Skribenter
18 597
redigeringer
→Bruk nr 2
| (47 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{innhold høyre}} | {{innhold høyre}} | ||
<onlyinclude>'''[[Søm (Fjære gnr 58)|Søm]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Fjære]] i [[Grimstad kommune]]. | <onlyinclude>'''[[Søm (Fjære gnr. 58)|Søm]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Fjære]] i [[Grimstad kommune]]. | ||
[[Fil:1850 utsnitt kart Søm og Espenes.jpg|thumb|right|400px|1850: Utsnitt av amtskart - Søm og Espenes i sentrum. Husene er neppe eksakt plassert og gjengitt.(Kilde:Kartverket)]] | |||
==Gårdsnavnet Søm== | ==Gårdsnavnet Søm== | ||
Navnegranskeren O. Rygh gir i "Norske Gaardnavne" informasjon om gårdsnavnet Søm: | Navnegranskeren [[Oluf Rygh|O. Rygh]] gir i "Norske Gaardnavne" informasjon om gårdsnavnet Søm: | ||
<blockquote> | |||
58. Søm. Udt. sømm. -- | |||
Sem 1593.1/4. | |||
Semb 1601. 1611. | |||
Sømb 1670. 1723. | |||
Navnet er vistnok opstaaet af Sæmr, oprindeligere Sæheimr, og ligesom Seim, Sem, Siem sms. af sær m., Sø, og -heimr. | |||
For Sem i Biri, som ogsaa udtales Sømm, er denne Oprindelse sikker (Bd. IV, 2 S. 6), derfor rimelig ogsaa her og i Randøsund (GN. 48). b.8, s.123 | |||
</blockquote> | |||
==Fornminner== | ==Fornminner== | ||
| Linje 21: | Linje 24: | ||
<blockquote> | <blockquote> | ||
"Ogsaa paa '''Sømslandet''' i Fjære ret overfor, sydvest for [[Jerkholmen]], er der en røis paa gaarden Haslas eiendom. Antagelig er det denne som menes i en beretning fra 1877, hvor det fortælles at i en stenrøis paa Haslanes, da den for 20—30 aar tilbake blev utgravet, traf man paa et litet kammer av opreiste heller, hvori fandtes nogen smaa «forsiringssaker» av bronce og en lerurne med brændte ben."<ref>Helge gjessing i "Arendal fra fortid til nutid : utgit ved byens 200-aars jubileum som kjøbstad 7. mai 1923</ref> | "Ogsaa paa '''Sømslandet''' i Fjære ret overfor, sydvest for [[Jerkholmen]], er der en røis paa gaarden Haslas eiendom. Antagelig er det denne som menes i en beretning fra 1877, hvor det fortælles at i en stenrøis paa Haslanes, da den for 20—30 aar tilbake blev utgravet, traf man paa et litet kammer av opreiste heller, hvori fandtes nogen smaa «forsiringssaker» av bronce og en lerurne med brændte ben."<ref>Helge gjessing i "Arendal fra fortid til nutid : utgit ved byens 200-aars jubileum som kjøbstad 7. mai 1923</ref> | ||
</blockquote> | |||
===Haslas oldtidsminner=== | |||
I 1964 ble det vurdert etablering av et større industrianlegg på Hasseltangen. I den anledning skrev fylkeskonservator [[Ulf Hamran]] denne artikkelen.<ref>Grimstad adressetidende 17/12/1964</ref> | |||
<blockquote> | |||
"På grunn av meldingene i avisene om et påtenkt industrianlegg på Haslatangen og utsagn om at oldtidsminner er i fare, har jeg foretatt en befaring av området. | |||
Det er tidligere registrert en bronsealders gravrøys av små rullesten på svaberget ytterst på Haslapynten. Den har antagelig opprinnelig vært like stor som de praktfulle røysene på [[Jerkholmen]], men er nå dessverre så desimert at det bare er bunnskiktet igjen av den. | |||
