276 462
redigeringer
Sønju (Øvre Eiker): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
Robot: Legger til {{bm}}
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
|||
| (27 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
=Navnet= | |||
Navnet uttales sø2nju og har blitt skrevet Styfning (1409), Sønniu, Sinyulff (1578), Synuff (1593), Sønnie (1621, 1626 og 1661) og Synie (1723). | Navnet uttales sø2nju og har blitt skrevet Styfning (1409), Sønniu, Sinyulff (1578), Synuff (1593), Sønnie (1621, 1626 og 1661) og Synie (1723). | ||
[[Oluf Rygh]] antar at gården har navn etter elva '''''Syn''''', som han mener er et eldre navn på [[Smedselva (Bingen)|Smedselva]]. Genetivsformen blir da Synjar. Det siste leddet kan være -holf (hvelving, rundaktig høyde) eller -efja (evje). Rygh mener at det siste passer best med stedsforholdene. Det er vanskelig å forstå, i og med at Sønju nettopp ligger på en stor og avrundet høyde. Det mest sannsynlige er vel derfor at den opprinnelige formen er '''''Synjarholf''''', og at betydningen dermed blir «gården som ligger på en høyde ved elva Syn».<ref>Rygh, Norske Gaardsnavne, bind 5. s.285 - se [http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS94457@21526=on Dokumentasjonsprosjektet]</ref> | [[Oluf Rygh]] antar at gården har navn etter elva '''''Syn''''', som han mener er et eldre navn på [[Smedselva (Bingen)|Smedselva]]. Genetivsformen blir da Synjar. Det siste leddet kan være -holf (hvelving, rundaktig høyde) eller -efja (evje). Rygh mener at det siste passer best med stedsforholdene. Det er vanskelig å forstå, i og med at Sønju nettopp ligger på en stor og avrundet høyde. Det mest sannsynlige er vel derfor at den opprinnelige formen er '''''Synjarholf''''', og at betydningen dermed blir «gården som ligger på en høyde ved elva Syn».<ref>Rygh, Norske Gaardsnavne, bind 5. s.285 - se [http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS94457@21526=on Dokumentasjonsprosjektet]</ref> | ||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
En annen mulig forklaring er at navnet kan komme av '''''hor''''' (mellom-høgtysk) som betyr bl.a. sølet grunn. Det kan også komme av det gamle norske ordet | En annen mulig forklaring er at navnet kan komme av '''''hor''''' (mellom-høgtysk) som betyr bl.a. sølet grunn. Det kan også komme av det gamle norske ordet | ||
'''''horr''''', som betegner steingrunn (kanskje det | '''''horr''''', som betegner steingrunn (kanskje det henspiller på den bratte og steinete åsen rett bak gårdene?). Også «høg» er lansert som mulig betydning av gårdsnavnet. | ||
=Beliggenhet og topografi= | |||
Sønju med Håre er den dominerende gården i den nordlige delen av [[Bingen (Buskerud)|Bingen]], som er en sidedal til [[Drammensdalen]]. Gården strekker seg fra [[Bingselva]], som danner grensen mot [[Modum kommune]] i øst, til Eikers grense mot [[Flesberg kommune]] i vest. I sør grenser den mot [[Vestby (Øvre Eiker)|Vestby]] og i nord mot [[Ødeskogen (Øvre Eiker)|Ødeskogen]]. | |||
De bebodde og dyrkbare områdene ligger i lavlandet i øst, langs [[Smedselva (Bingen)|Smedselva]] og [[Bingselva]]. Utmarka omfatter den nordligste delen av [[Holtefjell]]. Bebyggelsen består av spredte gårdsbruk og en del eneboliger. [[Bingen kapell]] og den nedlagte grendeskolen [[Sønju skole]] ligger på Sønjus grunn, og det ble drevet landhandel her i mellomkrigstida. Flere av gårdene har dessuten hatt sagbruk. | |||
=Historie= | |||
Framstillingen av gårdens historie er delt i tre hoveddeler. Første del behandler tiden fram til 1686, som var årstallet da Sønju siste gang var samlet under en eier. | Framstillingen av gårdens historie er delt i tre hoveddeler. Første del behandler tiden fram til 1686, som var årstallet da Sønju siste gang var samlet under en eier. | ||
| Linje 49: | Linje 52: | ||
Fra år 1800 og fram til i dag har omfanget av denne oppsplittingen økt ved at en rekke småbruk, skogseiendommer og boligtomter ble skilt ut. Her finnes historikken i utdypende artikler om hver enkelt eiendom. | Fra år 1800 og fram til i dag har omfanget av denne oppsplittingen økt ved at en rekke småbruk, skogseiendommer og boligtomter ble skilt ut. Her finnes historikken i utdypende artikler om hver enkelt eiendom. | ||
==Opprinnelse og eldste historie (fram til 1686)== | ==Opprinnelse og eldste historie (fram til 1686)== | ||
Fram til 1686, som var året da hele gården sist var samlet under én oppsitter, finnes det bare spredte opplysninger om hvem som var eiere og brukere av gården. Sønju var i høymiddelalderen tre selvstendige gårder, men ble i seinmiddelalderen samlet i ett bruk. | Fram til 1686, som var året da hele gården sist var samlet under én oppsitter, finnes det bare spredte opplysninger om hvem som var eiere og brukere av gården. Sønju var i høymiddelalderen tre selvstendige gårder, men ble i seinmiddelalderen samlet i ett bruk. | ||
===Arkeologiske funn og kulturminner=== | ===Arkeologiske funn og kulturminner=== | ||
Både størrelsen og beliggenheten gjør det sannsynlig at Sønju er en svært gammel gård, til tross for at den ligger i utkanten av bygda. Arkeologiske funn både på Sønju og nabogårdene tyder på at det var fast bosetning i dette området alt ved overgangen mellom eldre og yngre jernalder, altså omkring år 4-600 e.Kr. | Både størrelsen og beliggenheten gjør det sannsynlig at Sønju er en svært gammel gård, til tross for at den ligger i utkanten av bygda. Arkeologiske funn både på Sønju og nabogårdene tyder på at det var fast bosetning i dette området alt ved overgangen mellom eldre og yngre jernalder, altså omkring år 4-600 e.Kr. | ||
===Middelalderen (1050-1500)=== | ===Middelalderen (1050-1500)=== | ||
Sønju skal alt i middelalderen ha bestått av tre selvstendige bruk, som alle ble liggende øde i seinmiddelalderen.<ref>Ole Georg Moseng: Eikers Historie bind 2, s.323.</ref>. Den ene av disse tre gårdene er sannsynligvis [[Håre (Øvre Eiker)|Håre]], som seinere blir betraktet som et underbruk av Sønju. Ellers er sagnet om [[Jenta på Sønjusetra]] knyttet til Sønjus middelalderhistorie. | Sønju skal alt i middelalderen ha bestått av tre selvstendige bruk, som alle ble liggende øde i seinmiddelalderen.<ref>Ole Georg Moseng: Eikers Historie bind 2, s.323.</ref>. Den ene av disse tre gårdene er sannsynligvis [[Håre (Øvre Eiker)|Håre]], som seinere blir betraktet som et underbruk av Sønju. Ellers er sagnet om [[Jenta på Sønjusetra]] knyttet til Sønjus middelalderhistorie. | ||
