Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
m
Pirk.
m (Retter egen feil.) |
m (Pirk.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Søren Dass|Søren Jacobsen Dass]]''', f. 16.3.1684 på [[Helgeland]], d. 7.2.1757 på [[Austrått]]. Han var av skotsk slekt. Farfaren, Peter Dundass (ca.1600 - 1653), var født i Dundee i Skottland, men fikk borgerbrev i Bergen i 1635 og ble handelsmann i Nordland. Den kjente dikterpresten [[Petter Dass]] (1647 - 1708) og Sørens far var sønner av denne skotskfødte handelsmannen. Søren Dass var sønn av sorenskriver Jacob Petersen Dass (ca.1649 - 1724) og hustru Lucie Sørensdatter Rafn (ca-1660 -). | '''[[Søren Dass|Søren Jacobsen Dass]]''', f. 16.3.1684 på [[Helgeland]], d. 7.2.1757 på [[Austrått]]. Han var av skotsk slekt. Farfaren, Peter Dundass (ca.1600 - 1653), var født i Dundee i Skottland, men fikk borgerbrev i Bergen i 1635 og ble handelsmann i Nordland. Den kjente dikterpresten [[Petter Dass]] (1647 - 1708) og Sørens far var sønner av denne skotskfødte handelsmannen. Søren Dass var sønn av sorenskriver Jacob Petersen Dass (ca.1649 - 1724) og hustru Lucie Sørensdatter Rafn (ca-1660 -). | ||
Sorenskriverembetet som faren betjente, var i perioden 1662 - 1736 forlagt på gården Handnes på Handesøya utenfor Nesna, og Søren ble trolig født der. Den første sorenskriveren der på stedet var Peder Pedersen Falch, en onkel av Jacob. Søsteren til Søren Dass, Anne Elisabeth Lucie (ca.1690 - 1721), ble gift med Peder Claussøn Angell (1677 - 1724). Han etterfulgte Jacob Dass i embetet som sorenskriver, men da han døde i 1724, overtok svoger Søren Dass sorenskriverembetet. Denne skaffet seg tittelen kanselliråd, og i 1736 kjøpte han Austrått med tilhørende jordegods etter den forrige eieren der, Abraham Dreyer (1671 - 1736). Så flyttet han til Ørlandet og bosatte seg på Austrått. | Sorenskriverembetet som faren betjente, var i perioden 1662 - 1736 forlagt på gården Handnes på Handesøya utenfor Nesna, og Søren ble trolig født der. Den første sorenskriveren der på stedet var Peder Pedersen Falch, en onkel av Jacob. Søsteren til Søren Dass, Anne Elisabeth Lucie (ca.1690 - 1721), ble gift med Peder Claussøn Angell (1677 - 1724). Han etterfulgte Jacob Dass i embetet som sorenskriver, men da han døde i 1724, overtok svoger Søren Dass sorenskriverembetet. Denne skaffet seg tittelen kanselliråd, og i 1736 kjøpte han Austrått med tilhørende jordegods etter den forrige eieren der, Abraham Dreyer (1671 - 1736). Så flyttet han til Ørlandet og bosatte seg på Austrått. | ||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Det finnes noen opptegnelser fra den tiden Søren Dass bodde der. Det er bl.a. en omtale av antall krøtter som ble foret opp på [[Tarva]] gjennom en del år, og om hvor mange krøtter som år om annet ble sendt fra Austrått til Tarva. Videre ble lønna til mannen som var satt til å passe laksevorpene på Austrått omtalt. Godtgjørelsen var fastsatt i naturalia og kontanter. Opptegnelsene innerholder også opplysninger om høyonna på Austrått, Balsnes og Rønne. Leilendingsbøndene utførte dette arbeidet, og den dagen de kom og slo skogsenget, spiste de et måltid på Austrått, likeså når høyet skulle inn. Når det var slått og innhøying på Balsnes og Rønne, var innejenta på Austrått der og kokte mat til arbeidsfolkene, og hun hadde da med seg husholdningsvarer. Den dagen folkene slo på Rønne, fikk de en tønne øl ekstra. En utførlig beretning om baking av alt flatbrødet som trengtes til forskjellige tider, er også nedskrevet. | Det finnes noen opptegnelser fra den tiden Søren Dass bodde der. Det er bl.a. en omtale av antall krøtter som ble foret opp på [[Tarva]] gjennom en del år, og om hvor mange krøtter som år om annet ble sendt fra Austrått til Tarva. Videre ble lønna til mannen som var satt til å passe laksevorpene på Austrått omtalt. Godtgjørelsen