I tillegg til denne gravrøysen finnes det rester av 3—4 lignende i skogkanten rundt dr. Natvigs store jorde. Flere av disse røysene skal ha vært betydelig større for få år siden. Hvor utrolig det enn høres, skal folk ha hentet stein i lassevis fra disse bronsealderrøysene til bygg og hageanlegg. Det er altså ikke bare på Møre at slikt kan foregå uhindret! | |||
Fjære er kjent som et av arkeologiens klassiske områder på samme måte som steder i Øst og Vestfold: et arkeologisk særlig rikt og interessant distrikt. Jeg minner i denne forbindelse om at oldtidsminner av et hvert slag er fredet ved lov, enten de er registrert eller ikke. Gravrøyser, gravhauger og steinsetninger er de eneste vitnesbyrd | |||
om førkristen kultur og samfunnsordning vi har bevart, og de ligger som deler av landskapet. Ødelegges de ved uforstand eller likegyldighet er de tapt for alltid. | |||
Arkeologene går nå inn for gjennomført oppmerking av alle slike fortidsminner, så ingen skal kunne si at de «visste ikke». Fortidsminnet og fredningen av det vil også bli innført som tinglyst heftelse på vedkommende eiendom i panteregisteret. | |||
I tillegg til de omtalte røyser eller rester av røyser på Hasla finnes der to parallelle, nedgrodde, steingjerdelignende steinansamlinger. Dette kan tenkes å være rester etter en boplass, eller rettere sagt av et hus fra oldtiden. | |||
I selve det prosjekterte industriområdet har jeg ikke funnet sikre oldtidsminner. Universitetets Oldsakssamling er imidlertid budsendt, og vi håper at det mens værforholdene ennå gjør en nøyere undersøkelse mulig, blir sendt ned en arkeolog for å gjennomgå arealet. Hvis der skulle finnes noe av interesse, må det settes i gang arkeologisk utgravning våren 1965. | |||
Vi vet at den siste store bøkeskog på Sørlandet befant seg på Hasla i 1599, iflg. [[Peder Claussøn Friis]]. Ætlinger av denne gamle kjempeskogen ser vi omkring Søm pleiehjem, og bøkeskogen som dekket hele Hasla lever fremdeles sitt eget liv som en undertrykt bøkebestand i barskogen der ute. | |||
Dengang i bronsealderen (ca. 1500—400 i, Kr.) da Rullesteinsrøysene ble bygget som gravmæler over Søms høvdinger og mektige bønder, hadde Norge en varmeperiode, og bøkeskogen sto antagelig tett og stor over hele Hasla og store deler av Fjære. Skogsfolk sier at det i dag lar seg gjøre å gjenreise bøkeskogen på Hasla. Dén vil bli et | |||
«nytt» oldtidsminne i Fjære. | |||
'''Ulf Hamran''' | |||
</blockquote> | </blockquote> | ||
==Tidlig eierskap== | ==Tidlig eierskap== | ||
===1544=== | ===1544=== | ||
I 1544 fikk fogden i Nedenes, [[Christoffer | I 1544 fikk fogden i Nedenes, [[Christoffer Andersson Jomfruland]], eierskap til Vesøya og Søm i Fjære.<ref>Erling ruud: Tromøy kirke fra omkring 1100 til 1951</ref> Erling Ruud skriver: "Fogden i Nedenes, Christoffer Gundersen eide i sin tid Vestre Færvik. Etter et brev av 1544 hadde han makeskiftet med [[Talag Clemetsen]], som fikk Færvik og 44 lod sølv samt 10 alen (tøy?), mens fogden fikk Vesøya og Søm i Fjære." | ||
<ref>Ref også [[Per Reidar Bjørnerud Christiansen]] som omtaler denne slekten i Agder historielags årsskrift nr 70/1994.</ref> | |||
===1624=== | ===1624=== | ||
| Linje 35: | Linje 66: | ||