I 1409 finner vi den første skriftlige omtale av Sønju («Styfning»). Det er et pergament brev datert 29. juni, der to menn kunngjør at Jon Sigbjørnssøn har solgt til Aasulf Jonssøn 2 aurebol i gården Styfning i Haugs Sogn på Eker.<ref>Diplomatarium Norvegicum, bind VI s. 407/408.</ref> | I 1409 finner vi den første skriftlige omtale av Sønju («Styfning»). Det er et pergament brev datert 29. juni, der to menn kunngjør at Jon Sigbjørnssøn har solgt til Aasulf Jonssøn 2 aurebol i gården Styfning i Haugs Sogn på Eker.<ref>Diplomatarium Norvegicum, bind VI s. 407/408.</ref> | ||
===Tidlig nytid (1500-1617)=== | ===Tidlig nytid (1500-1617)=== | ||
I 1591 nevnes Østen som oppsitter på Sønju, men ved betaling av bygningsskatten 1593-94 het eieren Guldbrand. I 1615-16 nevnes også en mann ved navn Pål «tilholdende på Sønju», som måtte betale sakefall fordi han hadde beligget sin festermø før bryllupet. | I 1591 nevnes Østen som oppsitter på Sønju, men ved betaling av bygningsskatten 1593-94 het eieren Guldbrand. I 1615-16 nevnes også en mann ved navn Pål «tilholdende på Sønju», som måtte betale sakefall fordi han hadde beligget sin festermø før bryllupet. | ||
| Linje 77: | Linje 80: | ||
Peder Andersen var født rett etter år 1600.<ref>Ifølge 1664-matrikkelen var han 63 år på det tidspunktet</ref> Av søsken nevnes Siffuer Watnebryn og Kield Andersen i Nummedal. Peder løste gradvis ut medarvinger og andre eiere, slik ble han etter hvert eier og bruker av hele gården Sønju med Håre.<ref>Ifølge notater fra tingbøkene i Ruuds samling pantsatte Siffuer Watnebryn sin morsarv på to lispund i Sønju til broren Peder for 40 riksdaler (datert 26/11-1655, tinglyst 5/2-1656). Noen år seinere (datert 3/7-1661, tinglyst 14/1-1662) kjøpte han 5 lispund i Nordre Sønju og 1/4 lispund i Amonrud av Lauridtz Siffueersen på Follum (Ringerike), Gunder Toriersen på Saugum (Ringerike) og Olle Lauridtzens barn. I 1668 betalte Peder 76 riksdaler til broren Kjeld Andersen, som bodde i Flesberg, for arven etter begge foreldrene (datert 24/9-1668 og tinglyst 30/11-1668).</ref> | Peder Andersen var født rett etter år 1600.<ref>Ifølge 1664-matrikkelen var han 63 år på det tidspunktet</ref> Av søsken nevnes Siffuer Watnebryn og Kield Andersen i Nummedal. Peder løste gradvis ut medarvinger og andre eiere, slik ble han etter hvert eier og bruker av hele gården Sønju med Håre.<ref>Ifølge notater fra tingbøkene i Ruuds samling pantsatte Siffuer Watnebryn sin morsarv på to lispund i Sønju til broren Peder for 40 riksdaler (datert 26/11-1655, tinglyst 5/2-1656). Noen år seinere (datert 3/7-1661, tinglyst 14/1-1662) kjøpte han 5 lispund i Nordre Sønju og 1/4 lispund i Amonrud av Lauridtz Siffueersen på Follum (Ringerike), Gunder Toriersen på Saugum (Ringerike) og Olle Lauridtzens barn. I 1668 betalte Peder 76 riksdaler til broren Kjeld Andersen, som bodde i Flesberg, for arven etter begge foreldrene (datert 24/9-1668 og tinglyst 30/11-1668).</ref> | ||
Skattemanntallet i 1661 bekrefter at Peder var eier av hele gården, som besto av hovedbølet på 15 lispund, samt underbrukene Haugen, med skyld 2<small>1/2</small> | Skattemanntallet i 1661 bekrefter at Peder var eier av hele gården, som besto av hovedbølet på 15 lispund, samt underbrukene Haugen, med skyld 2<small>1/2</small> lispund, og Øde-Sønju med skyld 5 lispund og 3 kalveskinn. Dessuten var det sag under gården.<ref>Matrikkel 1661: Sønnie, Peder paaboer schylder - 3 fringer blandkorn, som hans Moder Ragnild Sønnie och hand sielff følger med bøxell. Under gaarden en øde plads, kaldes øde-Sønnie, schylder - 1 fring korn och - 3 kalffschind, der aff følger Peder sielff - 1 fring korn med bøxell, Hauffs Presteboell 1 1/2 kalfschind. Her under 1 ringe saug, schauff til nogen smaae bielcher, och saugtømmer til saugen aff Furrer och Grann. Noch bruges der under Nordre Sønnie Hauffes, schylder til bemte Peder Sønnie och hans Moder, 1/2 fring Korn med bøxell.</ref> | ||
I 1661 omtales Sønju som en fullgård (landskyld 15 lispund) med to underliggende ødegårder, «Nordre Sønnie Hauffes» (skyld 2 ½ lispund) og «Øde-Sønnie» (skyld 5 lispund og 3 kalvskinn). Til sammen blir dette 1 skippund 2 ½ lispund og 3 kalvskinn, som er nøyaktig det som oppgis som hele gårdens landskyld ved inngangen til 1800-tallet. | I 1661 omtales Sønju som en fullgård (landskyld 15 lispund) med to underliggende ødegårder, «Nordre Sønnie Hauffes» (skyld 2 ½ lispund) og «Øde-Sønnie» (skyld 5 lispund og 3 kalvskinn). Til sammen blir dette 1 skippund 2 ½ lispund og 3 kalvskinn, som er nøyaktig det som oppgis som hele gårdens landskyld ved inngangen til 1800-tallet. | ||
Både størrelsen på landskylden og det faktum at gården hadde skog med bjelketømmer og sagtømmer samt egen sag, viser at Sønju på må ha vært en av de aller største gårdene i Ristvedt fjerdingen og blant de største selveiergårdene på Eiker. Omkring midten av 1600-tallet tilhørte nemlig svært mye av jorda på Eiker godssamlinger som embetsmenn og trelasthandlere hadde bygget opp. Det hørte med til sjeldenhetene at en bonde eide en samlet fullgård. Peder og | Både størrelsen på landskylden og det faktum at gården hadde skog med bjelketømmer og sagtømmer samt egen sag, viser at Sønju på må ha vært en av de aller største gårdene i Ristvedt fjerdingen og blant de største selveiergårdene på Eiker. Omkring midten av 1600-tallet tilhørte nemlig svært mye av jorda på Eiker godssamlinger som embetsmenn og trelasthandlere hadde bygget opp. Det hørte med til sjeldenhetene at en bonde eide en samlet fullgård. Peder og Ragnhild var eiere og hadde bygsel over alt, så nær som halvparten av kalvskinnene fra Øde-Sønju, som tilhørte Haug kirke. | ||
I tillegg til jordveien hadde gården tømmerskog av gran og furu til små bjelker og sagtømmer, og gården hadde eget sagbruk. | I tillegg til jordveien hadde gården tømmerskog av gran og furu til små bjelker og sagtømmer, og gården hadde eget sagbruk. | ||
| Linje 99: | Linje 102: | ||
I 1723-matrikkelen står det ikke lenger noe om et sagbruk på Sønju. | I 1723-matrikkelen står det ikke lenger noe om et sagbruk på Sønju. | ||
===1676-1686: Delingen av Peder Sønjus gård=== | ===1676-1686: Delingen av Peder Sønjus gård=== | ||
