276 462
redigeringer
Sønju (Øvre Eiker): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
Robot: Legger til {{bm}}
mIngen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
=Navnet= | =Navnet= | ||
Navnet uttales sø2nju og har blitt skrevet Styfning (1409), Sønniu, Sinyulff (1578), Synuff (1593), Sønnie (1621, 1626 og 1661) og Synie (1723). | Navnet uttales sø2nju og har blitt skrevet Styfning (1409), Sønniu, Sinyulff (1578), Synuff (1593), Sønnie (1621, 1626 og 1661) og Synie (1723). | ||
[[Oluf Rygh]] antar at gården har navn etter elva '''''Syn''''', som han mener er et eldre navn på [[Smedselva (Bingen)|Smedselva]]. Genetivsformen blir da Synjar. Det siste leddet kan være -holf (hvelving, rundaktig høyde) eller -efja (evje). Rygh mener at det siste passer best med stedsforholdene. Det er vanskelig å forstå, i og med at Sønju nettopp ligger på en stor og avrundet høyde. Det mest sannsynlige er vel derfor at den opprinnelige formen er '''''Synjarholf''''', og at betydningen dermed blir «gården som ligger på en høyde ved elva Syn».<ref>Rygh, Norske Gaardsnavne, bind 5. s.285 - se [http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS94457@21526=on Dokumentasjonsprosjektet]</ref> | [[Oluf Rygh]] antar at gården har navn etter elva '''''Syn''''', som han mener er et eldre navn på [[Smedselva (Bingen)|Smedselva]]. Genetivsformen blir da Synjar. Det siste leddet kan være -holf (hvelving, rundaktig høyde) eller -efja (evje). Rygh mener at det siste passer best med stedsforholdene. Det er vanskelig å forstå, i og med at Sønju nettopp ligger på en stor og avrundet høyde. Det mest sannsynlige er vel derfor at den opprinnelige formen er '''''Synjarholf''''', og at betydningen dermed blir «gården som ligger på en høyde ved elva Syn».<ref>Rygh, Norske Gaardsnavne, bind 5. s.285 - se [http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS94457@21526=on Dokumentasjonsprosjektet]</ref> | ||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
En annen mulig forklaring er at navnet kan komme av '''''hor''''' (mellom-høgtysk) som betyr bl.a. sølet grunn. Det kan også komme av det gamle norske ordet | En annen mulig forklaring er at navnet kan komme av '''''hor''''' (mellom-høgtysk) som betyr bl.a. sølet grunn. Det kan også komme av det gamle norske ordet | ||
'''''horr''''', som betegner steingrunn (kanskje det | '''''horr''''', som betegner steingrunn (kanskje det henspiller på den bratte og steinete åsen rett bak gårdene?). Også «høg» er lansert som mulig betydning av gårdsnavnet. | ||
=Beliggenhet og topografi= | =Beliggenhet og topografi= | ||
| Linje 43: | Linje 43: | ||
De bebodde og dyrkbare områdene ligger i lavlandet i øst, langs [[Smedselva (Bingen)|Smedselva]] og [[Bingselva]]. Utmarka omfatter den nordligste delen av [[Holtefjell]]. Bebyggelsen består av spredte gårdsbruk og en del eneboliger. [[Bingen kapell]] og den nedlagte grendeskolen [[Sønju skole]] ligger på Sønjus grunn, og det ble drevet landhandel her i mellomkrigstida. Flere av gårdene har dessuten hatt sagbruk. | De bebodde og dyrkbare områdene ligger i lavlandet i øst, langs [[Smedselva (Bingen)|Smedselva]] og [[Bingselva]]. Utmarka omfatter den nordligste delen av [[Holtefjell]]. Bebyggelsen består av spredte gårdsbruk og en del eneboliger. [[Bingen kapell]] og den nedlagte grendeskolen [[Sønju skole]] ligger på Sønjus grunn, og det ble drevet landhandel her i mellomkrigstida. Flere av gårdene har dessuten hatt sagbruk. | ||