Kristen Jensen Hellenes, nevnt 1599-1645, er omtalt i Terje Sødals "Høvåg gårds og slektshistorie" bimnd 3, side 204. Der omtaler Sødal prosesser rundt Vessøya og den underliggende ødegården Søm. Han viser også til "Oddernes bygdebok" (Rudjord 1968) og en artikkel av Per Reidar B. Christiansen i Årsskrift for Agder historielag 1994. | Kristen Jensen Hellenes, nevnt 1599-1645, er omtalt i Terje Sødals "Høvåg gårds og slektshistorie" bimnd 3, side 204. Der omtaler Sødal prosesser rundt Vessøya og den underliggende ødegården Søm. Han viser også til "Oddernes bygdebok" (Rudjord 1968) og en artikkel av Per Reidar B. Christiansen i Årsskrift for Agder historielag 1994. | ||
[[Kåre Rudjord]] skriver i [[Oddernes bygdebok]] bind 1, 1968 under gården [[Møvik]]: | |||
<blockquote> | |||
"Simon Sigurdsen kjøpte 1511 en tredjedel i Møvik av Ingvar Stigandsen. Kjøpebrevet ble satt opp på Eftevåg i Randesund, og disse lagrettemennene i Midsyssel beseglet brevet: Tjodolf Gudlaugsen, Tarald Osmundsen og Bernt Hansen (D.N. XIII s. 148). Simon var stamfar til de gamle både på Møvik og Brøvik. Ommund Simonsen fikk Møvik og Syvert Simonsen fikk Brøvik. Disse to hadde byttet bort '''Vessøya og Søm i Fjære''' til Kristoffer Andersen Jomfruland mot Vestre Færvik på Tromøy. Men da arvingene deres mistet Færvik, ville de ha Vessøya og Søm tilbake (1593 og 1599, se NHd.D. Lr. V s. 282). Torgier Ommundsen g.m. Karin Svendsdtr. døde trulig uten livsarvinger, og odelen i Møvik gikk over til søstra Sigrid Ommundsdtr. g.m. Peder Ivarsen." | |||
</blockquote> | |||
===1647=== | ===1647=== | ||
| Linje 59: | Linje 95: | ||
I skattemanntallet for 1647 møter vi en av de tidligste kjente brukerne av Søm, Thomas. '''Thomas Søm''' er både eier og bruker gården, som da er taksert til én hud. Søm er kategorisert som "halv gård" i 1647. | I skattemanntallet for 1647 møter vi en av de tidligste kjente brukerne av Søm, Thomas. '''Thomas Søm''' er både eier og bruker gården, som da er taksert til én hud. Søm er kategorisert som "halv gård" i 1647. | ||
<blockquote> | |||
"Sømb 1 hud | |||
Thomis Sømb eiger och bruger samme 1 hud." | Thomis Sømb eiger och bruger samme 1 hud." | ||
</blockquote> | |||
'''Thommes Søm''' er 70 år i 1665, og må da være født omkring 1595. Han er bruker av 8 kalveskinn i Søm i 1665. | '''Thommes Søm''' er 70 år i 1665, og må da være født omkring 1595. Han er bruker av 8 kalveskinn i Søm i 1665. | ||
I 1668 heter en av brukerne på Søm '''Anne Thomesdatter''', og hun kan ha vært datter av Thommes søm. | I 1668 heter en av brukerne på Søm '''Anne Thomesdatter''', og hun kan ha vært datter av Thommes søm. | ||
| Linje 76: | Linje 114: | ||
*'''Michel i Haslen''' er - i 1668 - husmann på Hasla. | *'''Michel i Haslen''' er - i 1668 - husmann på Hasla. | ||
'''Gunder Jørgensen Søm''' født - i følge kortarkiv på AA-arkivet - ca 1675. Han døde før sitt siste barns dåpt i 1744. Gunder var gift med Berte Christensdatter. Det er skifte etter Gunder 17/3 og 9/7 1744, ref. Nedenes skifteprotokoll 1744-49 f 86. Ved skiftet i 1744 var boets brutto 690 rd, netto 657 rd. Gunder eide 1 hud i Søm, og den ble verdatt til 600 rd. Berthe dør 14/10 1780, og skiftet er ført inn i Nedenes skifteprotokoll 25 fol 86. Hun hadde 6 ksk i Sømb. Boets inntekt er 357-3-18 og utgift 23-0-6. | '''1696''': I pantebok nr 1 f42 finner vi opplysninger om folk på Søm. '''Else Bertelsdatter''' gir seg i follog til søstermannen '''Thomas Sigvordsen''' som er gift med hennes søster, '''Dorthe Bertelsdatter'''. Thomas og Dorthe skal ha ansvar for Else livet ut. For dette får de hennes farsarv i gården Søm, 3 1/3 kalsveskinn. | ||