| Linje 108: | Linje 111: | ||
Etter Peder Andersens død fulgte det et begivenhetsrikt tiår med mye dramatikk. Peder var tydeligvis i live i juni 1676, da han ble stevnet for ulovlig hogst i Vestbys skog, men han var død i oktober samme år, da en mann ved navn Niels Brandt stevnet de fire sønnene for en gjeld på 139 riksdaler samt 2 <small>1/2</small> tylt granbjelker. Lånet var gitt med pant i gårdene Sønju, Rakkestad og Mælum. | Etter Peder Andersens død fulgte det et begivenhetsrikt tiår med mye dramatikk. Peder var tydeligvis i live i juni 1676, da han ble stevnet for ulovlig hogst i Vestbys skog, men han var død i oktober samme år, da en mann ved navn Niels Brandt stevnet de fire sønnene for en gjeld på 139 riksdaler samt 2 <small>1/2</small> tylt granbjelker. Lånet var gitt med pant i gårdene Sønju, Rakkestad og Mælum. | ||
Ved skiftet etter faren i 1676 bodde alle de fire sønnene - Anders, Herlof, Ole og Torger -på gården sammen med moren Ragnhild, og det var ikke skiftet mellom dem, slik at de eide og drev alt i fellesskap. Brandt mente at det minst var to for mye, og han foreslo at Sønju burde deles mellom de to dyktigste, som etter hans mening var Anders og Ole. Hvis ikke var han redd for at skogen snart ville være alldeles uthugget. <ref>Ruuds notater fra tingboka 10/2-1674 og 17/10-1676. Dette er dokumenter som bør studeres nærmere.</ref> Dette rådet ble imidlertid ikke fulgt. Brødrene fikk akkord mot å levere så mye tømmer de kunne de nærmeste årene, og i 1680 var det fortsatt Peder Sønjus arvinger som eide og drev gården.<ref>Matrikkel 1680: Synnie med underliggende Øde Synnie och Synnie Hoff, schylder til Peder Synnies arfuinger som der paa boende er tunge - 1 schippd 2 <small>1/2</small> lispd., til Prestebolet Kalfschind 3.</ref> | Ved skiftet etter faren i 1676 bodde alle de fire sønnene - Anders, Herlof, Ole og Torger - på gården sammen med moren Ragnhild, og det var ikke skiftet mellom dem, slik at de eide og drev alt i fellesskap. Brandt mente at det minst var to for mye, og han foreslo at Sønju burde deles mellom de to dyktigste, som etter hans mening var Anders og Ole. Hvis ikke var han redd for at skogen snart ville være alldeles uthugget. <ref>Ruuds notater fra tingboka 10/2-1674 og 17/10-1676. Dette er dokumenter som bør studeres nærmere.</ref> Dette rådet ble imidlertid ikke fulgt. Brødrene fikk akkord mot å levere så mye tømmer de kunne de nærmeste årene, og i 1680 var det fortsatt Peder Sønjus arvinger som eide og drev gården.<ref>Matrikkel 1680: Synnie med underliggende Øde Synnie och Synnie Hoff, schylder til Peder Synnies arfuinger som der paa boende er tunge - 1 schippd 2 <small>1/2</small> lispd., til Prestebolet Kalfschind 3.</ref> | ||
Først i 1686 ble eiendomsforholdene avklart, da det omsider ble holdt skifte etter Peder og Ragnhild.<ref>Finnes dette skiftet? Hver av de fire brødrene eide 3 <small>3/4</small> lispund, til sammen 15 lispund - det betyr at det mangler 7 <small>1/2</small> lispund og 3 kalvskinn sammenliknet med den skylden som oppgis i 1680. Var dette solgt? Fantes det flere søsken?</ref> Hver av de fire brødrene arvet da 3 3/4 lispund i gården, til sammen 15 lispund. Det betyr at de to underbrukene i mellomtiden enten var blitt solgt eller overdratt til kreditorene. | Først i 1686 ble eiendomsforholdene avklart, da det omsider ble holdt skifte etter Peder og Ragnhild.<ref>Finnes dette skiftet? Hver av de fire brødrene eide 3 <small>3/4</small> lispund, til sammen 15 lispund - det betyr at det mangler 7 <small>1/2</small> lispund og 3 kalvskinn sammenliknet med den skylden som oppgis i 1680. Var dette solgt? Fantes det flere søsken?</ref> Hver av de fire brødrene arvet da 3 3/4 lispund i gården, til sammen 15 lispund. Det betyr at de to underbrukene i mellomtiden enten var blitt solgt eller overdratt til kreditorene. | ||
| Linje 114: | Linje 117: | ||
Den yngste av brødrene, Torgier, hadde bosatt seg på [[Stensrud (Modum)|Stensrud]] på [[Modum kommune|Modum]] og er nevnt som far til et barn som døpes i 1683. Han solgte straks sin part i Sønju til Niels Brandt. | Den yngste av brødrene, Torgier, hadde bosatt seg på [[Stensrud (Modum)|Stensrud]] på [[Modum kommune|Modum]] og er nevnt som far til et barn som døpes i 1683. Han solgte straks sin part i Sønju til Niels Brandt. | ||
Også | Også Herlof, skrev i september 1686 under på at han fraskrev seg eiendomsretten til sin gårdpart og at han skulle flytte neste vår. Han ble imidlertid boende, og dermed ble han stevnet på nytt av Niels Brandt. Gjelden var nå på 113 riksdaler samt en del tømmer, og dessuten ble han anklaget for ulovlig hogst i skog som han ikke lenger eide.<ref>Ruuds notater fra tingboka 21/2-1687</ref> | ||
Herlofs forsvarer var hans egen svoger, Hans Riber<ref>Dette må vel være den Hans Hansen Riber som var vertshusholder på Bragernes og som nevnes i Tord Pedersens "Drammen - en norsk østlandsbys utviklingshistorie, del II s.43, i forbindelse med et drap som ble begått i losjihuset hans i 1662</ref>, som forklarte at Herlof hadde vært så aldeles beruset da kontrakten med Brandt ble inngått at han ikke visste hva han skrev under på. Herlof sverget under ed på at så var tilfelle. Brandt kunne legge fram dokumentasjon på alle transaksjoner opp gjennom årene, men da Herlof ble bedt om å legge fram sin kontrabok for retten, forklarte han at den var blitt mistet til vanns da båten hans sank for noen år siden. (Det sies ikke noe om hvorvidt han var edru på det tidspunktet). Brandt kunne også føre mange vitner på at Herlof hadde satt sitt merke på og felt tømmer som ikke var hans. Da tok Herlofs kone (advokatens søster) ordet og spådde at djevelen ville sette sitt merke på Niels Brandt. | Herlofs forsvarer var hans egen svoger, Hans Riber<ref>Dette må vel være den Hans Hansen Riber som var vertshusholder på Bragernes og som nevnes i Tord Pedersens "Drammen - en norsk østlandsbys utviklingshistorie, del II s.43, i forbindelse med et drap som ble begått i losjihuset hans i 1662</ref>, som forklarte at Herlof hadde vært så aldeles beruset da kontrakten med Brandt ble inngått at han ikke visste hva han skrev under på. Herlof sverget under ed på at så var tilfelle. Brandt kunne legge fram dokumentasjon på alle transaksjoner opp gjennom årene, men da Herlof ble bedt om å legge fram sin kontrabok for retten, forklarte han at den var blitt mistet til vanns da båten hans sank for noen år siden. (Det sies ikke noe om hvorvidt han var edru på det tidspunktet). Brandt kunne også føre mange vitner på at Herlof hadde satt sitt merke på og felt tømmer som ikke var hans. Da tok Herlofs kone (advokatens søster) ordet og spådde at djevelen ville sette sitt merke på Niels Brandt. | ||
