Sønju (Øvre Eiker): Forskjell mellom sideversjoner

Linje 66: Linje 66:
De to gjenværende brødrene, Anders og Ole, satt dermed som eiere av knapt en tredjedel av hele Sønju. Det er ikke klart hvem som var de øvrige eierne, men sannsynligvis har flere av dem vært partshavere som fikk utbetalt sin del av landskylden fra de gårdpartene som Anders og Ole drev. Mye tyder også på at de to brødrene etter hvert greide å innløse disse partene, slik at de igjen ble selveiere. Det var i så fall i samsvar med utviklingen ellers på Eiker de siste tiårene av 1600-tallet, da mange embetsmenn og handelsmenn valgte å selge jord-og skogeiendommer, slik at de store godssamlingene gikk i oppløsning og det ble på nytt en overgang til bondeselveie.
De to gjenværende brødrene, Anders og Ole, satt dermed som eiere av knapt en tredjedel av hele Sønju. Det er ikke klart hvem som var de øvrige eierne, men sannsynligvis har flere av dem vært partshavere som fikk utbetalt sin del av landskylden fra de gårdpartene som Anders og Ole drev. Mye tyder også på at de to brødrene etter hvert greide å innløse disse partene, slik at de igjen ble selveiere. Det var i så fall i samsvar med utviklingen ellers på Eiker de siste tiårene av 1600-tallet, da mange embetsmenn og handelsmenn valgte å selge jord-og skogeiendommer, slik at de store godssamlingene gikk i oppløsning og det ble på nytt en overgang til bondeselveie.
    
    
[[Anders Pedersen Sønju (ca.1640-1693)|Anders Pedersen]] må ha overtatt hovedbølet, som vanligvis bare kalles «Sønju», men fra begynnelsen av 1700-tallet i noen tilfeller også «Fremmere Sønju». <ref>Anders nevnes som 24 år gammel i 1664-matrikkelen. Ifølge kirkeboka var han 60 år da han ble begravd 29/1-1693</ref> I utstrekning har antagelig denne gårdparten omtrent tilsvart dagens «Stor-Sønju», «Fram-Sønju» og «Sønjuhaugen». Den videre historien er behandlet i artikkelen  [[Fram-Sønju 1686-1723]].
[[Anders Pedersen Sønju (ca.1640-1693)|Anders Pedersen]] må ha overtatt hovedbølet, som vanligvis bare kalles «Sønju», men fra begynnelsen av 1700-tallet i noen tilfeller også «Fremmere Sønju». <ref>Anders nevnes som 24 år gammel i 1664-matrikkelen. Ifølge kirkeboka var han 60 år da han ble begravd 29/1-1693</ref> I utstrekning har antagelig denne gårdparten omtrent tilsvart dagens «Stor-Sønju», «Fram-Sønju» og «Sønjuhaugen».  


[[Ole Pedersen Haare (ca.1648-1698)|Ole Pedersens]] andel av gården var antagelig den søndre delen, som kaltes Øde-Sønju eller Håre. Da han døde i 1698, ble han nemlig omtalt som Ole Pedersen Haare. <ref>Ifølge kirkeboka ble Ole Pedersøn Haare begravd 27/11-1698, 50 år gammel.</ref> Den videre historien her er behandlet i artikkelen [[Håre (Søndre Sønju) 1686-1751]].
[[Ole Pedersen Haare (ca.1648-1698)|Ole Pedersens]] andel av gården var antagelig den søndre delen, som kaltes Øde-Sønju eller Håre. Da han døde i 1698, ble han nemlig omtalt som Ole Pedersen Haare. <ref>Ifølge kirkeboka ble Ole Pedersøn Haare begravd 27/11-1698, 50 år gammel.</ref>


Det er foreløpig uklart hvem som var eiere og brukere av den nordligste delen av gården i perioden omkring år 1700. Sannsynligvis ble denne eiendommen, som omfattet dagens «Stor-Sønju» og «Smed-Sønju», solgt til utenforstående, for tidlig på 1700-tallet hadde denne gårdparten eiere som neppe hadde noen nær slektstilknytning til Anders og Ole Pederssønner. Den videre historien om denne delen av gården er behandlet i [[Nord-Sønju 1686-1838]].
Det er foreløpig uklart hvem som var eiere og brukere av den nordligste delen av gården i perioden omkring år 1700. Sannsynligvis ble denne eiendommen, som omfattet dagens «Stor-Sønju» og «Smed-Sønju», solgt til utenforstående, for tidlig på 1700-tallet hadde denne gårdparten eiere som neppe hadde noen nær slektstilknytning til Anders og Ole Pederssønner.


==Fra 1686 til 1838==
==Fra 1686 til 1838==
Administratorer, Skribenter
26 157

redigeringer