=Historie= | =Historie= | ||
| Linje 52: | Linje 52: | ||
Fra år 1800 og fram til i dag har omfanget av denne oppsplittingen økt ved at en rekke småbruk, skogseiendommer og boligtomter ble skilt ut. Her finnes historikken i utdypende artikler om hver enkelt eiendom. | Fra år 1800 og fram til i dag har omfanget av denne oppsplittingen økt ved at en rekke småbruk, skogseiendommer og boligtomter ble skilt ut. Her finnes historikken i utdypende artikler om hver enkelt eiendom. | ||
==Opprinnelse og eldste historie (fram til 1686)== | ==Opprinnelse og eldste historie (fram til 1686)== | ||
Fram til 1686, som var året da hele gården sist var samlet under én oppsitter, finnes det bare spredte opplysninger om hvem som var eiere og brukere av gården. Sønju var i høymiddelalderen tre selvstendige gårder, men ble i seinmiddelalderen samlet i ett bruk. | Fram til 1686, som var året da hele gården sist var samlet under én oppsitter, finnes det bare spredte opplysninger om hvem som var eiere og brukere av gården. Sønju var i høymiddelalderen tre selvstendige gårder, men ble i seinmiddelalderen samlet i ett bruk. | ||
===Arkeologiske funn og kulturminner=== | ===Arkeologiske funn og kulturminner=== | ||
Både størrelsen og beliggenheten gjør det sannsynlig at Sønju er en svært gammel gård, til tross for at den ligger i utkanten av bygda. Arkeologiske funn både på Sønju og nabogårdene tyder på at det var fast bosetning i dette området alt ved overgangen mellom eldre og yngre jernalder, altså omkring år 4-600 e.Kr. | Både størrelsen og beliggenheten gjør det sannsynlig at Sønju er en svært gammel gård, til tross for at den ligger i utkanten av bygda. Arkeologiske funn både på Sønju og nabogårdene tyder på at det var fast bosetning i dette området alt ved overgangen mellom eldre og yngre jernalder, altså omkring år 4-600 e.Kr. | ||
===Middelalderen (1050-1500)=== | ===Middelalderen (1050-1500)=== | ||
Sønju skal alt i middelalderen ha bestått av tre selvstendige bruk, som alle ble liggende øde i seinmiddelalderen.<ref>Ole Georg Moseng: Eikers Historie bind 2, s.323.</ref>. Den ene av disse tre gårdene er sannsynligvis [[Håre (Øvre Eiker)|Håre]], som seinere blir betraktet som et underbruk av Sønju. Ellers er sagnet om [[Jenta på Sønjusetra]] knyttet til Sønjus middelalderhistorie. | Sønju skal alt i middelalderen ha bestått av tre selvstendige bruk, som alle ble liggende øde i seinmiddelalderen.<ref>Ole Georg Moseng: Eikers Historie bind 2, s.323.</ref>. Den ene av disse tre gårdene er sannsynligvis [[Håre (Øvre Eiker)|Håre]], som seinere blir betraktet som et underbruk av Sønju. Ellers er sagnet om [[Jenta på Sønjusetra]] knyttet til Sønjus middelalderhistorie. | ||
