Sønju (Øvre Eiker): Forskjell mellom sideversjoner

m
Linje 170: Linje 170:




==Nyere historie (etter 1686)==
==Nyere historie (etter delingen i 1686)==


Med skiftet etter Peder Andersen i 1686 ble Sønju delt i flere bruk. Så seint som i 1723-matrikkelen er likevel «Synie» oppført som én gård, med landskyld på 1 skippund, 1 <small>1/2</small> lispund og 3 skinn. Skinnene tilhørte [[Haug prestebol]] og [[Heggen prestebol]]. Det ble avlet <small>1/2</small> tønne blandkorn, 11 <small>1/2</small> tønne havre og 28 lass høy. Besetningen var på 4 hester, 14 storfe og 7 sauer. Gården var delt mellom fem oppsittere: Ole, Anders, Peder, Hans og Christopher .
Med skiftet etter Peder Andersen i 1686 ble Sønju delt i tre selvstendige bruk: Nordre Sønju, Søndre Sønju (som også kalles Håre) og det midterste bruket, som bare kalles Sønju.
<br />
<br />
===1723-matrikkelen===
Nesten 40 år seinere, i 1723, ble likevel «Synie» oppført i matrikkelutkastet som én gård, med landskyld på 1 skippund, 1 <small>1/2</small> lispund og 3 skinn. Skinnene tilhørte [[Haug prestebol]] og [[Heggen prestebol]]. Det ble avlet <small>1/2</small> tønne blandkorn, 11 <small>1/2</small> tønne havre og 28 lass høy. Besetningen var på 4 hester, 14 storfe og 7 sauer. Gården var delt mellom fem oppsittere: Ole, Anders, Peder, Hans og Christopher. De tre første må være brødrene [[Ole Andersen Sønju (ca.1674- )|Ole Andersen]], [[Anders Andersen Sønju (ca.1682-1755)|Anders Andersen]] og Peder Andersen Sønju (ca.1680- )|Peder Andersen]], som drev den ene (midtre) av Sønju-gårdene i fellesskap. De to siste må være [[Hans Olsen Haare(ca.1672-1772)|Hans Olsen]] og [[Christopher Reiersen Sønju (d.1728)|Christopher Reiersen]] på Nordre Sønju.
<br />
<br />
===Skattemanntallet 1765===
Manntallet fra 1765 gir den første samlede oversikten over hvem som bodde på de ulike brukene under «Matrikkelno. 54 Synie»:
*Rasmus Olsen og Dorthe Olsdatter, med sønnene Ole og Rasmus, samt Iver Olsen (Rasmus' bror) og enken Aase Iversdatter (Rasmus' mor)
*Anders Andersen og Anne Olsdatter, med sønnen Anders, samt Jens Andersen (Anders' bror)
*Jacob Adamsen og Live Pedersdatter, med sønnen Lars og datteren Ingeborg, samt Ingeborg Syversdatter (gammel)
*Gulbrand Rasmussen og Asgier Thorsdatter
*Peder Hanssen og Guri Adamsdatter, med datteren Hellene (13 år), samt Erik Sørrensen (tjenestedreng), Hans Olsen (Peders far), Ole Hansen (Peders bror) og hans kone Mallene Nielsdatter
*Ole Olsen og Rebecca Larsdatter, samt Johannes Hansen (inderste)


Med utgangspunkt i denne oppdelingen, er den videre historien behandlet i tre hoveddeler.  
Gården var altså delt i seks bruk med hver sin oppsitter. Panteregistrene viser imidlertid at også et sjuende bruk, Østre Håre, var blitt skilt ut i 1751. I 1765 tilhørte denne eiendommen en mann ved navn Nils Iversen.<ref>Mest sannsynlig var dette den, [[Nils Iversen Holte (nevnt 1784-1786)|Nils Iversen]]som var oppført i manntallet som «tjænestekarl» hos Jacob Neumann på [[Hassel Jernverk]].</ref>
 