'''Gunder Jørgensen Søm''' født - i følge kortarkiv på AA-arkivet - ca 1675. Han døde før sitt siste barns dåpt i 1744. Gunder var gift med '''Berte Christensdatter'''. Det er skifte etter Gunder 17/3 og 9/7 1744, ref. Nedenes skifteprotokoll 1744-49 f 86. Ved skiftet i 1744 var boets brutto 690 rd, netto 657 rd. Gunder eide 1 hud i Søm, og den ble verdatt til 600 rd. Berthe dør 14/10 1780, og skiftet er ført inn i Nedenes skifteprotokoll 25 fol 86. Hun hadde 6 ksk i Sømb. Boets inntekt er 357-3-18 og utgift 23-0-6. | |||
29/11/1774 selger Berthe Christensdatter, enke etter Gunder Jørgensen 6 skinn [tallet er uklart...] til sin sønn Kristen Gundersøn for 290 sd. | |||
Gunder og Berte fikk: | Gunder og Berte fikk: | ||
* Torsten Gundersen Søm var 17 år i 1744 og må da være født omkring 1727. | |||
* Thomas Gundersen Søm (Omtalt ved gårdshandel 1776 som bror til Christen Gundersøn). Thomas er 11 år i 1744, og må da være født omkring 1733. Til Espenes. | |||
* Berte Gundersdatter Søm f ca 1729. Konfirmert 1747. Berte er ikke (!) nevnt i avskrift av skifte etter Gunder Jørgensen i 1744. Dette kan indikere feil i avskirft eller feil ved plassering av Berte i denne familien. | |||
* Dorte Gundersdatter Søm døpt 2. Trin. 1730 i Øyestad kirke. Dorte er 13 1/2 år i 1744, ved skifte etter faren. Dorte ble gift med Jon Andersøn Grefstad. | |||
* Jørgen Gundersen Søm f ca 1731, død 5/12/1774. Jørgen ble gift 1767 i Øyestad kirke med Else Olsdatter. Else olsdatter giftet seg for andre gang med Jens Terjesen Bjønnum. Jørgen er ikke nevnt i avskrift av skifte etter Gunder Jørgensen i 1744. | |||
* Ellen Gundersdatter Søm døpt 1732 i Fjære kirke. Ikke nevnt ved skifte 1744. | |||
* Kerstin Gundersdatter Søm døpt 1. søndag i faste 1733. Ikke nevnt ved skifte 1744. | |||
* Christen Gundersen Søm døpt 4. søndag e. Paaske 1735. Christen er 8 3/4 år når faren dør omkring 1744. Død 1780, omtrent samtidig med moren. Gift med Ellen Ommundsdatter Væshøy (Vessøy?). Se nedenfor. | |||
* Peder Gundersen Søm f 1737. Han er 7 år ved farens skifte i 1744. Bosatt på Natvig i 1780. | |||
29. november 1774 selger enken Birthe Christensdatter xxxx til sin sønn Kristen Gundersøn. | 29. november 1774 selger enken Birthe Christensdatter xxxx til sin sønn Kristen Gundersøn. | ||
8/6/1776 Avtale mellom brødrene Thomas og Christen Gundersønner ..... | |||
'''Christen Gundersen Søm''' var født 1735 og døde i 1780. Han var gift 9/11 1766 i Øyestad kirke med Ellen Ommundsdatter Vessøy. Christen og Ellen måtte ha kongebrev for å gifte seg. Ellen døde 7/4 1799. | '''Christen Gundersen Søm''' var født 1735 og døde i 1780. Han var gift 9/11 1766 i Øyestad kirke med Ellen Ommundsdatter Vessøy. Christen og Ellen måtte ha kongebrev for å gifte seg. Ellen døde 7/4 1799. | ||
| Linje 153: | Linje 197: | ||
* Barbra Nilsdatter, 5 år i 1773, og da født omkring 1768. | * Barbra Nilsdatter, 5 år i 1773, og da født omkring 1768. | ||
* Anders Nielsen, 2 år i 1773, og da født omkring 1771. | * Anders Nielsen, 2 år i 1773, og da født omkring 1771. | ||
