – 1862). På Sætersæter søndre har Johannes og Anne  ved folketellingen i 1865 1 ku og 4 sauer, har sådd ½ tønne [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 1½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] havre og satt 2 ½ tønne poteter.  


Sønnen Lars Johannessen overtok som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|husmann med jord]] etter faren. Han var i sitt første ekteskap gift med Johanne Johannesdatter (1826 – 1877) fra Grobølsæter i Brandval og som enkemann med Martea Pedersdatter født 1849 fra Høiberget i Brandval. Lars fikk sønnene John i 1863 og Andreas i 1867 med Johanne og Berte i 1878, Johan Laurits i 1880, Mari i 1883 og Laura i 1887 med Martea.  
Sønnen Lars Johannessen overtok som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|husmann med jord]] etter faren. Han var i sitt første ekteskap gift med Johanne Johannesdatter født 1826 på Grobølsætra i Brandval. Ekteparet fikk sønnene John i 1863 og Andreas i 1867. Johanne og Lars hadde i 1875 1 ku, 1 kalv, 2 sauer, sådde 2 skjepper bygg, ½ tønne blandkorn 1½ tønne havre og satte 1½ tønne poteter.


Johanne og Lars hadde i 1875 1 ku, 1 kalv, 2 sauer, sådde 2 skjepper bygg, ½ tønne blandkorn 1½ tønne havre og satte 1½ tønne poteter.
Johanne døde i 1877 og Lars inngikk ekteskap to år senere med Martea Pedersdatter født 1850 i Høgberget under Grobøl. Paret fikk barna Berte Andrea i 1878, Johan Laurits i 1880, Marie i 1883 og Laura i 1887


I 1894 solgte eieren av Krokengen en part som senere ble overdratt til eierne av Sæter, And. H. Kiær & Co. Den ble skyldsatt som bnr. 14. På denne parten lå Sætersæter søndre. Men plassene ble fortsatt eid i fellesskap av Sæter nordre og Krokengen.
I 1894 solgte eieren av [[Krokenga (Kongsvinger gnr. 56/2)|Krokengen]] en part som senere ble overdratt til eierne av Sæter, And. H. Kiær & Co. Den ble skyldsatt som bnr. 14. På denne parten lå Sætersæter søndre. Men plassene ble fortsatt eid i fellesskap av Sæter nordre og Krokengen.


Lars er fortsatt husmann på Søndre i 1900. Sammen med han bor kona, Martea, og hans sønn John, hennes sønn Petter født i 1876 og dere felles sønn Johan Laurits.  
Lars er fortsatt husmann på Søndre i 1900, og sammen med han og kona, Martea, bor hans sønn John, hennes sønn Petter født 1876 og deres felles sønn Johan Laurits.  


Lars Johannessen døde i 1905, og ved tellingen i 1910 er det nye brukere på Søndre, husmann og skogsarbeider Karstein Olsen født i 1884 og kona Kaja Martinsdatter født i 1879. Begge var fra Brandval, og i 1910 har de barna Trygve født i 1901, Ingrid i 1905, Martha i 1907 og Borghild i 1910.
Lars Johannessen døde i 1905, og ved tellingen i 1910 er det nye brukere på Søndre, husmann og skogsarbeider Karstein Olsen født 1884 og kona Kaja Martinsdatter født 1879. Begge var fra Brandval, og i 1910 har de barna Trygve født i 1901, Ingrid i 1905, Martha i 1907 og Borghild i 1910.  
 
Ved folketellingen i 1920 er Gunerius Gulbrandsen født i 1879 og hans familie på Sætersæter søndre. Gunerius er gift med  Amalie Risanger (1883 – 1942) fra Sør-Odal og har to sønner, Godtfred og Morten født i Sør-Odal. Her losjerer også Karens mor, Anne Marie Johnsen født i 1857 samt to jord- og skogarbeidere i 30-åra, odølingene Karl Johnsrud og Johan G. Peksrud. Gunerius arbeider for skogselskapet And. H. Kiær & Co og har "Drift av husmannsplass" som bierverv.  


Ved folketellingen i 1920 er Gunerius Gulbrandsen født 1879 på Sætersæter midtre og hans familie på Søndre. Gunerius er gift med  Amalie Gustavsdatter (1883 – 1942) fra Peksrud under [[Odals Værk]] i Sør-Odal og har to sønner, Godtfred og Morten Edemann født på Rismyr i moras hjemstedskommune. Her på Søndre losjerer også Karens mor, Anne Marie Johnsen født i 1857 samt to jord- og skogarbeidere i 30-åra, odølingene Karl Johnsrud og Johan G. Peksrud. Gunerius arbeider for skogselskapet And. H. Kiær & Co og har "Drift av husmannsplass" som bierverv.
{{thumb|Sætersæter søndre gnr. 56.20 Kongsvinger 2022.jpg|Sætersæter søndre. {{Byline|Per Tore Broen|2022}}}}
Da Kiær i 1937 solgte Sætersæterplassene til brukerne, fikk de skyld fra både bnr. 14 og 13 som mange av de andre plassene under Sæter. Gunerius Gulbrandsen Sætersæter kjøpte Søndre, mens broren Aksel Gulbrandsen Sætersæter kjøpte [[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)|Nordre]] som samtidig ble slått sammen med [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)|Midtre]] hvor brødrene var født og oppvokst.
Da Kiær i 1937 solgte Sætersæterplassene til brukerne, fikk de skyld fra både bnr. 14 og 13 som mange av de andre plassene under Sæter. Gunerius Gulbrandsen Sætersæter kjøpte Søndre, mens broren Aksel Gulbrandsen Sætersæter kjøpte [[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)|Nordre]] som samtidig ble slått sammen med [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)|Midtre]] hvor brødrene var født og oppvokst.


Linje 41: Linje 41:
|20
|20
|Sætersæter søndre
|Sætersæter søndre
| 0 mark 12 øre
|0 mark 12 øre
|Gunerius Sætersæter
|Gunerius Sætersæter
|}
|}
Godtfred var gift med Gunvor Solveig Berget (1919 – 1973) fra Brandval og hadde sønnen Arvid Gunnar Seterseter født i 1942.
Godtfred var gift med Gunvor Solveig Berget (1919 – 1973) fra Brandval og fikk sønnen Arvid Gunnar Seterseter i 1942.


==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==
Linje 56: Linje 56:
*{{Folketelling|pf01036405003117|Karstein Olsen, Sætersæteren (plads)|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01036405003117|Karstein Olsen, Sætersæteren (plads)|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01073714002120|Gunnerius Gulbrandsen, Sæter Sæter (husmannpl)|1920|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01073714002120|Gunnerius Gulbrandsen, Sæter Sæter (husmannpl)|1920|Vinger herred|}}
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360735 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, side 344.]
*Kartverket: [https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=15&lat=6682394.19&lon=332820.59&markerLat=6682394.191998836&markerLon=332820.5937334977&panel=searchOptionsPanel&sok=Setersetervegen&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Vinger]]
{{artikkelkoord|60.24391|N|11.97963|Ø}}
{{artikkelkoord|60.24391|N|11.97963|Ø}}
{{bm}}
{{bm}}
Per Tore Broen (Per tore)
Skribenter
21 221

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1715902...2375396»