Administratorer, Skribenter
26 157
redigeringer
→Opprinnelse og forhistorie: Tilføyelser og rettelser fra Tom Andres Ingebo
(→Opprinnelse og forhistorie: Tilføyelser og rettelser fra Tom Andres Ingebo) |
|||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
<br /> | <br /> | ||
== | ==Historie== | ||
Framstillingen av gårdens historie er delt i tre hoveddeler. Første del behandler tiden fram til 1686, som var årstallet da Sønju siste gang var samlet under en eier. | |||
Andre del går fra 1686 til omkring 1800, en periode da gården først ble delt i tre selvstendige bruk, som igjen ble delt i flere mindre gårdsbruk, selveierplasser og husmannsplasser. Denne artikkelen gir bare en kort oversikt over dette, mens det er skrevet utdypende artikler om hver enkelt eiendom. | |||
Fra år 1800 og fram til i dag har omfanget av denne oppsplittingen økt ved at en rekke småbruk, skogseiendommer og boligtomter ble skilt ut. Her finnes historikken i utdypende artikler om hver enkelt eiendom. | |||
==Opprinnelse og eldste historie (fram til 1686)== | |||
Fram til 1686, som var året da hele gården sist var samlet under én oppsitter, finnes det bare spredte opplysninger om hvem som var eiere og brukere av gården. Sønju var i høymiddelalderen tre selvstendige gårder, men ble i seinmiddelalderen samlet i ett bruk. | |||
<br /> | |||
<br /> | |||
===Arkeologiske funn og kulturminner=== | ===Arkeologiske funn og kulturminner=== | ||
Både størrelsen og beliggenheten gjør det sannsynlig at Sønju er en svært gammel gård, til tross for at den ligger i utkanten av bygda. Arkeologiske funn både på Sønju og nabogårdene tyder på at det var fast bosetning i dette området alt ved overgangen mellom eldre og yngre jernalder, altså omkring år 4-600 e.Kr. | Både størrelsen og beliggenheten gjør det sannsynlig at Sønju er en svært gammel gård, til tross for at den ligger i utkanten av bygda. Arkeologiske funn både på Sønju og nabogårdene tyder på at det var fast bosetning i dette området alt ved overgangen mellom eldre og yngre jernalder, altså omkring år 4-600 e.Kr. | ||
<br /> | <br /> | ||
<br /> | |||
===Middelalderen (1050-1500)=== | |||
Sønju skal alt i middelalderen ha bestått av tre selvstendige bruk, som alle ble liggende øde i seinmiddelalderen.<ref>Ole Georg Moseng: Eikers Historie bind 2, s.323.</ref>. Den ene av disse tre gårdene er sannsynligvis [[Håre (Øvre Eiker)|Håre]], som seinere blir betraktet som et underbruk av Sønju. Ellers er sagnet om [[Jenta på Sønjusetra]] knyttet til Sønjus middelalderhistorie. | |||
<br /> | |||
I 1409 finner vi den første skriftlige omtale av Sønju («Styfning»). Det er et pergament brev datert 29. juni, der to menn kunngjør at Jon Sigbjørnssøn har solgt til Aasulf Jonssøn 2 aurebol i gården Styfning i Haugs Sogn på Eker.<ref>Diplomatarium Norvegicum, bind VI s. 407/408.</ref> | |||
<br /> | |||
<br /> | |||
===Tidlig nytid (1500-1617)=== | |||
I 1591 nevnes Østen som oppsitter på Sønju, men ved betaling av bygningsskatten 1593-94 het eieren Guldbrand. I 1615-16 nevnes også en mann ved navn Pål «tilholdende på Sønju», som måtte betale sakefall fordi han hadde beligget sin festermø før bryllupet. | |||
=== | ===Ca.1617-ca.1634: Oleff Haare og Anders Sønju=== | ||
Sønju er | I årene 1617-1624 nevnes Oleff Haare og Oleff Sønju, som trolig er en og samme person. Gården må på dette tidspunktet ha hatt minst to eiere, for i årene mellom 1617 og 1631 nevnes stadig Anders Andersen Sønju. I 1624 går det fram at han foruten Sønju også hadde odelsgods i gårdene [[Ammerud (Øvre Eiker)|Ammerud]] på [[Eiker]] og [[Jellum (Modum)|Jellum]] på [[Modum kommune|Modum]]. Åpenbart har han også hatt en sønn som het Anders, for i 1628 nevnes Anders Andersen Sønju blant «unge karle utskreven til knekter», og gården fikk derfor fritak for skatt. Året etter nevnes det for øvrig, i forbindelse med sakefall, at Peder Holte hadde stukket Anders Sønjus sønn med kniv.<ref>Notater fra [[Jan Fredrik Lysaker Engedahl]]. Referanser til primærkildene settes inn seinere.</ref> Anders døde trolig omkring 1632, for i dette året er en enke oppgitt som eier av gården, uten at det nevnes noe fornavn. | ||
