Sønju (Øvre Eiker): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(infobokser) |
(→Navnet) |
||
Linje 18: | Linje 18: | ||
=Navnet= | |||
Navnet uttales sø2nju og har blitt skrevet Sønniu, Sinyulff (1578), Synuff (1593), Sønnie (1621, 1626 og 1661) og Synie (1723). | |||
<br /><br /> | |||
[[Oluf Rygh]] antar at gården har navn etter elva '''Syn''', som han mener er et eldre navn på [[Smedselva]]. Genetivsformen blir da Synjar. Det siste leddet kan være -holf (hvelving, rundaktig høyde) eller -efja (evje). Rygh mener at det siste passer best med stedsforholdene. Det er vanskelig å forstå, i og med at Sønju nettopp ligger på en stor og avrundet høyde. Det mest sannsynlige er vel derfor at den opprinnelige formen er '''Synjarholf''', og at betydningen dermed blir «gården som ligger på en høyde ved elva Syn».<ref>Rygh, Norske Gaardsnavne, bind 5. s.285 - se [http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS94457@21526=on Dokumentasjonsprosjektet]</ref> | |||
==Fra matrikler og panteregister== | ==Fra matrikler og panteregister== |
Sideversjonen fra 16. jan. 2011 kl. 22:48
Navnet uttales sø2nju og har blitt skrevet Sønniu, Sinyulff (1578), Synuff (1593), Sønnie (1621, 1626 og 1661) og Synie (1723).
Oluf Rygh antar at gården har navn etter elva Syn, som han mener er et eldre navn på Smedselva. Genetivsformen blir da Synjar. Det siste leddet kan være -holf (hvelving, rundaktig høyde) eller -efja (evje). Rygh mener at det siste passer best med stedsforholdene. Det er vanskelig å forstå, i og med at Sønju nettopp ligger på en stor og avrundet høyde. Det mest sannsynlige er vel derfor at den opprinnelige formen er Synjarholf, og at betydningen dermed blir «gården som ligger på en høyde ved elva Syn».[1]
Fra matrikler og panteregister
Matrikkel 1647 | xxxxgård med landskyld x lispund eller x riksdaler |
Gammel matrikkel | MN xxx med skyld xx lispund |
Matrikkel 1838 | MN xx med skyld x riksdaler x skilling |
Matrikkel 1887 | Gnr.xxx med skyld xx mark xx øre |
Areal og antall bruk 2009 |
Historie
Kilder
- ↑ Rygh, Norske Gaardsnavne, bind 5. s.285 - se Dokumentasjonsprosjektet