Sørbyen (Gjøvik): Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
Ingen redigeringsforklaring
(7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
'''[[Sørbyen (Gjøvik)|Sørbyen]]''' er en bydel i [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]], sør for sentrum. Bydelen tilsvarer omtrent den gamle [[Vindingstad skole]]krets, som ble overført fra [[Vardal]] til Gjøvik i to etapper (1955 og 1964). Sørbyen har siden innlemminga i byen vært det store vekstsenteret på Gjøvik.  
 
'''Sørbyen''' er en bydel i [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]], sør for sentrum. Bydelen tilsvarer omtrent den gamle [[Vindingstad skole]]krets, som ble overført fra [[Vardal]] til Gjøvik i to etapper (1955 og 1964). Sørbyen har siden innlemminga i byen vært det store vekstsenteret på Gjøvik.  


Bydelen har to sentrale punkter. Det nedre ligger omkring rundkjøringene på [[Kirkeby (Gjøvik)|Kirkeby]], mens det øvre er [[Kopperud (Gjøvik)|Kopperud]]-senteret.
Bydelen har to sentrale punkter. Det nedre ligger omkring rundkjøringene på [[Kirkeby (Gjøvik)|Kirkeby]], mens det øvre er [[Kopperud (Gjøvik)|Kopperud]]-senteret.


Med to skoler, eget bo- og omsorgssenter og kirke har Sørbyen på sett og vis utvikla seg til en ''administrativ'' bydel.
Med egne skoler ([[Kopperud skole|Kopperud]] og Vindingstad), omsorgssenter og kirke (Engehaugen kirke|Engehaugen]] har Sørbyen på sett og vis utvikla seg til en ''administrativ'' bydel.
 


== Historie ==
== Historie ==


Den nedre delen av Sørbyen ble utbygd fra 1955, med eneboliger, rekkehus og en del industrianlegg. Blant annet [[Gjøvik Slakteri]] bygde sitt nye anlegg her alt på 1950-tallet. Fra 1960-åra kom det flere grossist- og industribygg, ikke minst [[O. E. Skattum]] og [[Kasper Andresen]]s store bygningskompleks på 7000 m2, det største bygget i Gjøvik den gangen. Området omfatta særlig de gamle gardene Kirkeby og Øver-Gjøvik.
Den nedre delen av Sørbyen ble utbygd fra 1955, med eneboliger, rekkehus og en del industrianlegg. Blant annet [[Gjøvik Slakteri]] bygde sitt nye anlegg her alt på 1950-tallet. Fra 1960-åra kom det flere grossist- og industribygg, ikke minst [[O. E. Skattum]] og [[Kasper Andresen]]s store bygningskompleks på 7000 m2, det største bygget i Gjøvik den gangen. Området omfatta særlig de gamle gardene [[Kirkeby (gard i Gjøvik)|Kirkeby]] og [[Øver-Gjøvik]].
 
Etter kommunesammenslåinga i 1964 ble Kopperud-området Gjøviks første drabantby, med høyblokker, tett småhusbebyggelse og et eget handelssenter.
 
 


Etter kommunesammenslåinga i 1964 ble Kopperud-området Gjøviks første drabantby, med høyblokker, tett småhusbebyggelse og et eget handelssenter. Fra siste halvdel av 1970-åra har områdene langs riksveg 33, nærmere [[Mjøsa]], også blitt utbygd. Først ble garden [[Rambekk (Gjøvik)|Rambekk]] nedbygd med plasskrevende bedrifter, og på 1990-tallet ble [[Bondelia]] boligområde.


== Kilder og litteratur ==


*Ruud, Marit Ekne og [[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]: ''Veien til velferd. Gjøvik 150 år (bind 2)'', Alfa forlag i samarbeid med Gjøvik kommune 2011.


[[Kategori:Bydeler i Gjøvik]]
[[kategori:Bydeler]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Sørbyen (Gjøvik)| ]]
Skribenter
9 935

redigeringer

Navigasjonsmeny