Veiledere, Administratorer
172 648
redigeringer
Sørsamar: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Vidare lesing
mIngen redigeringsforklaring |
(Vidare lesing) |
||
| (15 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Vietjere (Nordset i Rendalen, 1160-1260 evt).jpg|''[[Viehtjere]]'' (‘runebommehammar’) frå | <onlyinclude>{{thumb|Vietjere (Nordset i Rendalen, 1160-1260 evt).jpg|''[[Viehtjere]]'' (‘runebommehammar’) frå Rendalen i Østerdalen, datert til kring 1160–1260 evt.}}'''[[Sørsamar|Sørsamane]]''' er den gruppa av samar som tradisjonelt bur lengst i sørvest av dei samiske folka. I vidare forstand er ofte [[umesamar|umesamane]] inkludert, og gruppa inkluderer da så å seie alle samar som tradisjonelt har budd sør for [[Saltfjellet]] i [[Norge]] og sør for [[Arjeplog]] i [[Sverige]]. Språklig sett viser [[sørsamisk]] arkaiske trekk. Det finst to motstridande ytterpunkt i synet på sørsamisk historie: det tradisjonelle synet, som er at samane har vore til stades i området i uminnelige tider og representerer urbefolkninga i Skandinavia; og [[Yngvar Nielsen]] sin [[framrykkingsteorien|framrykkingsteori]], som seier at mangelen på historiske kjelder om samisk nærvere i Midt- og Sør-Norge beviser ''[[ex silentio]]'' at samane har rykka inn frå nord og at dette ikkje skjedde før på 1700- og 1800-talet. Ei etter kvart svært fyldig liste over historiske kjelder — i form av både skriftlige dokument og [[arkeologi]]ske funn — har ført til at forsvaret for framrykkingsteorien har meir eller mindre stilna sidan 1990-åra. </onlyinclude> | ||
[[kategori: | == Språk == | ||
[[kategori: | {{thumb|C04018 Snaaasen gaerjagaaetie.jpg|Snåsa bibliotek er Snåasen gærjagåetie på sørsamisk.|Olve Utne}} | ||
:''Sjå òg '''[[sørsamisk]]'''.'' | |||
[[Sørsamisk]] språk skil seg ut frå dei samiske nabospråka ved eit konservativt konsonantsystem, inkludert bevarte nasalar i utlyd, og mangel av [[stadieveksling]]. Vokalsystemet er prega av eit omfattande [[omlyd]]ssystem. I ordskatten utmerkjer sørsamisk seg med eit stort antal lånord frå [[urnordisk]]. | |||
== Arkeologi == | |||
== Byggjeskikk == | |||
{{thumb|28375 Ankarede - gaaetie.jpg|Sørsamisk ''[[gåetie]]'' i [[Ankarede]].|Olve Utne}} | |||
Det mest særprega i den sørsamiske byggjeskikken er at veggene i bogestongskåta går opp i ein spiss heller enn i ein kuppel slik som vi typisk ser det i nordsamiske [[gamme|gammar]]. | |||
{{thumb|Sami Storehouse.jpg|Sørsamisk ''[[buvrie]]'' på Skansen i Stockholm.|M. Prinke}} | |||
== Religion == | |||
== Musikk == | |||
== Vidare lesing == | |||
*[https://www.idunn.no/heimen/2018/01/samer_er_vort_rette_nationale_navn_hundre_aars_soersamisk Kolberg, Asbjørn: «"Samer er vort rette nationale navn" – hundre års sørsamiske representasjoner i nordtrønderske aviser», i ''Heimen'' 1/2018.] | |||
[[kategori:sørsamisk historie og kultur| ]] | |||
[[kategori:samisk historie og kultur]] | |||
[[kategori:Helgeland]] | |||
[[kategori:Namdalen]] | |||
[[kategori:Innherred]] | |||
[[kategori:Stjørdalen]] | |||
[[kategori:Gauldalen]] | |||
[[kategori:Orkdalen]] | |||
[[kategori:Fosen]] | |||
[[kategori:Nordmøre]] | |||
[[kategori:Nord-Østerdalen]] | |||
{{nn}} | |||