===Ca.1634-1676: Peder Andersen Sønju=== | |||
Fra 1634 til 1676 var [[Peder Andersen Sønju (ca.1600-1676)|Peder Andersen]] oppsitter på Sønju. I matrikkelen fra 1647 er han oppført som bygselsrådig over hele Sønju, med landskyld på 4 <small>1/2</small> fjerdingspund, det vil si 1 skippund 2<small>1/2</small> lispund. | |||
Peder Andersen var født rett etter år 1600.<ref>Ifølge 1664-matrikkelen var han 63 år på det tidspunktet</ref> Av søsken nevnes Siffuer Watnebryn og Kield Andersen i Nummedal. Peder løste gradvis ut medarvinger og andre eiere, slik ble han etter hvert eier og bruker av hele gården Sønju med Håre.<ref>Ifølge notater fra tingbøkene i Ruuds samling pantsatte Siffuer Watnebryn sin morsarv på to lispund i Sønju til broren Peder for 40 riksdaler (datert 26/11-1655, tinglyst 5/2-1656). Noen år seinere (datert 3/7-1661, tinglyst 14/1-1662) kjøpte han 5 lispund i Nordre Sønju og 1/4 lispund i Amonrud av Lauridtz Siffueersen på Follum (Ringerike), Gunder Toriersen på Saugum (Ringerike) og Olle Lauridtzens barn. I 1668 betalte Peder 76 riksdaler til broren Kjeld Andersen, som bodde i Flesberg, for arven etter begge foreldrene (datert 24/9-1668 og tinglyst 30/11-1668).</ref> | |||
Skattemanntallet i 1661 bekrefter at Peder var eier av hele gården, som besto av hovedbølet på 15 lispund, samt underbrukene Haugen, med skyld 2<small>1/2</small> lispind, og Øde-Sønju med skyld 5 lispund og 3 kalveskinn. Dessuten var det sag under gården.<ref>Matrikkel 1661: Sønnie, Peder paaboer schylder - 3 fringer blandkorn, som hans Moder Ragnild Sønnie och hand sielff følger med bøxell. Under gaarden en øde plads, kaldes øde-Sønnie, schylder - 1 fring korn och - 3 kalffschind, der aff følger Peder sielff - 1 fring korn med bøxell, Hauffs Presteboell 1 1/2 kalfschind. Her under 1 ringe saug, schauff til nogen smaae bielcher, och saugtømmer til saugen aff Furrer och Grann. Noch bruges der under Nordre Sønnie Hauffes, schylder til bemte Peder Sønnie och hans Moder, 1/2 fring Korn med bøxell.</ref> | |||
I 1661 omtales Sønju som en fullgård (landskyld 15 lispund) med to underliggende ødegårder, «Nordre Sønnie Hauffes» (skyld 2 ½ lispund) og «Øde-Sønnie» (skyld 5 lispund og 3 kalvskinn). Til sammen blir dette 1 skippund 2 ½ lispund og 3 kalvskinn, som er nøyaktig det som oppgis som hele gårdens landskyld ved inngangen til 1800-tallet. | |||
Både størrelsen på landskylden og det faktum at gården hadde skog med bjelketømmer og sagtømmer samt egen sag, viser at Sønju på må ha vært en av de aller største gårdene i Ristvedt fjerdingen og blant de største selveiergårdene på Eiker. Omkring midten av 1600-tallet tilhørte nemlig svært mye av jorda på Eiker godssamlinger som embetsmenn og trelasthandlere hadde bygget opp. Det hørte med til sjeldenhetene at en bonde eide en samlet fullgård. Peder og moren Ragnhild var eiere og hadde bygsel over alt, så nær som halvparten av kalvskinnene fra Øde-Sønju, som tilhørte Haug kirke. | |||
I tillegg til jordveien hadde gården tømmerskog av gran og furu til små bjelker og sagtømmer, og gården hadde eget sagbruk. | |||