I 1409 finner vi den første skriftlige omtale av Sønju («Styfning»). Det er et pergament brev datert 29. juni, der to menn kunngjør at Jon Sigbjørnssøn har solgt til Aasulf Jonssøn 2 aurebol i gården Styfning i Haugs Sogn på Eker.<ref>Diplomatarium Norvegicum, bind VI s. 407/408.</ref> | I 1409 finner vi den første skriftlige omtale av Sønju («Styfning»). Det er et pergament brev datert 29. juni, der to menn kunngjør at Jon Sigbjørnssøn har solgt til Aasulf Jonssøn 2 aurebol i gården Styfning i Haugs Sogn på Eker.<ref>Diplomatarium Norvegicum, bind VI s. 407/408.</ref> | ||
===Tidlig nytid (1500-1617)=== | ===Tidlig nytid (1500-1617)=== | ||
I 1591 nevnes Østen som oppsitter på Sønju, men ved betaling av bygningsskatten 1593-94 het eieren Guldbrand. I 1615-16 nevnes også en mann ved navn Pål «tilholdende på Sønju», som måtte betale sakefall fordi han hadde beligget sin festermø før bryllupet. | I 1591 nevnes Østen som oppsitter på Sønju, men ved betaling av bygningsskatten 1593-94 het eieren Guldbrand. I 1615-16 nevnes også en mann ved navn Pål «tilholdende på Sønju», som måtte betale sakefall fordi han hadde beligget sin festermø før bryllupet. | ||
| Linje 80: | Linje 80: | ||
Peder Andersen var født rett etter år 1600.<ref>Ifølge 1664-matrikkelen var han 63 år på det tidspunktet</ref> Av søsken nevnes Siffuer Watnebryn og Kield Andersen i Nummedal. Peder løste gradvis ut medarvinger og andre eiere, slik ble han etter hvert eier og bruker av hele gården Sønju med Håre.<ref>Ifølge notater fra tingbøkene i Ruuds samling pantsatte Siffuer Watnebryn sin morsarv på to lispund i Sønju til broren Peder for 40 riksdaler (datert 26/11-1655, tinglyst 5/2-1656). Noen år seinere (datert 3/7-1661, tinglyst 14/1-1662) kjøpte han 5 lispund i Nordre Sønju og 1/4 lispund i Amonrud av Lauridtz Siffueersen på Follum (Ringerike), Gunder Toriersen på Saugum (Ringerike) og Olle Lauridtzens barn. I 1668 betalte Peder 76 riksdaler til broren Kjeld Andersen, som bodde i Flesberg, for arven etter begge foreldrene (datert 24/9-1668 og tinglyst 30/11-1668).</ref> | Peder Andersen var født rett etter år 1600.<ref>Ifølge 1664-matrikkelen var han 63 år på det tidspunktet</ref> Av søsken nevnes Siffuer Watnebryn og Kield Andersen i Nummedal. Peder løste gradvis ut medarvinger og andre eiere, slik ble han etter hvert eier og bruker av hele gården Sønju med Håre.<ref>Ifølge notater fra tingbøkene i Ruuds samling pantsatte Siffuer Watnebryn sin morsarv på to lispund i Sønju til broren Peder for 40 riksdaler (datert 26/11-1655, tinglyst 5/2-1656). Noen år seinere (datert 3/7-1661, tinglyst 14/1-1662) kjøpte han 5 lispund i Nordre Sønju og 1/4 lispund i Amonrud av Lauridtz Siffueersen på Follum (Ringerike), Gunder Toriersen på Saugum (Ringerike) og Olle Lauridtzens barn. I 1668 betalte Peder 76 riksdaler til broren Kjeld Andersen, som bodde i Flesberg, for arven etter begge foreldrene (datert 24/9-1668 og tinglyst 30/11-1668).</ref> | ||
