Sønju (Øvre Eiker): Forskjell mellom sideversjoner

| sted          =  

| kommune      = [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]

| gnr          = 180

| bnr          =  

=Navnet=

Navnet uttales sø2nju og har blitt skrevet Styfning (1409), Sønniu, Sinyulff (1578), Synuff (1593), Sønnie (1621, 1626 og 1661) og Synie (1723).

[[Oluf Rygh]] antar at gården har navn etter elva '''''Syn''''', som han mener er et eldre navn på [[Smedselva (Bingen)|Smedselva]]. Genetivsformen blir da Synjar. Det siste leddet kan være -holf (hvelving, rundaktig høyde) eller -efja (evje). Rygh mener at det siste passer best med stedsforholdene. Det er vanskelig å forstå, i og med at Sønju nettopp ligger på en stor og avrundet høyde. Det mest sannsynlige er vel derfor at den opprinnelige formen er '''''Synjarholf''''', og at betydningen dermed blir «gården som ligger på en høyde ved elva Syn».<ref>Rygh, Norske Gaardsnavne, bind 5. s.285 - se [http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS94457@21526=on Dokumentasjonsprosjektet]</ref>

En annen mulig forklaring er at navnet kan komme av '''''hor''''' (mellom-høgtysk) som betyr bl.a. sølet grunn. Det kan også komme av det gamle norske ordet  

'''''horr''''', som betegner steingrunn (kanskje det henspiller på den bratte og steinete åsen rett bak gårdene?).  Også «høg» er lansert som mulig betydning av gårdsnavnet.

=Beliggenhet og topografi=

De bebodde og dyrkbare områdene ligger i lavlandet i øst, langs [[Smedselva (Bingen)|Smedselva]] og [[Bingselva]]. Utmarka omfatter den nordligste delen av [[Holtefjell]]. Bebyggelsen består av spredte gårdsbruk og en del eneboliger. [[Bingen kapell]] og den nedlagte grendeskolen [[Sønju skole]] ligger på Sønjus grunn, og det ble drevet landhandel her i mellomkrigstida. Flere av gårdene har dessuten hatt sagbruk.  

=Historie=

Fra år 1800 og fram til i dag har omfanget av denne oppsplittingen økt ved at en rekke småbruk, skogseiendommer og boligtomter ble skilt ut. Her finnes historikken i utdypende artikler om hver enkelt eiendom.

==Opprinnelse og eldste historie (fram til 1686)==

Fram til 1686, som var året da hele gården sist var samlet under én oppsitter, finnes det bare spredte opplysninger om hvem som var eiere og brukere av gården. Sønju var i høymiddelalderen tre selvstendige gårder, men ble i seinmiddelalderen samlet i ett bruk.

===Arkeologiske funn og kulturminner===

Både størrelsen og beliggenheten gjør det sannsynlig at Sønju er en svært gammel gård, til tross for at den ligger i utkanten av bygda. Arkeologiske funn både på Sønju og nabogårdene tyder på at det var fast bosetning i dette området alt ved overgangen mellom eldre og yngre jernalder, altså omkring år 4-600 e.Kr.   

===Middelalderen (1050-1500)===

Sønju skal alt i middelalderen ha bestått av tre selvstendige bruk, som alle ble liggende øde i seinmiddelalderen.<ref>Ole Georg Moseng: Eikers Historie bind 2, s.323.</ref>. Den ene av disse tre gårdene er sannsynligvis [[Håre (Øvre Eiker)|Håre]], som seinere blir betraktet som et underbruk av Sønju. Ellers er sagnet om [[Jenta på Sønjusetra]] knyttet til Sønjus middelalderhistorie.

I 1409 finner vi den første skriftlige omtale av Sønju («Styfning»). Det er et pergament brev datert 29. juni, der to menn kunngjør at Jon Sigbjørnssøn har solgt til Aasulf Jonssøn 2 aurebol i gården Styfning i Haugs Sogn på Eker.<ref>Diplomatarium Norvegicum, bind VI s. 407/408.</ref>

===Tidlig nytid (1500-1617)===

I 1591 nevnes Østen som oppsitter på Sønju, men ved betaling av bygningsskatten 1593-94 het eieren Guldbrand. I 1615-16 nevnes også en mann ved navn Pål «tilholdende på Sønju», som måtte betale sakefall fordi han hadde beligget sin festermø før bryllupet.  