Peder Andersen var gift med Ragnhild Hellesdatter fra [[Rakkestad (Øvre Eiker)|Rakkestad]].<ref>I tingboka (4/7-1664) opplyses det at Peder Sønju på vegne av hustruen, Ragnhild Hellesdatter er i prosess med Lauridtz Hellesen Rachestad om arven etter Ragnhild og Lauridtz'foreldre, Hellef Lauridtzen Rachestad og Helge Audensdatter.</ref> De hadde minst fire sønner og en datter: | |||
*Anders (ca.1640-1693)<ref>Han nevnes som 24 år gammel i 1664-matrikkelen. Ifølge kirkeboka var han 60 år da han ble begravd 29/1-1693</ref> | |||
*Herlof (født ca.1647) [9] <ref>Han nevnes som 17 år gammel i 1664-matrikkelen. Han ser ikke ut til å være begravd på Eiker</ref> | |||
*Ole (ca.1648-1698) [10] <ref>Ifølge kirkeboka ble Ole Pedersøn Haare begravd 27/11-1698, 50 år gammel</ref> | |||
*Torgier, som bosatte seg på Stensrud på Modum <ref></ref> | |||
*Guri, som var gift på Røkeberg<ref>Ruuds notater fra tingboka 7/4-1676, da Peder Sønju møtte i retten på vegne av datteren, som var stevnet for manglende betaling av avgift for plassen Grefsrud</ref> | |||
===Sønju sag=== | |||
Sagbruket ved Sønju er nevnt første gang i skattematrikkelen fra 1647, der det står at saga «dette aar ehr opbygt». Den omtales som en liten flomsag, men skattenble likevel satt så høyt som 10 riksdaler.[12] <ref>Peder Sønie en ringe beche saug paa sin grdtz eye, huor til jntet tømmer kand bechommes aff Stoerelffuen, ey heller kand om sommeren nogen boer fra førres, er och ringe fald til, er taxeret aarligen at giffue j schatt 10 rdr., och efftersom dend dette aar ehr opbygt, och ey brugt meere end høstflommen, da er der aff oppeborit 5 rdr.</ref> | |||
I en innberetning fra sorenskriver Biering fire år seinere omtales Peder Sønjus sag som «en ringe bekkesaug», som høyst kunne skjære 1500 bord i året. Den brukte tømmer fra Peders egen skog, som var ganske uthogget, men sorenskriveren vurderte det likevel slik at den forstatt i lang tid kunne gi tilstrekkelig med tømmer til et så lite sagbruk.<ref>Peder Synugs, en Ringe beeche Saug kaldet Synug Saug, och bruges aff hand selff, Kand aarligen paa scherris Naar ellers Flomb ehr, och forraad paa Thømmer i det allerhøyste 1 1/2 000 Bord och undertiden langt mindere, saa som ichun 1700. Aff Stor Elffuen kand ingen tømmer bekommis, Mens huis her paa scheris huges udj hans egen thillhørige Odel schauff, Nemblig Synugs schauff, huilche brug ehr och falder heell besuerlig, saa dj bord hand i eth aar paa scherer, kand iche der fra bekommis eller føris, før end i eth andet Aar, Ingen aff Kongens eller Cronens schauffuer her till brugis, belangende Odels bundens schauff, da findis den vell meget at vere udj hugen, dog iche saa, for en tid Lang dermed kand den Ringe brug ved ligholde</ref> | |||
Sagbruket nevnes altså i matrikkelen fra 1661, men det er ikke med på lista over kvantumssager i 1688. Det trenger ikke å bety at sagbruket var nedlagt, men det hadde ikke tillatelse til å skjære trelast for eksport. | |||
I 1723-matrikkelen står det ikke lenger noe om et sagbruk på Sønju. | |||
<br /> | |||
<br /> | <br /> | ||
===1676-1686: Delingen av Peder Sønjus gård=== | |||
Peder Andersen Sønju døde i 1676, og årene som fulgte var preget av kampen for å behold gården og innløse pantebrev.<ref>I 1680-mantallet finner vi Peder Synnie Ammonrud nevnt her (også benevnt som bare Peder Synnie). I tillegg nevnes nevnes gårdsnavnene Øde Synnie (Håre?) og Synnie Hoff (Sønjuhaugen??). | |||
Matrikkelen er altså ikke helt oppdatert, ettersom Peder Synnie var død senest i oktober 1676!</ref> | |||
Etter Peder Andersens død fulgte det et begivenhetsrikt tiår med mye dramatikk. Peder var tydeligvis i live i juni 1676, da han ble stevnet for ulovlig hogst i Vestbys skog, men han var død i oktober samme år, da en mann ved navn Niels Brandt stevnet de fire sønnene for en gjeld på 139 riksdaler samt 2 <small>1/2</small> tylt granbjelker. Lånet var gitt med pant i gårdene Sønju, Rakkestad og Mælum. | |||