| Linje 139: | Linje 142: | ||
Se artikkelen [[Nordre Sønju 1686-1762]] for den videre historien om denne gårdparten. | Se artikkelen [[Nordre Sønju 1686-1762]] for den videre historien om denne gårdparten. | ||
=Fra matriklene= | |||
==Fra matriklene== | |||
{| class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
|- | |- | ||
| '''Matrikkel 1647''' | | '''Matrikkel 1647''' | ||
| Helgård med landskyld 4 1/2 fr bunde goedtz - skylder 6 rdl 1 mk. Gården hadde en oppsitter, som hadde bygselsrett til alt. | | Helgård med landskyld 4 <small>1/2</small> fr bunde goedtz - skylder 6 rdl 1 mk. Gården hadde en oppsitter, som hadde bygselsrett til alt. | ||
|- | |- | ||
| '''Matrikkelutkast 1723''' | | '''Matrikkelutkast 1723''' | ||
| Linje 153: | Linje 156: | ||
|- | |- | ||
| '''Gammel matrikkel''' | | '''Gammel matrikkel''' | ||
| Panteregister III-1, fol.66: Matrikkelnummer 54 med skyld 1 skippund 2 1/2 lispund og 3 skinn, derav Heggen prestebord 1<sup>1/2</sup> skinn og Hougs prestebord 1<sup>1/2</sup> skinn. | | Panteregister III-1, fol.66: Matrikkelnummer 54 Søniue med skyld 1 skippund 2 <small>1/2</small> lispund tunge og 3 skinn, derav Heggen prestebord 1<sup>1/2</sup> skinn og Hougs prestebord 1<sup>1/2</sup> skinn. | ||
|- | |- | ||
| '''Jordskatten 1802''' | | '''Jordskatten 1802''' | ||
| Linje 159: | Linje 162: | ||
|- | |- | ||
| '''Matrikkel 1838''' | | '''Matrikkel 1838''' | ||
| Gården hadde nytt matrikkelnummer 184 og var delt i 34 bruk med løpenummer fra 582 til 602. Den samlede skylden var 1 skippund 5<sup>35/76</sup> lispund eller 30 riksdaler, 4 ort, 36 skilling. | | Gården hadde nytt matrikkelnummer 184 Synju og var delt i 34 bruk med løpenummer fra 582 til 602. Den samlede skylden var 1 skippund 5<sup>35/76</sup> lispund eller 30 riksdaler, 4 ort, 36 skilling. | ||
|- | |- | ||
| '''Matrikkel 1887''' | | '''Matrikkel 1887''' | ||
| Linje 168: | Linje 171: | ||
|} | |} | ||
==Nyere historie (1686-1818)== | |||
Med skiftet etter Peder Andersen i 1686 ble Sønju delt i tre selvstendige bruk: Nordre Sønju, Søndre Sønju (som også kalles Håre) og det midterste bruket, som bare kalles Sønju. | |||
===1723-matrikkelen=== | |||
Nesten 40 år seinere, i 1723, ble likevel «Synie» oppført i matrikkelutkastet som én gård, med landskyld på 1 skippund, 1 <small>1/2</small> lispund og 3 skinn. Skinnene tilhørte [[Haug prestebol]] og [[Heggen prestebol]]. Det ble avlet <small>1/2</small> tønne blandkorn, 11 <small>1/2</small> tønne havre og 28 lass høy. Besetningen var på 4 hester, 14 storfe og 7 sauer. Gården var delt mellom fem oppsittere: Ole, Anders, Peder, Hans og Christopher. De tre første må være brødrene [[Ole Andersen Sønju (ca.1674- )|Ole Andersen]], [[Anders Andersen Sønju (ca.1682-1755)|Anders Andersen]] og [[Peder Andersen Sønju (ca.1680- )|Peder Andersen]], som drev den ene (midtre) av Sønju-gårdene i fellesskap. De to siste må være [[Hans Olsen Haare(ca.1672-1772)|Hans Olsen]] og [[Christopher Reiersen Sønju (d.1728)|Christopher Reiersen]] på Nordre Sønju. | |||
== | ===Skattemanntallet 1765=== | ||
Manntallet fra 1765 gir den første samlede oversikten over hvem som bodde på de ulike brukene under «Matrikkelno. 54 Synie»: | |||
*Rasmus Olsen og Dorthe Olsdatter, med sønnene Ole og Rasmus, samt Iver Olsen (Rasmus' bror) og enken Aase Iversdatter (Rasmus' mor) | |||
*Anders Andersen og Anne Olsdatter, med sønnen Anders, samt Jens Andersen (Anders' bror) | |||
*Jacob Adamsen og Live Pedersdatter, med sønnen Lars og datteren Ingeborg, samt Ingeborg Syversdatter (gammel) | |||
*Gulbrand Rasmussen og Asgier Thorsdatter | |||
*Peder Hanssen og Guri Adamsdatter, med datteren Hellene (13 år), samt Erik Sørrensen (tjenestedreng), Hans Olsen (Peders far), Ole Hansen (Peders bror) og hans kone Mallene Nielsdatter | |||
*Ole Olsen og Rebecca Larsdatter, samt Johannes Hansen (inderste) | |||
Gården var altså delt i seks bruk med hver sin oppsitter. Panteregistrene viser imidlertid at også et sjuende bruk, Østre Håre, var blitt skilt ut i 1751. I 1765 tilhørte denne eiendommen en mann ved navn Nils Iversen.<ref>Mest sannsynlig var dette den, [[Nils Iversen Holte (nevnt 1784-1786)|Nils Iversen]]som var oppført i manntallet som «tjænestekarl» hos Jacob Neumann på [[Hassel Jernverk]].</ref> | |||
Den videre historien behandlet under det enkelte bruk, med utgangspunkt i trededlingen fra 1686. | |||
=== | |||
===Håre (Søndre Sønju)=== | |||
Den søndre delen, Håre, med en landskyld på 5 lispund, ble i 1751 delt i to noenlunde like store deler, som kalles Vestre og Østre Håre eller Øvre og Nedre Håre. I tillegg kommer Håreplassen, som var et mindre selveierbruk. | Den søndre delen, Håre, med en landskyld på 5 lispund, ble i 1751 delt i to noenlunde like store deler, som kalles Vestre og Østre Håre eller Øvre og Nedre Håre. I tillegg kommer Håreplassen, som var et mindre selveierbruk. | ||
{{utdypende artikkel|Håre 1686-1751}} | {{utdypende artikkel|Håre 1686-1751}} | ||
Alt på slutten av 1600-tallet dukker Håre opp som et vanlig navn på den søndre delen av Sønju. Antagelig er det denne gårdparten som i enkelte kilder kalles for Øde-Sønju.<ref>Øde-Sønju hadde ifølge matrikkelen i 1661 en skyld på 5 lispund og 3 kalvskinn. Kalvskinn nevnes seinere som en del av landskylda på Håre, men ikke på de andre delene av Sønju.</ref> | Alt på slutten av 1600-tallet dukker Håre opp som et vanlig navn på den søndre delen av Sønju. Antagelig er det denne gårdparten som i enkelte kilder kalles for Øde-Sønju.<ref>Øde-Sønju hadde ifølge matrikkelen i 1661 en skyld på 5 lispund og 3 kalvskinn. Kalvskinn nevnes seinere som en del av landskylda på Håre, men ikke på de andre delene av Sønju.</ref> | ||
| Linje 187: | Linje 204: | ||
