Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
→Frogner avdeling
(Kilder og litteratur) |
|||
| (15 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Sørum bibliotek|Sørum biblioteks]] historie går tilbake til da [[Sørum sogneselskap]], som ble opprettet i 1831, vedtok en målsetning om boksamling. Selskapet gikk senere over til å bli et leseselskap som var aktivt til 1849. Fra 1865 ble det dannet et Læsebibliothek for bygda. På 1900-tallet hadde Sørum bibliotek flere avdelinger i kommunen. De siste årene før | <onlyinclude>{{thumb|Festiviteten Sørumsand.jpg|Sørum folkeboksamling holdt til i Festiviteten fra 1938 til 1965.|Ukjent.}} | ||
'''[[Sørum bibliotek|Sørum biblioteks]]''' historie går tilbake til da [[Sørum sogneselskap]], som ble opprettet i 1831, vedtok en målsetning om boksamling. Selskapet gikk senere over til å bli et leseselskap som var aktivt til 1849. Fra 1865 ble det dannet et Læsebibliothek for bygda [[Sørum]]. På 1900-tallet hadde Sørum bibliotek flere avdelinger i kommunen. De siste årene før sammenslåingen mellom [[Fet kommune|Fet]], [[Skedsmo kommune|Skedsmo]] og [[Sørum kommune|Sørum]] kommuner til [[Lillestrøm kommune]] fra 2020 var det hovedbibliotek på [[Sørumsand]] og en avdeling på [[Frogner (Sørum)|Frogner]]. </onlyinclude> | |||
==Boksamlinger i Sørum på 1800-tallet== | ==Boksamlinger i Sørum på 1800-tallet == | ||
Da Sørum sogneselskap ble opprettet i 1831, ble det allerede på det første møtet vedtatt en målsetning om at selskapet ved en hensiktsmessig boksamling skulle virke for opplysnings og sedelighets fremme. Det ble utarbeidet instruks for bibliotekaren. Privatlærer [[Peder Pedersen Soelvold]] fra Hoff i [[Aker herred|Aker]] ba om å bli medlem mot en kontingent på bøker for 3 [[Leksikon: Speciedaler|spesidaler]]. Selskapet tok imot tilbudet, men forbehold om rett til å ha et ord med i laget når det gjaldt valg av bøker. Soelvold var kjent som en av tidens mest radikale menn. Lover og instrukser for sogneselskapet ble vedtatt. Kirkesanger Svendsen ble bibliotekar, og dessuten ble det valgt seks «medbestyrere». Formannen ga selskapet et skap til å oppbevare bøkene i. Bokstammen inneholdt bare faglitteratur, og ifølge lovene skulle Frogner anneks ha tredjeparten av biblioteket. Hovedsognets andel av bøkene ble passert på Sørvald. Boksamlingene ble stadig utvidet, dels ved bevilgninger fra sogneselskapet, dels ved gaver. [[Akershus Landhusholdningsselskab]] ga også bidrag til innkjøp av bøker bøker, først og fremst om landbruk og husflid. I 1840-årene inneholdt biblioteket et rikholdig utvalg av nyttig lesestoff, alt fra den nyeste dyrlegeboken til Snorre Sturlasons kongesagaer. | Da Sørum sogneselskap ble opprettet i 1831, ble det allerede på det første møtet vedtatt en målsetning om at selskapet ved en hensiktsmessig boksamling skulle virke for opplysnings og sedelighets fremme. Det ble utarbeidet instruks for bibliotekaren. Privatlærer [[Peder Pedersen Soelvold]] fra Hoff i [[Aker herred|Aker]] ba om å bli medlem mot en kontingent på bøker for 3 [[Leksikon: Speciedaler|spesidaler]]. Selskapet tok imot tilbudet, men forbehold om rett til å ha et ord med i laget når det gjaldt valg av bøker. Soelvold var kjent som en av tidens mest radikale menn. Lover og instrukser for sogneselskapet ble vedtatt. Kirkesanger Svendsen ble bibliotekar, og dessuten ble det valgt seks «medbestyrere». Formannen ga selskapet et skap til å oppbevare bøkene i. Bokstammen inneholdt bare faglitteratur, og ifølge lovene skulle Frogner anneks ha tredjeparten av biblioteket. Hovedsognets andel av bøkene ble passert på Sørvald. Boksamlingene ble stadig utvidet, dels ved bevilgninger fra sogneselskapet, dels ved gaver. [[Akershus Landhusholdningsselskab]] ga også bidrag til innkjøp av bøker bøker, først og fremst om landbruk og husflid. I 1840-årene inneholdt biblioteket et rikholdig utvalg av nyttig lesestoff, alt fra den nyeste dyrlegeboken til Snorre Sturlasons kongesagaer. | ||