Ved skiftet etter faren i 1676 bodde alle de fire sønnene - Anders, Herlof, Ole og Torger -på gården sammen med moren Ragnhild, og det var ikke skiftet mellom dem, slik at de eide og drev alt i fellesskap. Brandt mente at det minst var to for mye, og han foreslo at Sønju burde deles mellom de to dyktigste, som etter hans mening var Anders og Ole. Hvis ikke var han redd for at skogen snart ville være alldeles uthugget. <ref>Ruuds notater fra tingboka 10/2-1674 og 17/10-1676. Dette er dokumenter som bør studeres nærmere.</ref> Dette rådet ble imidlertid ikke fulgt. Brødrene fikk akkord mot å levere så mye tømmer de kunne de nærmeste årene, og i 1680 var det fortsatt Peder Sønjus arvinger som eide og drev gården.<ref>Matrikkel 1680: Synnie med underliggende Øde Synnie och Synnie Hoff, schylder til Peder Synnies arfuinger som der paa boende er tunge - 1 schippd 2 <small>1/2</small> lispd., til Prestebolet Kalfschind 3.</ref> | |||
Først i 1686 ble eiendomsforholdene avklart, da det omsider ble holdt skifte etter Peder og Ragnhild.<ref>Finnes dette skiftet? Hver av de fire brødrene eide 3 <small>3/4</small> lispund, til sammen 15 lispund - det betyr at det mangler 7 <small>1/2</small> lispund og 3 kalvskinn sammenliknet med den skylden som oppgis i 1680. Var dette solgt? Fantes det flere søsken?</ref> Hver av de fire brødrene arvet da 3 3/4 lispund i gården, til sammen 15 lispund. Det betyr at de to underbrukene i mellomtiden enten var blitt solgt eller overdratt til kreditorene. | |||
Den yngste av brødrene, Torgier, hadde bosatt seg på [[Stensrud (Modum)|Stensrud]] på [[Modum kommune|Modum]] og er nevnt som far til et barn som døpes i 1683. Han solgte straks sin part i Sønju til Niels Brandt. | |||
Også den eldste sønnen, Herlof, skrev i september 1686 under på at han fraskrev seg eiendomsretten til sin gårdpart og at han skulle flytte neste vår. Han ble imidlertid boende, og dermed ble han stevnet på nytt av Niels Brandt. Gjelden var nå på 113 riksdaler samt en del tømmer, og dessuten ble han anklaget for ulovlig hogst i skog som han ikke lenger eide.<ref>Ruuds notater fra tingboka 21/2-1687</ref> | |||
Herlofs forsvarer var hans egen svoger, Hans Riber<ref>Dette må vel være den Hans Hansen Riber som var vertshusholder på Bragernes og som nevnes i Tord Pedersens "Drammen - en norsk østlandsbys utviklingshistorie, del II s.43, i forbindelse med et drap som ble begått i losjihuset hans i 1662</ref>, som forklarte at Herlof hadde vært så aldeles beruset da kontrakten med Brandt ble inngått at han ikke visste hva han skrev under på. Herlof sverget under ed på at så var tilfelle. Brandt kunne legge fram dokumentasjon på alle transaksjoner opp gjennom årene, men da Herlof ble bedt om å legge fram sin kontrabok for retten, forklarte han at den var blitt mistet til vanns da båten hans sank for noen år siden. (Det sies ikke noe om hvorvidt han var edru på det tidspunktet). Brandt kunne også føre mange vitner på at Herlof hadde satt sitt merke på og felt tømmer som ikke var hans. Da tok Herlofs kone (advokatens søster) ordet og spådde at djevelen ville sette sitt merke på Niels Brandt. | |||
Herlof Pedersen greide altså ikke å holde på sin del av farsarven. Han var blitt, som Niels Brandt uttrykte det under rettssaken, ikke annet enn en husmann på Sønju. Han er nevnt som far til to barn som døpes i 1683 og 1685. Noe av det siste kildene forteller om ham, er at han i august 1687 lånte 40 riksdaler av Monsieur Groll, eieren av Hassel jernverk. Da eide han ikke lenger fast eiendom og måtte pantsette buskap og løsøre: «1 broget hest, 1 sort hest, 1 brun brannet ku, 1 rødsiet ku, 1 blodrød ku, 3 sauer, 3 geiter og 1 liten gris, samt inventar og sengeklær.»<ref>Ruuds notater: Pantebrev 26/8-1787, tinglyst 15/9-1687</ref> | |||