var fastsatt i naturalia og kontanter. Opptegnelsene innerholder også opplysninger om høyonna på Austrått, Balsnes og Rønne. Leilendingsbøndene utførte dette arbeidet, og den dagen de kom og slo skogsenget, spiste de et måltid på Austrått, likeså når høyet skulle inn. Når det var slått og innhøying på Balsnes og Rønne, var innejenta på Austrått der og kokte mat til arbeidsfolkene, og hun hadde da med seg husholdningsvarer. Den dagen folkene slo på Rønne, fikk de en tønne øl ekstra. En utførlig beretning om baking av alt flatbrødet som trengtes til forskjellige tider, er også nedskrevet. | ||
Søren Jacobsen Dass ble gift med [[Mette Kristine Høyer]]. Hun var datter av eieren av Bakke klostergods ved Trondheim, kanselliråd Peder Pedersen Høyer (1660 -) og Bodil Markusdatter Angell (1675 - e.1741). Deres sønn, proprietær til Bakke klostergods, kanselliråd Markus Nissen Høyer (1698 - 1796) var således Mette Kristines bror. Han ble far til Christiane Ludvikka Høyer (1750 - 1830) som også kom til Austrått, idet hun ble gift med en av de seinere eierne, Eiler Hagerup Holtermann (1748 - 1800). | Søren Jacobsen Dass ble gift med [[Mette Kristine Høyer]]. Hun var datter av eieren av Bakke klostergods ved Trondheim, kanselliråd Peder Pedersen Høyer (1660 -) og Bodil Markusdatter Angell (1675 - e.1741). Deres sønn, proprietær til Bakke klostergods, kanselliråd Markus Nissen Høyer (1698 - 1796) var således Mette Kristines bror. Han ble far til Christiane Ludvikka Høyer (1750 - 1830) som også kom til Austrått, idet hun ble gift med en av de seinere eierne, Eiler Hagerup Holtermann (1748 - 1800). | ||
Søren Dass og hans kone hadde ingen barn. Søren Dass døde 1757. Hans kiste ble satt inn i gravkapellet på Austrått sammen med Bjelke-sarkofagene som allerede stod der. Alle kistene ble nedsatt på Ørland kirkegård i 1859, men tatt opp og ført tilbake til Austrått igjen i 1928. Av de fem sarkofagene i gravkapellet, er Søren Dass's den som er plassert lengst mot sør. På kistelokket ligger et minneskjold med ifølgende inskripsjon: | Søren Dass og hans kone hadde ingen barn. Søren Dass døde 1757. Hans kiste ble satt inn i gravkapellet på Austrått sammen med Bjelke-sarkofagene som allerede stod der. Alle kistene ble nedsatt på Ørland kirkegård i 1859, men tatt opp og ført tilbake til Austrått igjen i 1928. Av de fem sarkofagene i gravkapellet, er Søren Dass's den som er plassert lengst mot sør. På kistelokket ligger et minneskjold med ifølgende inskripsjon: | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
</blockquote> | </blockquote> | ||
Søren Dass's enke, Mette Kristine f. Høyer, solgte i 1759 unna noe Austråttgods til fogd Johan Ruberg i [[Fosen fogderi]] for 600 riksdaler. Det gjaldt gården Eide med Brettingen, to underliggende laksevorper, Kalvåa og Holmen, med husmannsplasser, samt Eidsaunet, Eidstrøa, Risvika og Saltneset. To laksevorper, de også på gården Eides grunn, var bortbygslet til Lars Heggvik og ble holdt unna salget. Kjøpekontrakten ble underskrevet på Austrått 16.1.1759. | Søren Dass's enke, Mette Kristine f. Høyer, solgte i 1759 unna noe Austråttgods til fogd Johan Ruberg i [[Fosen fogderi]] for 600 riksdaler. Det gjaldt gården Eide med Brettingen, to underliggende laksevorper, Kalvåa og Holmen, med husmannsplasser, samt Eidsaunet, Eidstrøa, Risvika og Saltneset. To laksevorper, de også på gården Eides grunn, var bortbygslet til Lars Heggvik og ble holdt unna salget. Kjøpekontrakten ble underskrevet på Austrått 16.1.1759. | ||
Året etter solgte enkefuen det øvrige Austrått-godset til kommerseråd Hans Henriksen Holtermann (ca.1709 - 1781) for 26900 riksdaler. Skjøtet er datert 13.12.1760. | Året etter solgte enkefuen det øvrige Austrått-godset til kommerseråd Hans Henriksen Holtermann (ca.1709 - 1781) for 26900 riksdaler. Skjøtet er datert 13.12.1760. | ||