Den videre historien behandlet under det enkelte bruk, med utgangspunkt i trededlingen fra 1686.  
<br />  
<br />  
===1. Håre (Søndre Sønju) 1686-1838===
<br />
 
===Håre (Søndre Sønju) 1686-1800===
Den søndre delen, Håre, med en landskyld på 5 lispund, ble i 1751 delt i to noenlunde like store deler, som kalles Vestre og Østre Håre eller Øvre og Nedre Håre. I tillegg kommer Håreplassen, som var et mindre selveierbruk.
Den søndre delen, Håre, med en landskyld på 5 lispund, ble i 1751 delt i to noenlunde like store deler, som kalles Vestre og Østre Håre eller Øvre og Nedre Håre. I tillegg kommer Håreplassen, som var et mindre selveierbruk.


{{utdypende artikkel|Håre 1686-1751}}
{{utdypende artikkel|Håre 1686-1751}}
{{utdypende artikkel|Østre Håre 1751-1838}}
{{utdypende artikkel|Vestre Håre 1751-1838}}


Alt på slutten av 1600-tallet dukker Håre opp som et vanlig navn på den søndre delen av Sønju. Antagelig er det denne gårdparten som i enkelte kilder kalles for Øde-Sønju.<ref>Øde-Sønju hadde ifølge matrikkelen i 1661 en skyld på 5 lispund og 3 kalvskinn. Kalvskinn nevnes seinere som en del av landskylda på Håre, men ikke på de andre delene av Sønju.</ref>
Alt på slutten av 1600-tallet dukker Håre opp som et vanlig navn på den søndre delen av Sønju. Antagelig er det denne gårdparten som i enkelte kilder kalles for Øde-Sønju.<ref>Øde-Sønju hadde ifølge matrikkelen i 1661 en skyld på 5 lispund og 3 kalvskinn. Kalvskinn nevnes seinere som en del av landskylda på Håre, men ikke på de andre delene av Sønju.</ref>
Linje 187: Linje 203:
Ole Pedersen, som i 1686 arvet 3<sup>3/4</sup> lispund i denne gården etter faren, døde alt i 1698, og gården ble da drevet videre av enken Mallene Rasmusdatter og hennes nye mann, Ole Hansen. Seinere overtok Ole Pedersens og Mallenes sønn, [[Hans Olsen Haare(ca.1672-1772)|Hans Olsen]].<ref>Nevnes i skiftet etter faren i 1701. Ifølge kirkeboka ble Hans Olsen Synie begravet som fattiglem 3/5-1772, 100 år gammel! Alderen må vel tas med minst en klype salt. Men enten han var eldre eller yngre enn broren Peder kan han i hvert fall ha blitt minst 90 år.</ref> I matrikkelutkastet nevnes han som en av fem oppsittere på Sønju-gårdene. Det må bety at Hans brukte hele gården Håre alene, og han må også ha kjøpt ut andre partshavere i gården, for ved skiftet etter ham i 1751 var han eier av 5 lispund, altså 1<sup>1/4</sup> lispund mer enn det faren i sin tid hadde arvet.
Ole Pedersen, som i 1686 arvet 3<sup>3/4</sup> lispund i denne gården etter faren, døde alt i 1698, og gården ble da drevet videre av enken Mallene Rasmusdatter og hennes nye mann, Ole Hansen. Seinere overtok Ole Pedersens og Mallenes sønn, [[Hans Olsen Haare(ca.1672-1772)|Hans Olsen]].<ref>Nevnes i skiftet etter faren i 1701. Ifølge kirkeboka ble Hans Olsen Synie begravet som fattiglem 3/5-1772, 100 år gammel! Alderen må vel tas med minst en klype salt. Men enten han var eldre eller yngre enn broren Peder kan han i hvert fall ha blitt minst 90 år.</ref> I matrikkelutkastet nevnes han som en av fem oppsittere på Sønju-gårdene. Det må bety at Hans brukte hele gården Håre alene, og han må også ha kjøpt ut andre partshavere i gården, for ved skiftet etter ham i 1751 var han eier av 5 lispund, altså 1<sup>1/4</sup> lispund mer enn det faren i sin tid hadde arvet.