Hvor det ble av Herlof Pedersen Sønju etter dette, er uklart. Det virker ikke som han døde på Eiker. | |||
De to gjenværende brødrene, Anders og Ole, pantsatte også sine gårdparter til Niels Brandt, men de må ha greid å betale gjelden, for de ble sittende som eiere av hver sin del av gården.<ref>Det var i samsvar med utviklingen ellers på Eiker de siste tiårene av 1600-tallet, da mange embetsmenn og handelsmenn valgte å selge jord-og skogeiendommer, slik at de store godssamlingene gikk i oppløsning og det ble på nytt en overgang til bondeselveie.</ref> Til sammen utgjorde de to brukene likevel bare knapt en tredjedel av den gården som faren hadde vært eier av. | |||
===Anders Pedersens andel: Østre Sønju=== | |||
[[Anders Pedersen Sønju (ca.1640-1693)|Anders Pedersen]]<ref>Anders nevnes som 24 år gammel i 1664-matrikkelen. Ifølge kirkeboka var han 60 år da han ble begravd 29/1-1693</ref> må ha overtatt hovedbølet, som vanligvis bare kalles «Sønju», men fra begynnelsen av 1700-tallet i noen tilfeller også «Fremmere Sønju». <ref>Anders nevnes som 24 år gammel i 1664-matrikkelen. Ifølge kirkeboka var han 60 år da han ble begravd 29/1-1693</ref> I utstrekning har antagelig denne gårdparten omtrent tilsvart dagens «Stor-Sønju», «Fram-Sønju» og «Sønjuhaugen». | |||
Se artikkelen [[Fremmere Sønju 1686-1723]] for den videre historien om denne gårdparten. | |||
[[ | |||
[[Ole Pedersen Haare (ca.1648-1698)|Ole Pedersens]] andel av gården var antagelig den søndre delen, som kaltes Øde-Sønju eller Håre. Da han døde i 1698, ble han nemlig omtalt som Ole Pedersen Haare. <ref> | I.f.m. rettssaker nevnt under Fønnset var Sønju eid av ei enke rundt 1690-tallet (må gjelde østre del av Sønju?). | ||
En person dør på Syno i 1690 (47 år) (navn ikke angitt i kirkeboka). | |||
===Ole Pedersens andel: Håre=== | |||
[[Ole Pedersen Haare (ca.1648-1698)|Ole Pedersens]]<ref>Ifølge kirkeboka ble Ole Pedersøn Haare begravd 27/11-1698, 50 år gammel.</ref> andel av gården var antagelig den søndre delen, som kaltes Øde-Sønju eller Håre. Da han døde i 1698, ble han nemlig omtalt som Ole Pedersen Haare.<ref>Øde-Sønju hadde ifølge matrikkelen i 1661 en skyld på 5 lispund og 3 kalvskinn. Kalvskinn nevnes seinere som en del av landskylda på Håre, men ikke på de andre delene av Sønju</ref> | |||
Se artikkelen [[Håre (Søndre Sønju) 1686-1751]] for den videre historien om denne gårdparten. | |||
Ole (Oluf) Synnes (Synnoe) (sønn av Peder Andersen) er nevnt som far til 2 barn som blir døpt i hhv. 1684 og 1686. Når døde Ole? | |||
Et 3. barn er Lauridtz Olufsøn som døpes 1689. | |||
• ?? f. 1684 | |||
• ?? f. 1686 | |||
• Lauridz f. 1689 (sønn av Oluf Sinnou) | |||
Ole er nevnt som fadder i 1689 (Ødegaarden) og 1711. | |||
===Nordre Sønju=== | |||
Det er foreløpig uklart hvem som var eiere og brukere av den nordligste delen av gården i perioden omkring år 1700. Sannsynligvis ble denne eiendommen, som omfattet dagens «Stor-Sønju» og «Smed-Sønju», solgt til utenforstående, for tidlig på 1700-tallet hadde denne gårdparten eiere som neppe hadde noen nær slektstilknytning til Anders og Ole Pederssønner. | Det er foreløpig uklart hvem som var eiere og brukere av den nordligste delen av gården i perioden omkring år 1700. Sannsynligvis ble denne eiendommen, som omfattet dagens «Stor-Sønju» og «Smed-Sønju», solgt til utenforstående, for tidlig på 1700-tallet hadde denne gårdparten eiere som neppe hadde noen nær slektstilknytning til Anders og Ole Pederssønner. | ||
<br /> | <br /> | ||
<br /> | <br /> | ||