95
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}}'''[[Søndre Loholt (Strinda)|Loholt Søndre]]''' er gnr. 47 br.nr. 2 i [[Strinda kommune|Strinda]], [[Trondheim]]. Navnet er trolig sammensatt av elvenavnet Loa og skogholt. Haugen, Kåret og Rundhaugen ([[Steinhaugen]]) var husmannsplasser som hørte til gården. Steinhaugen ble fradelt 1898 og er i dag boligområde. [[Loholt Nordre (Strinda)|Nordre Loholt]], gnr. 47 br.nr.1 er den eldste gården. Loholt hadde noe felles historie med nabogården [[Dragvoll (Strinda)]], som i 1683 da [[Kaspar Wiedthagen]] slo sammen Dragvoll og et av brukene på Loholt. Loholt var krongods og delt i to bruk rundt 1661. Loholt Søndre var i privat eie i 1683, og enken etter [[Vincent Friis]] på [[Tyholt (Strinda)]] var eier i 1722. Rådmann [[Hans Hornemann (1688–1764)]] i Trondheim eide den 1727-1737. Vår Frue kirke var eier 1788-1846, og gården ble bygslet bort til [[Ole Eriksen Vasskleiven]] og senere hans sønner i 1814. Loholt Søndre ble overtatt av John Fredriksen 1846, og så kjøpt av | {{under arbeid}}'''[[Søndre Loholt (Strinda)|Loholt Søndre]]''' er gnr. 47 br.nr. 2 i [[Strinda kommune|Strinda]], [[Trondheim]]. Navnet er trolig sammensatt av elvenavnet Loa og skogholt. Haugen, Kåret og Rundhaugen ([[Steinhaugen]]) var husmannsplasser som hørte til gården. Steinhaugen ble fradelt 1898 og er i dag boligområde. [[Loholt Nordre (Strinda)|Nordre Loholt]], gnr. 47 br.nr.1 er den eldste gården. Loholt hadde noe felles historie med nabogården [[Dragvoll (Strinda)]], som i 1683 da [[Kaspar Wiedthagen]] slo sammen Dragvoll og et av brukene på Loholt. Loholt var krongods og delt i to bruk rundt 1661. Loholt Søndre var i privat eie i 1683, og enken etter [[Vincent Friis]] på [[Tyholt (Strinda)]] var eier i 1722. Rådmann [[Hans Hornemann (1688–1764)]] i Trondheim eide den 1727-1737. Vår Frue kirke var eier 1788-1846, og gården ble bygslet bort til [[Ole Eriksen Vasskleiven]] og senere hans sønner i 1814. Loholt Søndre ble overtatt av John Fredriksen 1846, og så kjøpt av Mathias Mathiesen i 1848. I 1853 ble det satt opp nye hus som ble flyttet fra [[Berg Øvre (Strinda)]]. I 1866 ble det utarbeidet en matrikkel over gårdene på Strinda, og der beskrives gården som veldyrket og lettbrukt. Det ble dyrket bygg, havre, poteter og turnips, og den hadde 2 hester, 8 kyr og 3 sauer. Mathiesen solgte gården 1870, og den har vært i samme slekts eie siden 1909. I 1965 ble det solgt jorder til det fremtidige [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet|universitetsbygget]]. Lokalhistorikeren [[Henrik Mathiesen]] (1827-1927) var sønnen til [[Iver Mathiesen|Mathias Mathiesen]] (1815-1872), og vokste opp på Loholt Søndre. | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
* Løchen, Sølvi. Henrik Mathiesen. Familien Mathiesen på Loholt Søndre. Barndom på Strinda. S.65-82. I: [[Strinda den gang da]]. Årbok for Strinda historielag 2017. Trondheim 2017. | * Løchen, Sølvi. Henrik Mathiesen. Familien Mathiesen på Loholt Søndre. Barndom på Strinda. S.65-82. I: [[Strinda den gang da]]. Årbok for Strinda historielag 2017. Trondheim 2017. | ||
* Strinda bygdebok: med illustrasjoner og kart. B.1. Utgitt ved Strinda bygdebokkomite. Trondheim 1939. | * Strinda bygdebok: med illustrasjoner og kart. B.1. Utgitt ved Strinda bygdebokkomite. Trondheim 1939. |
redigeringer