I 1723-matrikkelen står det ikke lenger noe om et sagbruk på Sønju.  

===1676-1686: Delingen av Peder Sønjus gård===

Se artikkelen [[Nordre Sønju 1686-1762]] for den videre historien om denne gårdparten.

==Fra matriklene==

Med skiftet etter Peder Andersen i 1686 ble Sønju delt i tre selvstendige bruk: Nordre Sønju, Søndre Sønju (som også kalles Håre) og det midterste bruket, som bare kalles Sønju.

===1723-matrikkelen===

Nesten 40 år seinere, i 1723, ble likevel «Synie» oppført i matrikkelutkastet som én gård, med landskyld på 1 skippund, 1 <small>1/2</small> lispund og 3 skinn. Skinnene tilhørte [[Haug prestebol]] og [[Heggen prestebol]]. Det ble avlet <small>1/2</small> tønne blandkorn, 11 <small>1/2</small> tønne havre og 28 lass høy. Besetningen var på 4 hester, 14 storfe og 7 sauer. Gården var delt mellom fem oppsittere: Ole, Anders, Peder, Hans og Christopher. De tre første må være brødrene [[Ole Andersen Sønju (ca.1674- )|Ole Andersen]], [[Anders Andersen Sønju (ca.1682-1755)|Anders Andersen]] og [[Peder Andersen Sønju (ca.1680- )|Peder Andersen]], som drev den ene (midtre) av Sønju-gårdene i fellesskap. De to siste må være [[Hans Olsen Haare(ca.1672-1772)|Hans Olsen]] og [[Christopher Reiersen Sønju (d.1728)|Christopher Reiersen]] på Nordre Sønju.

===Skattemanntallet 1765===

Manntallet fra 1765 gir den første samlede oversikten over hvem som bodde på de ulike brukene under «Matrikkelno. 54 Synie»:

Den videre historien behandlet under det enkelte bruk, med utgangspunkt i trededlingen fra 1686.  

===Håre (Søndre Sønju)===

{{utdypende artikkel|Østre Håre 1751-1838}}

{{utdypende artikkel|Vestre Håre 1751-1838}}

===Sønju (Fram-Sønju, Stor-Sønju og Adams-Sønju)===  

I 1801 ble den gamle eiendommen Sønjuhaugen igjen skilt ut som et selvstendig bruk.

{{utdypende artikkel|Haug-Sønju 1801-1838}}

===Nordre Sønju (Nord-Sønju og Smed-Sønju===

{{utdypende artikkel|Nordre Sønju 1686-1762}}

{{utdypende artikkel|Smed-Sønju 1762-1838}}

==Husmannsplasser under Sønju==

*Hesjebråten: Ikke skyldsatt (LN 601)

*Mastebråten: Ikke skyldsatt (LN 602)

Innen arbeidet med matrikkelen var fullført og den ble trykt i 1838, hadde flere av disse eiendommene blitt delt på nytt, men samtidig var det også en del løpenummer som var blitt samlet under felles eier. I den trykte 1838-matrikkelen besto Sønju (Stinningje) av 26 løpenummer fordelt på 24 ulike eiere:<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ma10061006092626 Digitalarkivet: Matrikkel 1838 - Buskerud amt, Eker herred (bind 5, s. 91)]</ref>

*582a Sønju (Fram-Sønju): 2 skylddaler, 4 ort, 20 skilling (gammel skyld: 4 <small>23/36</small> lispund). Eier: Rasmus Olsen

*601 Hesjebråten:<ref>I matrikkelen feilskrevet: «Hestebråten»</ref> 1 ort, 19 skilling (ikke skyldsatt tidligere). Eier: Iver Olsen

*602 Mastebråten: 21 skilling (ikke skyldsatt tidligere). Eier: Gullik Larsen

==Gårds- og bruksnummer etter 1887==

{{Eiker Leksikon}}

[[Kategori:Garder]]

[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]

[[Kategori:Sønju (Øvre Eiker)]]