Hans Haare døde først i 1772, men det ble holdt skifte alt i 1751. Den nest eldste sønnen, Peder Hansen, overtok da, etter først å ha løst ut den eldre broren, Ole Hansen, som frasa seg åseteretten mot «en plads og jordvey paa østerlig kant». Dette må være [[Håreplassen (Øvre Eiker, 180/26)|Håreplassen]]. Deretter solgte Peder resten av den østre halvdelen til Anders Andersen Ødegaarden, og dette bruket ble heretter kalt «Østre Håre» eller «Nedre Håre». I 1812 ble denne delen igjen delt i to bruk, med [[Håre (Øvre Eiker, 180/9)|løpenummer 589]] og [[Håre (Øvre Eiker, 180/10)|løpenummer 590]].
Hans Haare døde først i 1772, men det ble holdt skifte alt i 1751. Den nest eldste sønnen, Peder Hansen, overtok da, etter først å ha løst ut den eldre broren, Ole Hansen, som frasa seg åseteretten mot «en plads og jordvey paa østerlig kant». Dette må være [[Håreplassen (Øvre Eiker, 180/26)|Håreplassen]].  
 
Deretter solgte Peder resten av den østre halvdelen til Anders Andersen Ødegaarden, og dette bruket ble heretter kalt «Østre Håre» eller «Nedre Håre». I 1812 ble denne delen igjen delt i to bruk, med [[Håre (Øvre Eiker, 180/9)|løpenummer 589]] og [[Håre (Øvre Eiker, 180/10)|løpenummer 590]].


Selv beholdt Peder Hansen den vestre halvdelen av Håre. Dette gårdsbruket ble nå kalt «Øvre Håre» eller «Vestre Håre». I 1788 gikk det i arv til to av Peders svigersønner, som seinere delte det i to bruk, med [[Håre (Øvre Eiker, 180/22)|løpenummer 596a]] og [[Håre (Øvre Eiker, 180/25)|løpenummer 596b]]. Dessuten ble småbruket [[Humlehagen (Øvre Eiker, 180/29)|Humlehagen]] skilt ut herfra, mens en annen part ble makeskiftet med nabogården Vestre Sønju mot småbruket [[Labråten (Øvre Eiker, 180/27)|Ladebråten]].
Selv beholdt Peder Hansen den vestre halvdelen av Håre. Dette gårdsbruket ble nå kalt «Øvre Håre» eller «Vestre Håre». I 1788 gikk det i arv til to av Peders svigersønner, som seinere delte det i to bruk, med [[Håre (Øvre Eiker, 180/22)|løpenummer 596a]] og [[Håre (Øvre Eiker, 180/25)|løpenummer 596b]]. Dessuten ble småbruket [[Humlehagen (Øvre Eiker, 180/29)|Humlehagen]] skilt ut herfra, mens en annen part ble makeskiftet med nabogården Vestre Sønju mot småbruket [[Labråten (Øvre Eiker, 180/27)|Ladebråten]].
 
{{utdypende artikkel|Østre Håre 1751-1838}}
===2. Sønju (Fram-Sønju) 1686-1838===  
{{utdypende artikkel|Vestre Håre 1751-1838}}
Den midtre delen, som var det gamle hovedbølet Sønju med landskyld på 15 lispund, ble i 1723 delt i tre bruk - Vestre Sønju, Østre Sønju (også kalt Fram-Sønju) og Adams-Sønju. I 1801 ble dessuten den gamle eiendommen Sønjuhaugen igjen skilt ut som et selvstendig bruk.
<br />
 