Ole Pedersen, som i 1686 arvet 3<sup>3/4</sup> lispund i denne gården etter faren, døde alt i 1698, og gården ble da drevet videre av enken Mallene Rasmusdatter og hennes nye mann, Ole Hansen. Seinere overtok Ole Pedersens og Mallenes sønn, [[Hans Olsen Haare(ca.1672-1772)|Hans Olsen]].<ref>Nevnes i skiftet etter faren i 1701. Ifølge kirkeboka ble Hans Olsen Synie begravet som fattiglem 3/5-1772, 100 år gammel! Alderen må vel tas med minst en klype salt. Men enten han var eldre eller yngre enn broren Peder kan han i hvert fall ha blitt minst 90 år.</ref> I matrikkelutkastet nevnes han som en av fem oppsittere på Sønju-gårdene. Det må bety at Hans brukte hele gården Håre alene, og han må også ha kjøpt ut andre partshavere i gården, for ved skiftet etter ham i 1751 var han eier av 5 lispund, altså 1<sup>1/4</sup> lispund mer enn det faren i sin tid hadde arvet. | Ole Pedersen, som i 1686 arvet 3<sup>3/4</sup> lispund i denne gården etter faren, døde alt i 1698, og gården ble da drevet videre av enken Mallene Rasmusdatter og hennes nye mann, Ole Hansen. Seinere overtok Ole Pedersens og Mallenes sønn, [[Hans Olsen Haare(ca.1672-1772)|Hans Olsen]].<ref>Nevnes i skiftet etter faren i 1701. Ifølge kirkeboka ble Hans Olsen Synie begravet som fattiglem 3/5-1772, 100 år gammel! Alderen må vel tas med minst en klype salt. Men enten han var eldre eller yngre enn broren Peder kan han i hvert fall ha blitt minst 90 år.</ref> I matrikkelutkastet nevnes han som en av fem oppsittere på Sønju-gårdene. Det må bety at Hans brukte hele gården Håre alene, og han må også ha kjøpt ut andre partshavere i gården, for ved skiftet etter ham i 1751 var han eier av 5 lispund, altså 1<sup>1/4</sup> lispund mer enn det faren i sin tid hadde arvet. | ||
Hans Haare døde først i 1772, men det ble holdt skifte alt i 1751. Den nest eldste sønnen, Peder Hansen, overtok da, etter først å ha løst ut den eldre broren, Ole Hansen, som frasa seg åseteretten mot «en plads og jordvey paa østerlig kant». Dette må være [[Håreplassen (Øvre Eiker, 180/26)|Håreplassen]]. Deretter solgte Peder resten av den østre halvdelen til Anders Andersen Ødegaarden, og dette bruket ble heretter kalt «Østre Håre» eller «Nedre Håre». I 1812 ble denne delen igjen delt i to bruk, med [[Håre (Øvre Eiker, 180/9)|løpenummer 589]] og [[Håre (Øvre Eiker, 180/10)|løpenummer 590]]. | Hans Haare døde først i 1772, men det ble holdt skifte alt i 1751. Den nest eldste sønnen, Peder Hansen, overtok da, etter først å ha løst ut den eldre broren, Ole Hansen, som frasa seg åseteretten mot «en plads og jordvey paa østerlig kant». Dette må være [[Håreplassen (Øvre Eiker, 180/26)|Håreplassen]]. | ||
Deretter solgte Peder resten av den østre halvdelen til Anders Andersen Ødegaarden, og dette bruket ble heretter kalt «Østre Håre» eller «Nedre Håre». I 1812 ble denne delen igjen delt i to bruk, med [[Håre (Øvre Eiker, 180/9)|løpenummer 589]] og [[Håre (Øvre Eiker, 180/10)|løpenummer 590]]. | |||
Selv beholdt Peder Hansen den vestre halvdelen av Håre. Dette gårdsbruket ble nå kalt «Øvre Håre» eller «Vestre Håre». I 1788 gikk det i arv til to av Peders svigersønner, som seinere delte det i to bruk, med [[Håre (Øvre Eiker, 180/22)|løpenummer 596a]] og [[Håre (Øvre Eiker, 180/25)|løpenummer 596b]]. Dessuten ble småbruket [[Humlehagen (Øvre Eiker, 180/29)|Humlehagen]] skilt ut herfra, mens en annen part ble makeskiftet med nabogården Vestre Sønju mot småbruket [[Labråten (Øvre Eiker, 180/27)|Ladebråten]]. | Selv beholdt Peder Hansen den vestre halvdelen av Håre. Dette gårdsbruket ble nå kalt «Øvre Håre» eller «Vestre Håre». I 1788 gikk det i arv til to av Peders svigersønner, som seinere delte det i to bruk, med [[Håre (Øvre Eiker, 180/22)|løpenummer 596a]] og [[Håre (Øvre Eiker, 180/25)|løpenummer 596b]]. Dessuten ble småbruket [[Humlehagen (Øvre Eiker, 180/29)|Humlehagen]] skilt ut herfra, mens en annen part ble makeskiftet med nabogården Vestre Sønju mot småbruket [[Labråten (Øvre Eiker, 180/27)|Ladebråten]]. | ||
{{utdypende artikkel|Østre Håre 1751-1838}} | |||
{{utdypende artikkel|Vestre Håre 1751-1838}} | |||
===Sønju (Fram-Sønju, Stor-Sønju og Adams-Sønju)=== | |||
Den midtre delen, som var det gamle hovedbølet Sønju med landskyld på 15 lispund, ble i 1723 delt i tre bruk - Vestre Sønju, Østre Sønju (også kalt Fram-Sønju) og Adams-Sønju. | |||
{{utdypende artikkel|Fremmere Sønju 1686-1723}} | {{utdypende artikkel|Fremmere Sønju 1686-1723}} | ||
Den midtre delen av Sønju kalles vanligvis bare «Sønju», men fra begynnelsen av 1700-tallet forekommer også betegnelsen «Fram- Sønju» («Fremmere Sønju»). Denne gårdparten hadde en skyld på 15 lispund, som utgjorde 3/5 av verdien av hele Sønju, mens Anders Pedersen ved skiftet etter faren i 1686 bare arvet 3<sup>3/4</sup> lispund. 11<sup>1/4</sup> lispund må altså ha tilhørt andre partshavere. | Den midtre delen av Sønju kalles vanligvis bare «Sønju», men fra begynnelsen av 1700-tallet forekommer også betegnelsen «Fram- Sønju» («Fremmere Sønju»). Denne gårdparten hadde en skyld på 15 lispund, som utgjorde 3/5 av verdien av hele Sønju, mens Anders Pedersen ved skiftet etter faren i 1686 bare arvet 3<sup>3/4</sup> lispund. 11<sup>1/4</sup> lispund må altså ha tilhørt andre partshavere. | ||
| Linje 209: | Linje 227: | ||
Anders bygde opp sitt gårdstun et stykke vest for de to andre gårdene, og dette ble kjent som «Vestre Sønju». I 1831 ble den delt i tre noenlunde like store deler, som i matrikkelen fikk løpenummer 583a, b og c, men seinere ble disse tre eiendommene samlet under en felles eier sammen med en del andre mindre gårdparter. Betegnelsen «Stor-Sønju» erstattet da etter hvert Vestre Sønju. | Anders bygde opp sitt gårdstun et stykke vest for de to andre gårdene, og dette ble kjent som «Vestre Sønju». I 1831 ble den delt i tre noenlunde like store deler, som i matrikkelen fikk løpenummer 583a, b og c, men seinere ble disse tre eiendommene samlet under en felles eier sammen med en del andre mindre gårdparter. Betegnelsen «Stor-Sønju» erstattet da etter hvert Vestre Sønju. | ||
{{utdypende artikkel|Fram-Sønju (Østre Sønju) 1723-1838}} | |||
{{utdypende artikkel|Vestre Sønju 1723-1838}} | |||
{{utdypende artikkel|Adams-Sønju 1723-1838}} | |||
I 1801 ble den gamle eiendommen Sønjuhaugen igjen skilt ut som et selvstendig bruk. | |||
{{utdypende artikkel|Haug-Sønju 1801-1838}} | |||
=== | ===Nordre Sønju (Nord-Sønju og Smed-Sønju=== | ||