==Søm 1801 (folketelling)== | |||
{| | |||
|- | |||
|- | |||
|'''Ole '''||'''Tomesen '''|| Huusbonde || 27 ||Begge i 1ste ægteskab ||Gaardbruger og enroull. matros | |||
|- | |||
|Helje ||Olsdtr ||Hans kone ||25 ||Begge i 1ste ægteskab | |||
|- | |||
|Ingebor ||Olsdtr ||Deres datter ||2 ||Ugift | |||
|- | |||
|'''Gunder '''||'''Christensen ''' ||Huusbonde ||34 ||Begge i 1ste ægteskab ||Gaardbruger | |||
|- | |||
|Anne Kirstine ||Pedersdtr ||Hans kone ||35 ||Begge i 1ste ægteskab | |||
|- | |||
|Christen ||Gundersen ||Deres børn ||8 ||Ugift | |||
|- | |||
|Peder ||Gundersen ||Deres børn ||6 | |||
|- | |||
|Gunild ||Gundersdtr ||Deres børn ||3 | |||
|- | |||
|Magnild ||Olsdtr ||Tienestepige ||20 | |||
|- | |||
|'''Catrine '''||'''Jansdtr ''' ||Huus kone ||55 ||Enke 1ste gang ||Bruger jordløs plads og nærer sig vid arbeid | |||
|- | |||
|Trine ||Nilsdtr ||Hendes datter ||13 ||Ugift | |||
|- | |||
|'''Anne '''||'''Olsdtr ''' ||Huus kone ||45 ||Enke 3de gang ||Bruger jordløs plads, og holder giestgiverie | |||
|- | |||
|Kirsten Marie ||Abrahamsdtr ||Hendes børn ||17 ||Ugift | |||
|- | |||
|Ole ||Abrahamsen ||Hendes børn ||13 | |||
|- | |||
|Abraham ||Abrahamsen ||Hendes børn ||11 | |||
|- | |||
|Elling ||Pedersen ||Hendes børn ||6 | |||
|- | |||
|Jørgen ||Jørgensen Æspenæs ||Logerende ||25 | |||
|} | |||
==Bruk nr 1== | ==Bruk nr 1== | ||
| Linje 176: | Linje 260: | ||
I 1914 overlater Gunder og Gusta bruket til sin sønn, '''Karl Johan Kristensen'''. | I 1914 overlater Gunder og Gusta bruket til sin sønn, '''Karl Johan Kristensen'''. | ||
'''Arendal seilforening''' får fra 1912 leie '''Indre Terneholmen''' for en periode på 99 år. Denne holmen tilhører da '''Fjære kommune''' med gnr 58:2 og '''Gunder Christensen''' på gnr 58.1.<ref>SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Ga/L0019: Panteregister nr. 14a, 1804-1957, s. 130 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080430330163</ref> | '''Arendal seilforening''' får fra 1912 leie '''Indre Terneholmen''' for en periode på 99 år. Denne holmen tilhører da '''Fjære kommune''' med gnr 58:2 og '''Gunder Christensen''' på gnr 58.1.<ref>SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Ga/L0019: Panteregister nr. 14a, 1804-1957, s. 130 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080430330163</ref> Se [[Seilerhytta i Sømskilen]]. | ||
I 1935 selger Arendal seilforening hytta på leiet grunn til '''H. A. Wettergreen'''.<ref>SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Ga/L0019: Panteregister nr. 14a, 1804-1957, s. 131 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080430330164 </ref> | I 1935 selger Arendal seilforening hytta på leiet grunn til '''H. A. Wettergreen'''.<ref>SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Ga/L0019: Panteregister nr. 14a, 1804-1957, s. 131 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080430330164 </ref> | ||
| Linje 185: | Linje 269: | ||
==Bruk nr 2== | ==Bruk nr 2== | ||