<br />
===Sønju (Fram-Sønju) 1686-1838===  
Den midtre delen, som var det gamle hovedbølet Sønju med landskyld på 15 lispund, ble i 1723 delt i tre bruk - Vestre Sønju, Østre Sønju (også kalt Fram-Sønju) og Adams-Sønju.  
{{utdypende artikkel|Fremmere Sønju 1686-1723}}
{{utdypende artikkel|Fremmere Sønju 1686-1723}}
{{utdypende artikkel|Fram-Sønju (Østre Sønju) 1723-1838}}
{{utdypende artikkel|Haug-Sønju 1801-1838}}
{{utdypende artikkel|Vestre Sønju 1723-1838}}
{{utdypende artikkel|Adams-Sønju 1723-1838}}


Den midtre delen av Sønju kalles vanligvis bare «Sønju», men fra begynnelsen av 1700-tallet forekommer også betegnelsen «Fram- Sønju» («Fremmere Sønju»). Denne gårdparten hadde en skyld på 15 lispund, som utgjorde 3/5 av verdien av hele Sønju, mens Anders Pedersen ved skiftet etter faren i 1686 bare arvet 3<sup>3/4</sup> lispund. 11<sup>1/4</sup> lispund må altså ha tilhørt andre partshavere.  
Den midtre delen av Sønju kalles vanligvis bare «Sønju», men fra begynnelsen av 1700-tallet forekommer også betegnelsen «Fram- Sønju» («Fremmere Sønju»). Denne gårdparten hadde en skyld på 15 lispund, som utgjorde 3/5 av verdien av hele Sønju, mens Anders Pedersen ved skiftet etter faren i 1686 bare arvet 3<sup>3/4</sup> lispund. 11<sup>1/4</sup> lispund må altså ha tilhørt andre partshavere.  
Linje 209: Linje 225:


Anders bygde opp sitt gårdstun et stykke vest for de to andre gårdene, og dette ble kjent som «Vestre Sønju». I 1831 ble den delt i tre noenlunde like store deler, som i matrikkelen fikk løpenummer 583a, b og c, men seinere ble disse tre eiendommene samlet under en felles eier sammen med en del andre mindre gårdparter. Betegnelsen «Stor-Sønju» erstattet da etter hvert Vestre Sønju.
Anders bygde opp sitt gårdstun et stykke vest for de to andre gårdene, og dette ble kjent som «Vestre Sønju». I 1831 ble den delt i tre noenlunde like store deler, som i matrikkelen fikk løpenummer 583a, b og c, men seinere ble disse tre eiendommene samlet under en felles eier sammen med en del andre mindre gårdparter. Betegnelsen «Stor-Sønju» erstattet da etter hvert Vestre Sønju.
{{utdypende artikkel|Fram-Sønju (Østre Sønju) 1723-1838}}
{{utdypende artikkel|Vestre Sønju 1723-1838}}
{{utdypende artikkel|Adams-Sønju 1723-1838}}
I 1801 ble den gamle eiendommen Sønjuhaugen igjen skilt ut som et selvstendig bruk.
{{utdypende artikkel|Haug-Sønju 1801-1838}}
<br />
<br />


===3. Nordre Sønju 1686-1838===
===Nordre Sønju 1686-1838===
Den nordlige delen, med landskyld på 5 lispund, var samlet fram til 1762, da den ble delt i to likeverdige bruk - Nord-Sønju og Smed-Sønju.
Den nordlige delen, med landskyld på 5 lispund, var samlet fram til 1762, da den ble delt i to likeverdige bruk - Nord-Sønju og Smed-Sønju.
{{utdypende artikkel|Nordre Sønju 1686-1762}}
{{utdypende artikkel|Smed-Sønju 1762-1838}}