Den nordlige delen, med landskyld på 5 lispund, var samlet fram til 1762, da den ble delt i to likeverdige bruk - Nord-Sønju og Smed-Sønju. | Den nordlige delen, med landskyld på 5 lispund, var samlet fram til 1762, da den ble delt i to likeverdige bruk - Nord-Sønju og Smed-Sønju. | ||
Ved delingen av Sønju i 1686, ser det ut til at den nordligste delen ikke tilfalt noen av Peder Andersens arvinger. Trolig var det denne delen som ble solgt til Niels Brandt, og eierforholdene rundt denne gårdparten er foreløpig ikke klarlagt i tiårene rundt år 1700. Imidlertid nevnes Christopher Reiersen Sønju i årene fra 1711 og fram til 1728, da han døde. Deretter ble gården drevet videre av Christophers enke, Alhed Bjørnsdatter, og de to sønnene Asbjørn og Niels, som begge ser ut til å ha bodd på gården med sine familier. Først i 1748, da både Alhed og Niels var døde, ble det holdt skifte. Asbjørn ble da eier av Nordre Sønju, med 5 lispund landskyld, men kort før han døde i 1751, solgte han halvparten av eiendommen til Torger Larsen på Søndre Sønju. Seinere samme år, etter at Asbjørn var død, solgte enken Pernille Gundersdatter også den andre halvdelen til samme mann. Torger Larsen døde imidlertid alt året etter, og enken Kirstine Olsdatter giftet seg på nytt med Peder Andersen fra Vestre Sønju. De var eiere av Nordre Sønju fra årene 1752 til 1762, da de solgte den. Den vestre halvdelen ble kjøpt av den tidligere eierens sønn, Christopher Asbjørnsen, og det er mulig at han har bodd på gården hele tiden og drevet den som leilending. Samtidig frasa han seg odelsretten til den østre halvdelen av gården, som Peder Andersen solgte til Gulbrand Rasmussen. Denne gårdparten ble etter hvert kjent som «Smed-Sønju», mens Christophers andel beholdt navnet «Nord-Sønju». | Ved delingen av Sønju i 1686, ser det ut til at den nordligste delen ikke tilfalt noen av Peder Andersens arvinger. Trolig var det denne delen som ble solgt til Niels Brandt, og eierforholdene rundt denne gårdparten er foreløpig ikke klarlagt i tiårene rundt år 1700. Imidlertid nevnes Christopher Reiersen Sønju i årene fra 1711 og fram til 1728, da han døde. Deretter ble gården drevet videre av Christophers enke, Alhed Bjørnsdatter, og de to sønnene Asbjørn og Niels, som begge ser ut til å ha bodd på gården med sine familier. Først i 1748, da både Alhed og Niels var døde, ble det holdt skifte. Asbjørn ble da eier av Nordre Sønju, med 5 lispund landskyld, men kort før han døde i 1751, solgte han halvparten av eiendommen til Torger Larsen på Søndre Sønju. Seinere samme år, etter at Asbjørn var død, solgte enken Pernille Gundersdatter også den andre halvdelen til samme mann. Torger Larsen døde imidlertid alt året etter, og enken Kirstine Olsdatter giftet seg på nytt med Peder Andersen fra Vestre Sønju. De var eiere av Nordre Sønju fra årene 1752 til 1762, da de solgte den. Den vestre halvdelen ble kjøpt av den tidligere eierens sønn, Christopher Asbjørnsen, og det er mulig at han har bodd på gården hele tiden og drevet den som leilending. Samtidig frasa han seg odelsretten til den østre halvdelen av gården, som Peder Andersen solgte til Gulbrand Rasmussen. Denne gårdparten ble etter hvert kjent som «Smed-Sønju», mens Christophers andel beholdt navnet «Nord-Sønju». | ||
| Linje 222: | Linje 245: | ||
Gulbrand Rasmussen og hustruen Asgier Thorsdatter ble i 1762 eiere av gården som fikk navnet Smed-Sønju, og ifølge skattemanntallet i 1765 bodde de også der. Samme år flyttet de imidlertid til plassen Leerskallen på Modum og solgte andelen i Sønju til Hans Didrichsen. <ref>III-1, fol.66a: Guldbrand Rasmussens Skiøde til Hans Didrichsen på 2 1/2 lpT den nordre og østre part af nordre Søniue 340 rd. Dat 19.10.1765, thl 4.11.1765 + Tom Anders: Gulbrand Rasmussen som bodde på plassen Leerskallen under Refsal, solgte 1765 en halvdel av garden Sønju på Eger for 340 rd.. Dette var den nordre og østre part av Nordre Sønju.</ref> Sammen med hustruen Marthe Pedersdatter drev han gården fram til 1811. Den hadde en utsæd på 3 tønner og kunne fø 1 hest, 3 kuer og 2 sauer, i tillegg til at den hadde «fornødent skoug». <ref>1802:Hans Didrichsen efter Skiøde af 19d Octobr 1765 for 340rd - skyld 2 1/2 lpd (2rd, 21s) Utsæd 3 td, 1 hest, 3 kuer, 2 sauer, fornødent skoug og intet videre</ref> I 1811 overtok sønnen Anders Hansen, som i 1829 solgte gården til Jens Hansen Slottet.<ref>III-1, fol.66b: Hans Didrichsens skjøde til søn Anders Hansen på 2 1/2 lpT i gården No 54 Sønju og Løsøre for 450 rd. Dat,29.8.1811, thl 7.9.1811 + III-1, fol.70b: Skjøde fra Anders Hansen Sønju til Jens Hansen Slottet på 2 1/2 lpT eller 1 Daler 3 o 16 s for 500 Spd og med livøre. Dat 14.2.1829, thl 13.5.1829</ref> Han var fortsatt eier i 1838.<ref>I 1838 var landskylden halvert - Jens må ha solgt en del av gården - V-12, pag.67: Skyldsætningsforretning thl 16 Dec 1836 | Gulbrand Rasmussen og hustruen Asgier Thorsdatter ble i 1762 eiere av gården som fikk navnet Smed-Sønju, og ifølge skattemanntallet i 1765 bodde de også der. Samme år flyttet de imidlertid til plassen Leerskallen på Modum og solgte andelen i Sønju til Hans Didrichsen. <ref>III-1, fol.66a: Guldbrand Rasmussens Skiøde til Hans Didrichsen på 2 1/2 lpT den nordre og østre part af nordre Søniue 340 rd. Dat 19.10.1765, thl 4.11.1765 + Tom Anders: Gulbrand Rasmussen som bodde på plassen Leerskallen under Refsal, solgte 1765 en halvdel av garden Sønju på Eger for 340 rd.. Dette var den nordre og østre part av Nordre Sønju.</ref> Sammen med hustruen Marthe Pedersdatter drev han gården fram til 1811. Den hadde en utsæd på 3 tønner og kunne fø 1 hest, 3 kuer og 2 sauer, i tillegg til at den hadde «fornødent skoug». <ref>1802:Hans Didrichsen efter Skiøde af 19d Octobr 1765 for 340rd - skyld 2 1/2 lpd (2rd, 21s) Utsæd 3 td, 1 hest, 3 kuer, 2 sauer, fornødent skoug og intet videre</ref> I 1811 overtok sønnen Anders Hansen, som i 1829 solgte gården til Jens Hansen Slottet.<ref>III-1, fol.66b: Hans Didrichsens skjøde til søn Anders Hansen på 2 1/2 lpT i gården No 54 Sønju og Løsøre for 450 rd. Dat,29.8.1811, thl 7.9.1811 + III-1, fol.70b: Skjøde fra Anders Hansen Sønju til Jens Hansen Slottet på 2 1/2 lpT eller 1 Daler 3 o 16 s for 500 Spd og med livøre. Dat 14.2.1829, thl 13.5.1829</ref> Han var fortsatt eier i 1838.<ref>I 1838 var landskylden halvert - Jens må ha solgt en del av gården - V-12, pag.67: Skyldsætningsforretning thl 16 Dec 1836 | ||