I matrikkelen av 1838 finner vi '''Ole Thomassen''' som oppsitter på det første av to bruk på Søm. Det omtales med nyt matrikkelnummer 140, gammelt 368. Oles bruk har løpenummer 385. Gammel landskyld er 6 kalveskinn, mens den nye er 2 skylddaler, 1 ort og 21 skilling. | I matrikkelen av 1838 finner vi '''[[Ole Thomassen Søm|Ole Thomassen]]''' som oppsitter på det første av to bruk på Søm. Det omtales med nyt matrikkelnummer 140, gammelt 368. Oles bruk har løpenummer 385. Gammel landskyld er 6 kalveskinn, mens den nye er 2 skylddaler, 1 ort og 21 skilling. | ||
'''Fjære kommune''' bruker en eiendom skyldsatt til 5.99 i 1906.<ref>Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den ... i ... amt : Nedenes Amt</ref> | '''Fjære kommune''' bruker en eiendom skyldsatt til 5.99 i 1906.<ref>Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den ... i ... amt : Nedenes Amt</ref> | ||
| Linje 194: | Linje 278: | ||
'''Abraham Andersen Falck''' og kona '''Anne Olsdatter''' bor på Hasla i 1786.<ref>Manntallsprotokoll Fjære, Øyestad og Froland 1786</ref> I 1786 har Søm matrikkelnummere 368 i manntallet. | '''Abraham Andersen Falck''' og kona '''Anne Olsdatter''' bor på Hasla i 1786.<ref>Manntallsprotokoll Fjære, Øyestad og Froland 1786</ref> I 1786 har Søm matrikkelnummere 368 i manntallet. | ||
Petra og Ambrosio | '''Petra M. Brager''' og '''Ambrosio Brager''' bor på Hasla i 1865. Hun er 29 år og født på Østre Toten, han er 32 år og født i Lenvig i Senja, som sønn av [[Peter Munch Brager]]. Han er cand theol og på den tiden privatlærer.<ref>http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038164004309</ref> | ||
*'''Maria Brager''', født 1862 i Grimstad | |||
*'''Peter | I 1891 er Ambrosio gift med '''Gundine Emilie Brager''', født i 1855 i [[Dypvåg]]. | ||
Petra og Ambrosio fikk: | |||
*'''Maria Brager''', født 1862 i Grimstad. Hun ble lærer ved Lillesand kommunale høyere folkeskole. Hun døde i 1922. | |||
*'''Peter Munch Brager''', født 1864 i Fjære. Han var overrettssakfører i [[Kristiania]]. Død 1907. | |||
*'''Karen Brager''', født 1867 i [[Fjære]]. | |||
*'''Georg Brager''', født 14869 i [[Fjære]]. | |||
*'''Minna Ambrosia Brager''', født 1870 i [[Åseral]]. Hun ble gift med nn Larsen. | |||
*'''Elise Ovidia Brager''', født 1871 i [[Åseral]]. Hun ble gift med nn Larsen. | |||
*'''Johannes Brager''', født 1873 i [[Åseral]]. | |||
*'''Karl Brager''', født 1875 i [[Skånevik]]. | |||
*'''Fanny Helene Tomosine Brager''', født 1876 i [[Skånevik]]. | |||
I 1865 er Lena Juelsrud, 55 år gammel fra Christiania, på besøk hos familien. Maria Olsdatter, 26 år gammel og født i Fjære, og Nikoline Nielsdatter, 24 år og født i Øyestad, er tjenestepiker på Hasla. | I 1865 er Lena Juelsrud, 55 år gammel fra Christiania, på besøk hos familien. Maria Olsdatter, 26 år gammel og født i Fjære, og Nikoline Nielsdatter, 24 år og født i Øyestad, er tjenestepiker på Hasla. | ||
I 1875 bor familien i [[Skånevik]] - [[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052265003605]]. | |||
I 1891 finner vi familien i [[Kvinesdal]] - [https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052907003306]. | |||
===Falcks bruk (løpenummer 381b, 384d, 385b) / gnr 58:3=== | ===Falcks bruk (løpenummer 381b, 384d, 385b) / gnr 58:3=== | ||
| Linje 259: | Linje 357: | ||
*Josefine amalie Karlsdatter, født 1871 i Fjære. | *Josefine amalie Karlsdatter, født 1871 i Fjære. | ||
*Karl Lovius Karlsen, født 1873 i Fjære. | *Karl Lovius Karlsen, født 1873 i Fjære. | ||