Skattemanntallet i 1661 bekrefter at Peder var eier av hele gården, som besto av hovedbølet på 15 lispund, samt underbrukene Haugen, med skyld 2<small>1/2</small> | Skattemanntallet i 1661 bekrefter at Peder var eier av hele gården, som besto av hovedbølet på 15 lispund, samt underbrukene Haugen, med skyld 2<small>1/2</small> lispund, og Øde-Sønju med skyld 5 lispund og 3 kalveskinn. Dessuten var det sag under gården.<ref>Matrikkel 1661: Sønnie, Peder paaboer schylder - 3 fringer blandkorn, som hans Moder Ragnild Sønnie och hand sielff følger med bøxell. Under gaarden en øde plads, kaldes øde-Sønnie, schylder - 1 fring korn och - 3 kalffschind, der aff følger Peder sielff - 1 fring korn med bøxell, Hauffs Presteboell 1 1/2 kalfschind. Her under 1 ringe saug, schauff til nogen smaae bielcher, och saugtømmer til saugen aff Furrer och Grann. Noch bruges der under Nordre Sønnie Hauffes, schylder til bemte Peder Sønnie och hans Moder, 1/2 fring Korn med bøxell.</ref> | ||
I 1661 omtales Sønju som en fullgård (landskyld 15 lispund) med to underliggende ødegårder, «Nordre Sønnie Hauffes» (skyld 2 ½ lispund) og «Øde-Sønnie» (skyld 5 lispund og 3 kalvskinn). Til sammen blir dette 1 skippund 2 ½ lispund og 3 kalvskinn, som er nøyaktig det som oppgis som hele gårdens landskyld ved inngangen til 1800-tallet. | I 1661 omtales Sønju som en fullgård (landskyld 15 lispund) med to underliggende ødegårder, «Nordre Sønnie Hauffes» (skyld 2 ½ lispund) og «Øde-Sønnie» (skyld 5 lispund og 3 kalvskinn). Til sammen blir dette 1 skippund 2 ½ lispund og 3 kalvskinn, som er nøyaktig det som oppgis som hele gårdens landskyld ved inngangen til 1800-tallet. | ||
| Linje 102: | Linje 102: | ||
I 1723-matrikkelen står det ikke lenger noe om et sagbruk på Sønju. | I 1723-matrikkelen står det ikke lenger noe om et sagbruk på Sønju. | ||
===1676-1686: Delingen av Peder Sønjus gård=== | ===1676-1686: Delingen av Peder Sønjus gård=== | ||
| Linje 111: | Linje 111: | ||
Etter Peder Andersens død fulgte det et begivenhetsrikt tiår med mye dramatikk. Peder var tydeligvis i live i juni 1676, da han ble stevnet for ulovlig hogst i Vestbys skog, men han var død i oktober samme år, da en mann ved navn Niels Brandt stevnet de fire sønnene for en gjeld på 139 riksdaler samt 2 <small>1/2</small> tylt granbjelker. Lånet var gitt med pant i gårdene Sønju, Rakkestad og Mælum. | Etter Peder Andersens død fulgte det et begivenhetsrikt tiår med mye dramatikk. Peder var tydeligvis i live i juni 1676, da han ble stevnet for ulovlig hogst i Vestbys skog, men han var død i oktober samme år, da en mann ved navn Niels Brandt stevnet de fire sønnene for en gjeld på 139 riksdaler samt 2 <small>1/2</small> tylt granbjelker. Lånet var gitt med pant i gårdene Sønju, Rakkestad og Mælum. | ||
Ved skiftet etter faren i 1676 bodde alle de fire sønnene - Anders, Herlof, Ole og Torger -på gården sammen med moren Ragnhild, og det var ikke skiftet mellom dem, slik at de eide og drev alt i fellesskap. Brandt mente at det minst var to for mye, og han foreslo at Sønju burde deles mellom de to dyktigste, som etter hans mening var Anders og Ole. Hvis ikke var han redd for at skogen snart ville være alldeles uthugget. <ref>Ruuds notater fra tingboka 10/2-1674 og 17/10-1676. Dette er dokumenter som bør studeres nærmere.</ref> Dette rådet ble imidlertid ikke fulgt. Brødrene fikk akkord mot å levere så mye tømmer de kunne de nærmeste årene, og i 1680 var det fortsatt Peder Sønjus arvinger som eide og drev gården.