1838: 1 12/13 lpd, LN 593 - jens Hansen - ny skyld: 1rd 1 ort 16s</ref> | 1838: 1 12/13 lpd, LN 593 - jens Hansen - ny skyld: 1rd 1 ort 16s</ref> | ||
{{utdypende artikkel|Nordre Sønju 1686-1762}} | |||
{{utdypende artikkel|Smed-Sønju 1762-1838}} | |||
==Husmannsplasser under Sønju== | |||
En oversikt over disse plassene finnes i | |||
{{utdypende artikkel|Husmannsplasser under Sønju}} | |||
=== | ==Matrikkelløpenummer 1818-1887== | ||
Ved inngangen til 1800-tallet var Sønju delt i ti selveiende bruk, med til sammen 5 husmannsplasser: | |||
*Ole Rasmusens Enke (Fram-Sønju): 5 lispund. | |||
*Anders Andersen (Stor-Sønju): 5 <small>27/40</small> lispund. | |||
*Ole Helgesen (Labråten): <small>1/4</small> lispund. | |||
*Hans Olsen (Håreplassen): <small>1/8</small> lispund. | |||
*Rasmus Andersen (Sønjuhaugen): 2 <small>1/2</small> lispund. | |||
*Niels Nielsen (Håre østre): 2 <small>1/2</small> lispund. 1 husmannsplass. | |||
*Adam Jacobsen (Adams-Sønju): 2 <small>1/2</small> lispund. 2 husmannsplasser. | |||
*Hans Didrichsen (Smed-Sønju): 2 <small>1/2</small> lispund. 1 husmannsplass. | |||
*Anders Torgersen (Nord-Sønju): 2 <small>1/2</small> lispund. | |||
*Kittil Helgesen (Håre vestre): 1 <small>1/4</small> lispund. 1 husmannsplass. | |||
* | I løpet av de første tiårene av 1800-tallet ble disse splittet opp i flere selvstendige eiendommer. Da arbeidet med en ny matrikkel startet i 1818 og hver eiendom fikk tildelt løpenummer, var Sønju delt i 21 ulike eiendommer, med løpenummer fra 582 til 602. De ni største brukene - med landskyld fra i underkant av 5 lispund til litt over 1 lispund- utgjorde innmarka på de tre gårdene som oppsto ved den første delingen i 1683. De øvrige brukene var tidligere husmannsplasser, som var utskilt fra disse gårdene, foruten en setervoll («Gamlevolden», seinere kjent som «Sørlisetra»), som var skilt ut fra Stor-Sønju. Regnet etter størrelsen på landskylda, var det følgende bruk i 1818: | ||
*Fram-Sønju (Vestre Sønju): 4 <small>27/36</small> lispund (LN 582) | |||
*Stor-Sønju (Østre Sønju): 4 lispund <small>57/152</small> lispund (LN 583) | |||
*Nord-Sønju: 2 <small>33/40</small> lispund (LN 594) | |||
*Smed-Sønju: 2 <small>1/2</small> lispund (LN 593) | |||
*Håre (vestre): 2 <small>1/2</small> lispund (LN 596) | |||
*Adams-Sønju: 2 <small>1/10</small> lispund (LN 592) | |||
*Sønjuhaugen (Haug-Sønju): 1 <small>3/4</small> lispund (LN 588) | |||
*Håre (nordøstre del): 1 <small>3/16</small> lispund (LN 589) | |||
*Håre (sørøstre del): 1 <small>3/16</small> lispund (LN 590) | |||
*Biringvad: <small>3/4</small> lispund (LN 595) | |||
*Gamlevolden (Sørlisetra): <small>1/2</small> lispund (LN 585) | |||
*Labråten: <small>1/4</small> lispund (LN 598) | |||
*Kinnes (nedre del): <small>1/4</small> lispund (LN 586) | |||
*Kinnes (øvre del): <small>1/5</small> lispund (LN 587) | |||
*Myrbråten: <small>1/6</small> lispund (LN 584) | |||
*Humlehagen: <small>1/8</small> lispund (LN 591) | |||
*Håreplassen Ikke skyldsatt (LN 597)) | |||
*Didriksplassen: Ikke skyldsatt (LN 599) | |||
*Humlehagen nedre: Ikke skyldsatt (LN 600) | |||
*Hesjebråten: Ikke skyldsatt (LN 601) | |||
*Mastebråten: Ikke skyldsatt (LN 602) | |||
Innen arbeidet med matrikkelen var fullført og den ble trykt i 1838, hadde flere av disse eiendommene blitt delt på nytt, men samtidig var det også en del løpenummer som var blitt samlet under felles eier. I den trykte 1838-matrikkelen besto Sønju (Stinningje) av 26 løpenummer fordelt på 24 ulike eiere:<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ma10061006092626 Digitalarkivet: Matrikkel 1838 - Buskerud amt, Eker herred (bind 5, s. 91)]</ref> | |||
*582a Sønju (Fram-Sønju): 2 skylddaler, 4 ort, 20 skilling (gammel skyld: 4 <small>23/36</small> lispund). Eier: Rasmus Olsen | |||
*582b Sønju (skog): 10 skilling (gammel skyld: <small>1/9</small> lispund). Eier: Anders Olsen | |||
*583a Sønju (Stor-Sønju): 1 skylddaler, 3 ort, 2 skilling (gammel skyld: 1 <small>93/152</small> lispund). Eier: Anders Andersen | |||
*583b Sønju (Stor-Sønju): 1 skylddaler, 18 skilling (gammel skyld: 1 <small>23/152</small> lispund). Eier: Niels Johnsen | |||
*583c Sønju (Stor-Sønju): 1 skylddaler, 3 ort, 2 skilling (gammel skyld: 1 <small>93/152</small> lispund). Eier: Kittel Thorvaldsen | |||
*584 Myrbråten: 1 ort, 4 skilling (gammel skyld: <small>1/6</small> lispund). Eier: Lage Hansen | |||
*585 Gamlevolden: 7 skilling (gammel skyld: <small>1/12</small> lispund). Eier: Peder Thronsen | |||
*586 Kinnes: 7 skilling (gammel skyld: <small>1/4</small> lispund). Eier: Jørgen Olsen | |||
*587 Kinnes: 1 ort, 15 skilling (gammel skyld: <small>1/5</small> lispund). Eier: Jørgen Olsen | |||
*588 Haugen: 1 skylddaler, 1 ort, 2 skilling (gammel skyld: 1 3/4 lispund). Eier: Anders og Christopher Olsen | |||
*589 Håre: 1 skylddaler, 1 ort, 2 skilling (gammel skyld: 1 <small>3/16</small> lispund). Eier: Anders Christophersen | |||
*590 Håre: 1 skylddaler, 5 skilling (gammel skyld: 1 <small>3 /16</small> lispund). Eier: Ole Nielsen | |||
*591 Humlehagen: 1 ort, 4 skilling (gammel skyld: <small>1/8</small> lispund). Eier: Gunder Knudsen | |||
*592 Sønju (Adams-Sønju): 2 skylddaler, 9 skilling (gammel skyld: 2 <small>1/10</small> lispund). Eier: Helge Olsen | |||
*593a Sønju (Smed-Sønju): 1 skylddaler, 1 ort, 16 skilling (gammel skyld: 1 <small>12/13</small> lispund). Eier: Jens Hansen | |||
*593b Sønju (skog): 2 ort (gamnmel skyld: <small>15/26</small> lispund). Eier: Reier Andersen | |||
*594 Sønju (Nord-Sønju): 3 skylddaler, 2 ort, 7 skilling (gammel skyld: 2 <small>33/40</small> lispund). Eier: Reier Andersen | |||
*595 Biringvad: 17 skilling (gammel skyld: <small>3/4</small> lispund). Eier: Rasmus Andersen | |||
*596a Håre: 1 skylddaler, 5 skilling (gamnmel skyld: 1 <small>1/4</small> lispund). Eier: Amund Larsen | |||
*596b Håre: 1 skylddaler, 4 skilling (gammel skyld: 1 <small>1/4</small> lispund). Eier: Ole Kittelsen | |||
*597 Håreplassen: 2 ort, 22 skilling (ikke skyldsatt tidligere). Eier: Niels Otter Sørensen | |||
*598 Labråten: 1 ort, 18 skilling (gamnmel skyld: <small>1/4</small> lispund). Eier: Hans Didriksen | |||
*599 Sønju (Didriksplassen): 2 ort, 8 skilling (ikke skyldsatt tidligere). Eier: Helge Didriksen | |||
*600 Humlehagen nedre: 21 skilling (ikke skyldsatt tidligere). Eier: Anders Halvorsen | |||
