Veiledere, Administratorer
172 749
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Bydelen har to sentrale punkter. Det nedre ligger omkring rundkjøringene på [[Kirkeby (Gjøvik)|Kirkeby]], mens det øvre er [[Kopperud (Gjøvik)|Kopperud]]-senteret. | Bydelen har to sentrale punkter. Det nedre ligger omkring rundkjøringene på [[Kirkeby (Gjøvik)|Kirkeby]], mens det øvre er [[Kopperud (Gjøvik)|Kopperud]]-senteret. | ||
Med to skoler, | Med to skoler, omsorgssenter og kirke har Sørbyen på sett og vis utvikla seg til en ''administrativ'' bydel. | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Den nedre delen av Sørbyen ble utbygd fra 1955, med eneboliger, rekkehus og en del industrianlegg. Blant annet [[Gjøvik Slakteri]] bygde sitt nye anlegg her alt på 1950-tallet. Fra 1960-åra kom det flere grossist- og industribygg, ikke minst [[O. E. Skattum]] og [[Kasper Andresen]]s store bygningskompleks på 7000 m2, det største bygget i Gjøvik den gangen. Området omfatta særlig de gamle gardene Kirkeby og Øver-Gjøvik. | Den nedre delen av Sørbyen ble utbygd fra 1955, med eneboliger, rekkehus og en del industrianlegg. Blant annet [[Gjøvik Slakteri]] bygde sitt nye anlegg her alt på 1950-tallet. Fra 1960-åra kom det flere grossist- og industribygg, ikke minst [[O. E. Skattum]] og [[Kasper Andresen]]s store bygningskompleks på 7000 m2, det største bygget i Gjøvik den gangen. Området omfatta særlig de gamle gardene Kirkeby og Øver-Gjøvik. | ||
Etter kommunesammenslåinga i 1964 ble Kopperud-området Gjøviks første drabantby, med høyblokker, tett småhusbebyggelse og et eget handelssenter. | Etter kommunesammenslåinga i 1964 ble Kopperud-området Gjøviks første drabantby, med høyblokker, tett småhusbebyggelse og et eget handelssenter. | ||