<ref>Matrikkel 1680: Synnie med underliggende Øde Synnie och Synnie Hoff, schylder til Peder Synnies arfuinger som der paa boende er tunge - 1 schippd 2 <small>1/2</small> lispd., til Prestebolet Kalfschind 3.</ref> | Ved skiftet etter faren i 1676 bodde alle de fire sønnene - Anders, Herlof, Ole og Torger - på gården sammen med moren Ragnhild, og det var ikke skiftet mellom dem, slik at de eide og drev alt i fellesskap. Brandt mente at det minst var to for mye, og han foreslo at Sønju burde deles mellom de to dyktigste, som etter hans mening var Anders og Ole. Hvis ikke var han redd for at skogen snart ville være alldeles uthugget. <ref>Ruuds notater fra tingboka 10/2-1674 og 17/10-1676. Dette er dokumenter som bør studeres nærmere.</ref> Dette rådet ble imidlertid ikke fulgt. Brødrene fikk akkord mot å levere så mye tømmer de kunne de nærmeste årene, og i 1680 var det fortsatt Peder Sønjus arvinger som eide og drev gården.<ref>Matrikkel 1680: Synnie med underliggende Øde Synnie och Synnie Hoff, schylder til Peder Synnies arfuinger som der paa boende er tunge - 1 schippd 2 <small>1/2</small> lispd., til Prestebolet Kalfschind 3.</ref> | ||
Først i 1686 ble eiendomsforholdene avklart, da det omsider ble holdt skifte etter Peder og Ragnhild.<ref>Finnes dette skiftet? Hver av de fire brødrene eide 3 <small>3/4</small> lispund, til sammen 15 lispund - det betyr at det mangler 7 <small>1/2</small> lispund og 3 kalvskinn sammenliknet med den skylden som oppgis i 1680. Var dette solgt? Fantes det flere søsken?</ref> Hver av de fire brødrene arvet da 3 3/4 lispund i gården, til sammen 15 lispund. Det betyr at de to underbrukene i mellomtiden enten var blitt solgt eller overdratt til kreditorene. | Først i 1686 ble eiendomsforholdene avklart, da det omsider ble holdt skifte etter Peder og Ragnhild.<ref>Finnes dette skiftet? Hver av de fire brødrene eide 3 <small>3/4</small> lispund, til sammen 15 lispund - det betyr at det mangler 7 <small>1/2</small> lispund og 3 kalvskinn sammenliknet med den skylden som oppgis i 1680. Var dette solgt? Fantes det flere søsken?</ref> Hver av de fire brødrene arvet da 3 3/4 lispund i gården, til sammen 15 lispund. Det betyr at de to underbrukene i mellomtiden enten var blitt solgt eller overdratt til kreditorene. | ||
| Linje 142: | Linje 142: | ||
Se artikkelen [[Nordre Sønju 1686-1762]] for den videre historien om denne gårdparten. | Se artikkelen [[Nordre Sønju 1686-1762]] for den videre historien om denne gårdparten. | ||
==Fra matriklene== | ==Fra matriklene== | ||
| Linje 156: | Linje 156: | ||
|- | |- | ||
| '''Gammel matrikkel''' | | '''Gammel matrikkel''' | ||
| Panteregister III-1, fol.66: Matrikkelnummer 54 med skyld 1 skippund 2 <small>1/2</small> lispund tunge og 3 skinn, derav Heggen prestebord 1<sup>1/2</sup> skinn og Hougs prestebord 1<sup>1/2</sup> skinn. | | Panteregister III-1, fol.66: Matrikkelnummer 54 Søniue med skyld 1 skippund 2 <small>1/2</small> lispund tunge og 3 skinn, derav Heggen prestebord 1<sup>1/2</sup> skinn og Hougs prestebord 1<sup>1/2</sup> skinn. | ||
|- | |- | ||
| '''Jordskatten 1802''' | | '''Jordskatten 1802''' | ||
| Linje 162: | Linje 162: | ||
|- | |- | ||
| '''Matrikkel 1838''' | | '''Matrikkel 1838''' | ||