Ved delingen av Sønju i 1686, ser det ut til at den nordligste delen ikke tilfalt noen av Peder Andersens arvinger. Trolig var det denne delen som ble solgt til Niels Brandt, og eierforholdene rundt denne gårdparten er foreløpig ikke klarlagt i tiårene rundt år 1700. Imidlertid nevnes Christopher Reiersen Sønju i årene fra 1711 og fram til 1728, da han døde. Deretter ble gården drevet videre av Christophers enke, Alhed Bjørnsdatter, og de to sønnene Asbjørn og Niels, som begge ser ut til å ha bodd på gården med sine familier. Først i 1748, da både Alhed og Niels var døde, ble det holdt skifte. Asbjørn ble da eier av Nordre Sønju, med 5 lispund landskyld, men kort før han døde i 1751, solgte han halvparten av eiendommen til Torger Larsen på Søndre Sønju. Seinere samme år, etter at Asbjørn var død, solgte enken Pernille Gundersdatter også den andre halvdelen til samme mann. Torger Larsen døde imidlertid alt året etter, og enken Kirstine Olsdatter giftet seg på nytt med Peder Andersen fra Vestre Sønju. De var eiere av Nordre Sønju fra årene 1752 til 1762, da de solgte den. Den vestre halvdelen ble kjøpt av den tidligere eierens sønn, Christopher Asbjørnsen, og det er mulig at han har bodd på gården hele tiden og drevet den som leilending. Samtidig frasa han seg odelsretten til den østre halvdelen av gården, som Peder Andersen solgte til Gulbrand Rasmussen. Denne gårdparten ble etter hvert kjent som «Smed-Sønju», mens Christophers andel beholdt navnet «Nord-Sønju».   
Ved delingen av Sønju i 1686, ser det ut til at den nordligste delen ikke tilfalt noen av Peder Andersens arvinger. Trolig var det denne delen som ble solgt til Niels Brandt, og eierforholdene rundt denne gårdparten er foreløpig ikke klarlagt i tiårene rundt år 1700. Imidlertid nevnes Christopher Reiersen Sønju i årene fra 1711 og fram til 1728, da han døde. Deretter ble gården drevet videre av Christophers enke, Alhed Bjørnsdatter, og de to sønnene Asbjørn og Niels, som begge ser ut til å ha bodd på gården med sine familier. Først i 1748, da både Alhed og Niels var døde, ble det holdt skifte. Asbjørn ble da eier av Nordre Sønju, med 5 lispund landskyld, men kort før han døde i 1751, solgte han halvparten av eiendommen til Torger Larsen på Søndre Sønju. Seinere samme år, etter at Asbjørn var død, solgte enken Pernille Gundersdatter også den andre halvdelen til samme mann. Torger Larsen døde imidlertid alt året etter, og enken Kirstine Olsdatter giftet seg på nytt med Peder Andersen fra Vestre Sønju. De var eiere av Nordre Sønju fra årene 1752 til 1762, da de solgte den. Den vestre halvdelen ble kjøpt av den tidligere eierens sønn, Christopher Asbjørnsen, og det er mulig at han har bodd på gården hele tiden og drevet den som leilending. Samtidig frasa han seg odelsretten til den østre halvdelen av gården, som Peder Andersen solgte til Gulbrand Rasmussen. Denne gårdparten ble etter hvert kjent som «Smed-Sønju», mens Christophers andel beholdt navnet «Nord-Sønju».   
Linje 222: Linje 243:
Gulbrand Rasmussen og hustruen Asgier Thorsdatter ble i 1762 eiere av gården som fikk navnet Smed-Sønju, og ifølge skattemanntallet i 1765 bodde de også der. Samme år flyttet de imidlertid til plassen Leerskallen på Modum og solgte andelen i Sønju til Hans Didrichsen. <ref>III-1, fol.66a: Guldbrand Rasmussens Skiøde til Hans Didrichsen på 2 1/2 lpT den nordre og østre part af nordre Søniue 340 rd. Dat 19.10.1765, thl 4.11.1765 + Tom Anders: Gulbrand Rasmussen som bodde på plassen Leerskallen under Refsal, solgte 1765 en halvdel av garden Sønju på Eger for 340 rd..  Dette var den nordre og østre part av Nordre Sønju.</ref> Sammen med hustruen Marthe Pedersdatter drev han gården fram til 1811. Den hadde en utsæd på 3 tønner og kunne fø 1 hest, 3 kuer og 2 sauer, i tillegg til at den hadde «fornødent skoug». <ref>1802:Hans Didrichsen efter Skiøde af 19d Octobr 1765 for 340rd - skyld 2 1/2 lpd (2rd, 21s) Utsæd 3 td, 1 hest, 3 kuer, 2 sauer, fornødent skoug og intet videre</ref> I 1811 overtok sønnen Anders Hansen, som i 1829 solgte gården til Jens Hansen Slottet.<ref>III-1, fol.66b: Hans Didrichsens skjøde til søn Anders Hansen på 2 1/2 lpT i gården No 54 Sønju og Løsøre for 450 rd. Dat,29.8.1811, thl 7.9.1811 + III-1, fol.70b: Skjøde fra Anders Hansen Sønju til Jens Hansen Slottet på 2 1/2 lpT eller 1 Daler 3 o 16 s for 500 Spd og med livøre.  Dat 14.2.1829, thl 13.5.1829</ref> Han var fortsatt eier i 1838.<ref>I 1838 var landskylden halvert - Jens må ha solgt en del av gården - V-12, pag.67: Skyldsætningsforretning thl 16 Dec 1836
Gulbrand Rasmussen og hustruen Asgier Thorsdatter ble i 1762 eiere av gården som fikk navnet Smed-Sønju, og ifølge skattemanntallet i 1765 bodde de også der. Samme år flyttet de imidlertid til plassen Leerskallen på Modum og solgte andelen i Sønju til Hans Didrichsen. <ref>III-1, fol.66a: Guldbrand Rasmussens Skiøde til Hans Didrichsen på 2 1/2 lpT den nordre og østre part af nordre Søniue 340 rd. Dat 19.10.1765, thl 4.11.1765 + Tom Anders: Gulbrand Rasmussen som bodde på plassen Leerskallen under Refsal, solgte 1765 en halvdel av garden Sønju på Eger for 340 rd..  Dette var den nordre og østre part av Nordre Sønju.</ref> Sammen med hustruen Marthe Pedersdatter drev han gården fram til 1811. Den hadde en utsæd på 3 tønner og kunne fø 1 hest, 3 kuer og 2 sauer, i tillegg til at den hadde «fornødent skoug». <ref>1802:Hans Didrichsen efter Skiøde af 19d Octobr 1765 for 340rd - skyld 2 1/2 lpd (2rd, 21s) Utsæd 3 td, 1 hest, 3 kuer, 2 sauer, fornødent skoug og intet videre</ref> I 1811 overtok sønnen Anders Hansen, som i 1829 solgte gården til Jens Hansen Slottet.<ref>III-1, fol.66b: Hans Didrichsens skjøde til søn Anders Hansen på 2 1/2 lpT i gården No 54 Sønju og Løsøre for 450 rd. Dat,29.8.1811, thl 7.9.1811 + III-1, fol.70b: Skjøde fra Anders Hansen Sønju til Jens Hansen Slottet på 2 1/2 lpT eller 1 Daler 3 o 16 s for 500 Spd og med livøre.  Dat 14.2.1829, thl 13.5.1829</ref> Han var fortsatt eier i 1838.<ref>I 1838 var landskylden halvert - Jens må ha solgt en del av gården - V-12, pag.67: Skyldsætningsforretning thl 16 Dec 1836
1838: 1 12/13 lpd, LN 593 - jens Hansen - ny skyld: 1rd 1 ort 16s</ref>
1838: 1 12/13 lpd, LN 593 - jens Hansen - ny skyld: 1rd 1 ort 16s</ref>
{{utdypende artikkel|Nordre Sønju 1686-1762}}
{{utdypende artikkel|Smed-Sønju 1762-1838}}
<br />
<br />
===Sønju omkring år 1800===


<br />
<br />
===Husmannsplasser under Sønju===
===Husmannsplasser under Sønju===


Administratorer, Skribenter
26 156

redigeringer