'''Terje Tojussen''' nevnes som eier av løpenummer 385 D i 1884. Bruket var skyldsatt til 1 ort 19 skilling. Det varles auksjon over bruket i 1884.<ref>Norsk kunngj.t. 23/8/1884</ref> | |||
===Pedersens bruk (57:13)=== | ===Pedersens bruk (57:13)=== | ||
| Linje 275: | Linje 375: | ||
===Andre på Hasla=== | ===Andre på Hasla=== | ||
'''Peder Christian Larsen''' var styrmann og bodde på Hasla. I februar 1845 var han nylig død, og sorenskriver Preus annonserer etter hans arvinger. Det nevnes da at hans foreldre, Laurs Mortensen og hustru fra gården Vestergaard ved Farup i Nørrejylland, ennå skal være i live.<ref>Den Norske Rigstidende 20/2/1845</ref> | |||
I 1873 feirer '''Elling Pedersen Hasla''' og hustru '''Gunild Gundersdatter''' gullbryllup. Nedenæs amtstidende kan fortelle at paret har åtte levende barn og 15 barnebarn. Fem barn døde som små.<ref>Nedenæs amtstidende 27/12/1873</ref> | I 1873 feirer '''Elling Pedersen Hasla''' og hustru '''Gunild Gundersdatter''' gullbryllup. Nedenæs amtstidende kan fortelle at paret har åtte levende barn og 15 barnebarn. Fem barn døde som små.<ref>Nedenæs amtstidende 27/12/1873</ref> | ||
I juli 1884 sjøsettes et nytt skip på Fevik. Det har en drektighet av 800 tonn og tilhører '''Brødrene Falch i Hasla'''.<ref>Stavanger Amtstidende og Adresseavis 21/7/1884</ref> | I juli 1884 sjøsettes et nytt skip på Fevik. Det har en drektighet av 800 tonn og tilhører '''Brødrene Falch i Hasla'''.<ref>Stavanger Amtstidende og Adresseavis 21/7/1884</ref> | ||
I 1893 annonseres Hasla til salgs. Vi legger merke til hvor viktig det var å kunne fø to kyr, beitemuligheter og en god havn. | |||
<blockquote> | |||
"'''Gaarden Hasla i Fjære tilsalgs.''' | |||
''Jakob Andersens Brug af Hasla hvorpaa kan fødes 2 Kjør, og hvortil hører tilstrækkelig Bugang, samt en god, bekvem Baadhavn, er med Huse, alt i god stand billig tilsalgs ved Selmer Olsen, Arendal.''"<ref>GAT 15/3/1893</ref> | |||
</blockquote> | |||
'''Sommerophold 1901''': I annonse i Aftenposten tilbys sommerleie av hus på Hasla i 1901. Eiendommen beskrives slik i Aftenposten: "Hasla en herskabelig bolig i nærheden af Arendal, lige ved sjøen, og omringet af naal og bøgeskov, fuldt møbleret, er grundet anden bestemmelse tilleie for sommeren. Letvindt dampskibsforbindelse med Arendal. Skibsrheder Mads Henrik Smith, Arendal anviser."<ref>Aftenposten 8/3/1901</ref> | '''Sommerophold 1901''': I annonse i Aftenposten tilbys sommerleie av hus på Hasla i 1901. Eiendommen beskrives slik i Aftenposten: "Hasla en herskabelig bolig i nærheden af Arendal, lige ved sjøen, og omringet af naal og bøgeskov, fuldt møbleret, er grundet anden bestemmelse tilleie for sommeren. Letvindt dampskibsforbindelse med Arendal. Skibsrheder Mads Henrik Smith, Arendal anviser."<ref>Aftenposten 8/3/1901</ref> | ||
| Linje 339: | Linje 448: | ||
*Se [[Fjære fattiggaard, Søm]] | *Se [[Fjære fattiggaard, Søm]] | ||
*Se [[Jøl Baardsen Lunden]] | *Se [[Jøl Baardsen Lunden]] | ||
*Se [[Fjord plast]] | |||
*Se [[Harald Thaulow]] | |||
===Andre hendelser i området=== | ===Andre hendelser i området=== | ||
| Linje 357: | Linje 468: | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Fjære]] | [[Kategori:Fjære]] | ||
{{bm}} | |||