Veiledere, Administratorer
173 366
redigeringer
Tre gutar i gapta
(→Bibliografi og kjelder: * Fossnes, Heidi. «Et glimt inn i sørsamisk draktskikk». ''Bunad'', nr 1, 2017. Side 16-46.) |
(Tre gutar i gapta) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Samar i Vaalaadalen i Jamtland.jpg|Sørsamiske menn i solveggen [[Vålådalen]] i [[Åre kommun|Åre]] i [[Jämtland]] en gong føre 1926. Legg merke til dei opne koftene. |G. Bergstedt}} | <onlyinclude>{{thumb|Samar i Vaalaadalen i Jamtland.jpg|Sørsamiske menn i solveggen i [[Vålådalen]] i [[Åre kommun|Åre]] i [[Jämtland]] en gong føre 1926. Legg merke til dei opne koftene. |G. Bergstedt}} | ||
'''[[Sørsamisk drakttradisjon|Den sørsamiske drakttradisjonen]]''' hører, som [[sørsamar|sørsamisk]] kultur generelt, heime frå sørlige deler av [[Hemnes kommune|Hemnes]]/[[Storuman]]/[[Lycksele]] kommunar og sørover. Mot nord grensar den sørsamiske drakttradisjonen mot [[umesamisk drakttradisjon]]. Typiske trekk for sørsamisk drakttradisjon inkluderer V-opning i både kvinne- og mannskofter; [[bringeklede]] med [[tinntrådsbroderi]]; mannskofter med ståande krage og, ofte men ikkje alltid, heil opning framme. Den sørsamiske drakttradisjonen hører, med sine V-opningar og barmklede, med til ein meir generell vestsamisk tradisjon som òg inkluderer [[umesamisk drakttradisjon|umesamisk]], [[pitesamisk drakttradisjon|pitesamisk]] og sørlig [[lulesamisk drakttradisjon|lulesamisk]] drakttradisjon. </onlyinclude> | '''[[Sørsamisk drakttradisjon|Den sørsamiske drakttradisjonen]]''' hører, som [[sørsamar|sørsamisk]] kultur generelt, heime frå sørlige deler av [[Hemnes kommune|Hemnes]]/[[Storuman]]/[[Lycksele]] kommunar og sørover. Mot nord grensar den sørsamiske drakttradisjonen mot [[umesamisk drakttradisjon]]. Typiske trekk for sørsamisk drakttradisjon inkluderer V-opning i både kvinne- og mannskofter; [[bringeklede]] med [[tinntrådsbroderi]]; mannskofter med ståande krage og, ofte men ikkje alltid, heil opning framme. Den sørsamiske drakttradisjonen hører, med sine V-opningar og barmklede, med til ein meir generell vestsamisk tradisjon som òg inkluderer [[umesamisk drakttradisjon|umesamisk]], [[pitesamisk drakttradisjon|pitesamisk]] og sørlig [[lulesamisk drakttradisjon|lulesamisk]] drakttradisjon. </onlyinclude> | ||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
{{thumb|Sami girls in Telemark Norway late 1880.jpg|To sørsamiske jenter (til venstre), i Telemark i 1880-åra. Evja-Sofie Tomasdotter og Maria Rebecka Tomasdotter kom opprinnelig frå Tärna i [[Storumans kommun|Storuman]] i Sverige.|M.M. Lohne.}} | {{thumb|Sami girls in Telemark Norway late 1880.jpg|To sørsamiske jenter (til venstre), i Telemark i 1880-åra. Evja-Sofie Tomasdotter og Maria Rebecka Tomasdotter kom opprinnelig frå Tärna i [[Storumans kommun|Storuman]] i Sverige.|M.M. Lohne.}} | ||
=== Kofte === | === Kofte === | ||
{{thumb|Gutter i gapta.png|Gruppeportrett av tre unge gutar i gapta.|[[Anders Edvard Waagsbøe]]}} | |||
'''Gåptoe''' eller '''gapta''' er det [[sørsamisk]]e namnet på kofta. I eldre tid vart sommarkofta sauma av avhåra [[rein]]skinn, men fram mot nyare tid har slitesterkt ull-[[vadmål]] stort sett teke over, og tildels andre, lettare stoff utover 1900-talet. Både kvinnekofta og mannskofta har V-utringing. | '''Gåptoe''' eller '''gapta''' er det [[sørsamisk]]e namnet på kofta. I eldre tid vart sommarkofta sauma av avhåra [[rein]]skinn, men fram mot nyare tid har slitesterkt ull-[[vadmål]] stort sett teke over, og tildels andre, lettare stoff utover 1900-talet. Både kvinnekofta og mannskofta har V-utringing. | ||