| Gården hadde nytt matrikkelnummer 184 og var delt i 34 bruk med løpenummer fra 582 til 602. Den samlede skylden var 1 skippund 5<sup>35/76</sup> lispund eller 30 riksdaler, 4 ort, 36 skilling. | | Gården hadde nytt matrikkelnummer 184 Synju og var delt i 34 bruk med løpenummer fra 582 til 602. Den samlede skylden var 1 skippund 5<sup>35/76</sup> lispund eller 30 riksdaler, 4 ort, 36 skilling. | ||
|- | |- | ||
| '''Matrikkel 1887''' | | '''Matrikkel 1887''' | ||
| Linje 171: | Linje 171: | ||
|} | |} | ||
==Nyere historie (1686-1818)== | |||
Med skiftet etter Peder Andersen i 1686 ble Sønju delt i tre selvstendige bruk: Nordre Sønju, Søndre Sønju (som også kalles Håre) og det midterste bruket, som bare kalles Sønju. | |||
===1723-matrikkelen=== | ===1723-matrikkelen=== | ||
Nesten 40 år seinere, i 1723, ble likevel «Synie» oppført i matrikkelutkastet som én gård, med landskyld på 1 skippund, 1 <small>1/2</small> lispund og 3 skinn. Skinnene tilhørte [[Haug prestebol]] og [[Heggen prestebol]]. Det ble avlet <small>1/2</small> tønne blandkorn, 11 <small>1/2</small> tønne havre og 28 lass høy. Besetningen var på 4 hester, 14 storfe og 7 sauer. Gården var delt mellom fem oppsittere: Ole, Anders, Peder, Hans og Christopher. De tre første må være brødrene [[Ole Andersen Sønju (ca.1674- )|Ole Andersen]], [[Anders Andersen Sønju (ca.1682-1755)|Anders Andersen]] og [[Peder Andersen Sønju (ca.1680- )|Peder Andersen]], som drev den ene (midtre) av Sønju-gårdene i fellesskap. De to siste må være [[Hans Olsen Haare(ca.1672-1772)|Hans Olsen]] og [[Christopher Reiersen Sønju (d.1728)|Christopher Reiersen]] på Nordre Sønju. | Nesten 40 år seinere, i 1723, ble likevel «Synie» oppført i matrikkelutkastet som én gård, med landskyld på 1 skippund, 1 <small>1/2</small> lispund og 3 skinn. Skinnene tilhørte [[Haug prestebol]] og [[Heggen prestebol]]. Det ble avlet <small>1/2</small> tønne blandkorn, 11 <small>1/2</small> tønne havre og 28 lass høy. Besetningen var på 4 hester, 14 storfe og 7 sauer. Gården var delt mellom fem oppsittere: Ole, Anders, Peder, Hans og Christopher. De tre første må være brødrene [[Ole Andersen Sønju (ca.1674- )|Ole Andersen]], [[Anders Andersen Sønju (ca.1682-1755)|Anders Andersen]] og [[Peder Andersen Sønju (ca.1680- )|Peder Andersen]], som drev den ene (midtre) av Sønju-gårdene i fellesskap. De to siste må være [[Hans Olsen Haare(ca.1672-1772)|Hans Olsen]] og [[Christopher Reiersen Sønju (d.1728)|Christopher Reiersen]] på Nordre Sønju. | ||
===Skattemanntallet 1765=== | ===Skattemanntallet 1765=== | ||
Manntallet fra 1765 gir den første samlede oversikten over hvem som bodde på de ulike brukene under «Matrikkelno. 54 Synie»: | Manntallet fra 1765 gir den første samlede oversikten over hvem som bodde på de ulike brukene under «Matrikkelno. 54 Synie»: | ||
| Linje 194: | Linje 192: | ||
Den videre historien behandlet under det enkelte bruk, med utgangspunkt i trededlingen fra 1686. | Den videre historien behandlet under det enkelte bruk, med utgangspunkt i trededlingen fra 1686. | ||
===Håre (Søndre Sønju)=== | ===Håre (Søndre Sønju)=== | ||
| Linje 213: | Linje 211: | ||