*601 Hesjebråten:<ref>I matrikkelen feilskrevet: «Hestebråten»</ref> 1 ort, 19 skilling (ikke skyldsatt tidligere). Eier: Iver Olsen | |||
*602 Mastebråten: 21 skilling (ikke skyldsatt tidligere). Eier: Gullik Larsen | |||
==Gårds- og bruksnummer etter 1887== | |||
Oppdelingen fortsatte utover på 1800-tallet, slik at antall bruk under Sønju hadde økt til 31 ved innføringen av gårds-og bruksnummer i 1887. Den videre historien er behandlet under hvert enkelt bruk: | |||
* Bnr.1: [[Sønju (Øvre Eiker, 180/1)|Fram-Sønju]], var det gamle hovedbølet, som etter delingen i 1723 ofte kalles «Østre Sønju». Dette bruket fikk løpennummer 582, med landskyld 4 3/4 lispund. I 1825 ble det skilt ut to skogstykker fra eiendommen, og disse fikk i matrikkelen løpenummer 582b og 582c, seinere bruksnummer 2 og 3. | * Bnr.1: [[Sønju (Øvre Eiker, 180/1)|Fram-Sønju]], var det gamle hovedbølet, som etter delingen i 1723 ofte kalles «Østre Sønju». Dette bruket fikk løpennummer 582, med landskyld 4 3/4 lispund. I 1825 ble det skilt ut to skogstykker fra eiendommen, og disse fikk i matrikkelen løpenummer 582b og 582c, seinere bruksnummer 2 og 3. | ||
* Bnr.2: [[Sønju (Øvre Eiker, 180/2)|Skogstykke]], utskilt fra bnr.1 i 1825 (løpenummer 582b). | * Bnr.2: [[Sønju (Øvre Eiker, 180/2)|Skogstykke]], utskilt fra bnr.1 i 1825 (løpenummer 582b). | ||
| Linje 242: | Linje 335: | ||
* Bnr.10: [[Håre (Øvre Eiker, 180/10)|Østre Håre]], også kalt Nedre Håre, oppsto da den søndre halvdelen av [[Østre Håre 1751-1838|Østre Håre]] i 1812 ble utskilt som eget løpenummer med skyld 1 3/16 lispund. | * Bnr.10: [[Håre (Øvre Eiker, 180/10)|Østre Håre]], også kalt Nedre Håre, oppsto da den søndre halvdelen av [[Østre Håre 1751-1838|Østre Håre]] i 1812 ble utskilt som eget løpenummer med skyld 1 3/16 lispund. | ||
* Bnr.11: [[Humlehagen (Øvre Eiker, 180/11)|Humlehagen]] ble utskilt fra Østre Håre i 1812 og fikk løpenummer 591 med landskyld 1/8 lispund. | * Bnr.11: [[Humlehagen (Øvre Eiker, 180/11)|Humlehagen]] ble utskilt fra Østre Håre i 1812 og fikk løpenummer 591 med landskyld 1/8 lispund. | ||
* Bnr.12: [[Sønju (Øvre Eiker, 180/12)|Biringvad (Danielsplassen)]] var en eiendom som i 1854 | * Bnr.12: [[Sønju (Øvre Eiker, 180/12)|Biringvad (Danielsplassen)]] var en eiendom som oppsto i 1854 da gårdsbruket [[Adams-Sønju 1723-1838|Adams-Sønju]] ble delt i to like store eiendommer, og denne delen fikk da løpenummer 592a med en skyld på 4 ort 17 skilling. | ||
* Bnr.13: [[Sønju (Øvre Eiker, 180/13)|Sønjuhaugen med Adams-Sønju]] oppsto i 1854, da gårdsbruket [[Adams-Sønju 1723-1838|Adams-Sønju]] ble delt i to like store eiendommer, og denne søndre delen fikk da løpenummer 592b med en skyld på 4 ort 16 skilling. Eiendommen ble i 1951 sammenføyd med bruket Sønjuhaugen. | * Bnr.13: [[Sønju (Øvre Eiker, 180/13)|Sønjuhaugen med Adams-Sønju]] oppsto i 1854, da gårdsbruket [[Adams-Sønju 1723-1838|Adams-Sønju]] ble delt i to like store eiendommer, og denne søndre delen fikk da løpenummer 592b med en skyld på 4 ort 16 skilling. Eiendommen ble i 1951 sammenføyd med bruket Sønjuhaugen. | ||
* Bnr.14: [[Sønju (Øvre Eiker, 180/14)|Adams-Sønju]] ble i 1858 skilt ut fra løpenummer 592a og gitt løpenummer 592c med skyld 23 skilling. | * Bnr.14: [[Sønju (Øvre Eiker, 180/14)|Adams-Sønju skog]] ble i 1858 skilt ut fra løpenummer 592a og gitt løpenummer 592c med skyld 23 skilling. | ||
* Bnr.15: [[Moen (Øvre Eiker, 180/15)|Moen]] var en plass som i 1850 ble skilt ut fra løpenummer | * Bnr.15: [[Moen (Øvre Eiker, 180/15)|Moen]] var en plass som i 1850 ble skilt ut fra løpenummer 592 og fikk seinere løpenummer 592d med skyld 1 ort. | ||
* Bnr.16: [[Sønju (Øvre Eiker, 180/16)|Adams-Sønju]] ble i 1865 skilt ut | * Bnr.16: [[Sønju (Øvre Eiker, 180/16)|Jordstykke av Adams-Sønju]] ble i 1854 skilt ut fra gården som en del av småbruket [[Sønju (Øvre Eiker, 180/12)|Biringvad]]. I 1865 ble imidlertid dette jordstykket med vannfall og kvernhus skilt ut og gitt løpenummer 592e med skyld 4 skilling. Siden 1929 har dette skogstykket vært en del av gården [[Sønju (Øvre Eiker, 180/13)|Sønjuhaugen]] (bnr.13). | ||
* Bnr.17: [[Sønju (Øvre Eiker, 180/17)|Jordstykke av Adams-Sønju]] var en eiendom som oppsto i 1878 da | * Bnr.17: [[Sønju (Øvre Eiker, 180/17)|Jordstykke av Adams-Sønju]] var en eiendom som oppsto i 1878 da gårdsbruket [[Sønju (Øvre Eiker, 180/13)|Adams-Sønju]] (løpenr.592b) ble delt i to like store deler og denne eiendommen fikk matrikkelløpenummer 592f, med landskyld 1 ort 16 skilling. Siden 1929 har jordstykket vært en del av gården [[Sønju (Øvre Eiker, 180/13)|Sønjuhaugen]] (bnr.13). | ||
* Bnr.18: [[Sønju (Øvre Eiker, 180/18)|Smed-Sønju]], også kalt Torvalds-Sønju, var den østre halvdelen av gårdsbruket [[Nordre Sønju 1686-1762]] av Nordre Sønju. Dette bruket fikk landskyld 2 1/2 lispund og fikk seinere matrikkelløpenummer 593. Landskylden ble redusert til 1 12/13 lispund i 1836, da et skogstykke ble skilt ut og gitt løpenummer 593b. | * Bnr.18: [[Sønju (Øvre Eiker, 180/18)|Smed-Sønju]], også kalt Torvalds-Sønju, var den østre halvdelen av gårdsbruket [[Nordre Sønju 1686-1762]] av Nordre Sønju. Dette bruket fikk landskyld 2 1/2 lispund og fikk seinere matrikkelløpenummer 593. Landskylden ble redusert til 1 12/13 lispund i 1836, da et skogstykke ble skilt ut og gitt løpenummer 593b. | ||
* Bnr.19: [[Sønju (Øvre Eiker, 180/19)|Sønju (Skogstykke)]] er en eiendom som oppsto i 1836, da dette skogstykket ble fraskilt Smed-Sønju, gitt løpenummer 593b og solgt til nabogården [[Sønju (Øvre Eiker, 180/20)|Nord-Sønju]]. | * Bnr.19: [[Sønju (Øvre Eiker, 180/19)|Sønju (Skogstykke)]] er en eiendom som oppsto i 1836, da dette skogstykket ble fraskilt Smed-Sønju, gitt løpenummer 593b og solgt til nabogården [[Sønju (Øvre Eiker, 180/20)|Nord-Sønju]]. | ||
| Linje 312: | Linje 405: | ||
=Referanser= | =Referanser= | ||
<references/> | <references/> | ||
=Kilder= | |||
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300080 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0001: Panteregister nr. III 1, s. 66] | |||
{{Eiker Leksikon}} | {{Eiker Leksikon}} | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[ | [[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | ||
[[Kategori:Sønju (Øvre Eiker)]] | [[Kategori:Sønju (Øvre Eiker)]] | ||