{{utdypende artikkel|Østre Håre 1751-1838}} | {{utdypende artikkel|Østre Håre 1751-1838}} | ||
{{utdypende artikkel|Vestre Håre 1751-1838}} | {{utdypende artikkel|Vestre Håre 1751-1838}} | ||
===Sønju (Fram-Sønju, Stor-Sønju og Adams-Sønju)=== | ===Sønju (Fram-Sønju, Stor-Sønju og Adams-Sønju)=== | ||
| Linje 235: | Linje 233: | ||
I 1801 ble den gamle eiendommen Sønjuhaugen igjen skilt ut som et selvstendig bruk. | I 1801 ble den gamle eiendommen Sønjuhaugen igjen skilt ut som et selvstendig bruk. | ||
{{utdypende artikkel|Haug-Sønju 1801-1838}} | {{utdypende artikkel|Haug-Sønju 1801-1838}} | ||
===Nordre Sønju (Nord-Sønju og Smed-Sønju=== | ===Nordre Sønju (Nord-Sønju og Smed-Sønju=== | ||
| Linje 249: | Linje 247: | ||
{{utdypende artikkel|Nordre Sønju 1686-1762}} | {{utdypende artikkel|Nordre Sønju 1686-1762}} | ||
{{utdypende artikkel|Smed-Sønju 1762-1838}} | {{utdypende artikkel|Smed-Sønju 1762-1838}} | ||
==Husmannsplasser under Sønju== | ==Husmannsplasser under Sønju== | ||
| Linje 292: | Linje 290: | ||
*Hesjebråten: Ikke skyldsatt (LN 601) | *Hesjebråten: Ikke skyldsatt (LN 601) | ||
*Mastebråten: Ikke skyldsatt (LN 602) | *Mastebråten: Ikke skyldsatt (LN 602) | ||
Innen arbeidet med matrikkelen var fullført og den ble trykt i 1838, hadde flere av disse eiendommene blitt delt på nytt, men samtidig var det også en del løpenummer som var blitt samlet under felles eier. I den trykte 1838-matrikkelen besto Sønju (Stinningje) av 26 løpenummer fordelt på 24 ulike eiere:<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ma10061006092626 Digitalarkivet: Matrikkel 1838 - Buskerud amt, Eker herred (bind 5, s. 91)]</ref> | Innen arbeidet med matrikkelen var fullført og den ble trykt i 1838, hadde flere av disse eiendommene blitt delt på nytt, men samtidig var det også en del løpenummer som var blitt samlet under felles eier. I den trykte 1838-matrikkelen besto Sønju (Stinningje) av 26 løpenummer fordelt på 24 ulike eiere:<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ma10061006092626 Digitalarkivet: Matrikkel 1838 - Buskerud amt, Eker herred (bind 5, s. 91)]</ref> | ||
*582a Sønju (Fram-Sønju): 2 skylddaler, 4 ort, 20 skilling (gammel skyld: 4 <small>23/36</small> lispund). Eier: Rasmus Olsen | *582a Sønju (Fram-Sønju): 2 skylddaler, 4 ort, 20 skilling (gammel skyld: 4 <small>23/36</small> lispund). Eier: Rasmus Olsen | ||
| Linje 321: | Linje 319: | ||
*601 Hesjebråten:<ref>I matrikkelen feilskrevet: «Hestebråten»</ref> 1 ort, 19 skilling (ikke skyldsatt tidligere). Eier: Iver Olsen | *601 Hesjebråten:<ref>I matrikkelen feilskrevet: «Hestebråten»</ref> 1 ort, 19 skilling (ikke skyldsatt tidligere). Eier: Iver Olsen | ||
*602 Mastebråten: 21 skilling (ikke skyldsatt tidligere). Eier: Gullik Larsen | *602 Mastebråten: 21 skilling (ikke skyldsatt tidligere). Eier: Gullik Larsen | ||
==Gårds- og bruksnummer etter 1887== | ==Gårds- og bruksnummer etter 1887== | ||
| Linje 412: | Linje 410: | ||
{{Eiker Leksikon}} | {{Eiker Leksikon}} | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[ | [[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | ||
[[Kategori:Sønju (Øvre Eiker)]] | [[Kategori:Sønju (Øvre Eiker)]] | ||