Selskapet begynte å tegne medlemmer til et leseselskap, men hvem som helst kunne få låne bøker mot å henvende seg til formannen. Omkring 1850 inneholdt boksamlingen over 200 bind, og det var bortimot 600 utlån pr. år. Selskapet gikk over til å bli et leseselskap. | Selskapet begynte å tegne medlemmer til et leseselskap, men hvem som helst kunne få låne bøker mot å henvende seg til formannen. Omkring 1850 inneholdt boksamlingen over 200 bind, og det var bortimot 600 utlån pr. år. Selskapet gikk over til å bli et leseselskap. | ||
| Linje 7: | Linje 8: | ||
I 1865 ble det dannet en komité som fikk i oppgave å arrangere et «Læsebibliothek» for bygda. Da hadde leseselskapet opphørt. | I 1865 ble det dannet en komité som fikk i oppgave å arrangere et «Læsebibliothek» for bygda. Da hadde leseselskapet opphørt. | ||
==Sørum bibliotek | ==Sørum bibliotek 1930–2019== | ||
I 1930-årene sto det et bokskap med noen få bind på Sørvald. Bokskapet ble senere ble flyttet til | I 1930-årene sto det et bokskap med noen få bind tilhørende Sørum sogneselskap 1933 på Sørvald. Bokskapet ble senere flyttet til Nordli, hvor det stod i mange år. Fra Nordli flyttet biblioteket først til barneskolen på Østby, Sørumsand. Skolemannen Magnus Sørlie drev biblioteket. Deretter flyttet Sørum folkeboksamling inn i Festiviteten på Sørumsand. Der holdt det til i billettrommet ved inngangen i første etasje. Samlingen ble oppbevart inne i et skap som man åpnet 3 - 4 timer hver fredag kveld. Bokhandler Odd Wølner jobbet her. Samlingen inneholdt mye oppslagsverk og romaner. Flest damer benyttet biblioteket, noen faste menn og noen få barn. Bokskapet ble flyttet videre til magasinet i det nye biblioteket i Linjegården på Sørumsand i 1988. I 2009 kom bokskapet opp i biblioteket, som da flyttet inn i Verkstedgården. I 2020 står det i lokalhistorisk rom i Sørumsand avdeling av Lillestrømbibliotekene. | ||
I 1973 hadde biblioteket en stor boksamling med bøker, også for barn under skolepliktig alder og barneskolens alderstrinn. | {{thumb|Verkstedgården Sørumsand.jpg|Hovedbiblioteket flytta inn i Verkstedgården i 2009|Ukjent.}} | ||
I tiårsperioden 1967 - 1977 hadde Sørum bibliotek økende utlån. Deretter fulgte noen år med synkende utlån på grunn av mindre penger til bokinnkjøp og personale. | I 1965 flyttet biblioteket inn i nybygde Bingsfoss ungdomsskole. Her var det lesesal, bokinnkjøpet økte, og biblioteket ble bemannet med en full stiling. Dette var et positivt løft, spesielt for ungdomsskoleelevene. I 1973 hadde biblioteket en stor boksamling med bøker, også for barn under skolepliktig alder og barneskolens alderstrinn. Dette var kommunens hovedbibliotek. I Sørum, Blaker og Frogner var det bibliotekavdelinger. Bokbestanden pr. 31.12 1973 var på 7925 bind faglitteratur og 5753 bind faglitteratur. Dette året ble det kjøpt inn 1473 bind. Utlånet var på 25 275 bind. I tiårsperioden 1967 - 1977 hadde Sørum bibliotek økende utlån. Deretter fulgte noen år med synkende utlån på grunn av mindre penger til bokinnkjøp og personale. | ||
Biblioteket hadde fortsatt fire avdelinger i 1987: | Biblioteket hadde fortsatt fire avdelinger i 1987: | ||
Hovedbibliotek på Bingsfoss ungdomsskole, Sørumsand, åpent 16 timer pr. uke | |||
Blaker avdeling på Haugtun skole, åpent 4 timer pr. uke | Hovedbibliotek på Bingsfoss ungdomsskole, Sørumsand, åpent 16 timer pr. uke. | ||
Blaker avdeling på Haugtun skole, åpent 4 timer pr. uke. | |||
Frogner avdeling, åpent 6 timer pr. uke | Frogner avdeling, åpent 6 timer pr. uke | ||
Sørum avdeling i [[Lørenfallet (Sørum)|Lørenfallet]], åpent 6 timer pr. uke. | Sørum avdeling i [[Lørenfallet (Sørum)|Lørenfallet]], åpent 6 timer pr. uke. | ||
I 2004 fikk biblioteket nytt datasystem i samarbeid med Fylkesbiblioteket i Akershus og alle de andre bibliotekene på Romerike. | {{thumb|Isfest Sørum bibliotek 28.08.2004.jpg|Brødrene Nyhus underholdt for barn i biblioteket i 2004.|Ukjent.}} | ||
Avdelingene i Blaker og Sørum ble omkring 2010 nedlagt som folkebibliotek og omgjort til skolebibliotek. | I 2004 fikk biblioteket nytt datasystem i samarbeid med Fylkesbiblioteket i Akershus og alle de andre bibliotekene på Romerike. Avdelingene i Blaker og Sørum ble omkring 2010 nedlagt som folkebibliotek og omgjort til skolebibliotek. | ||
{{thumb|Åpningen av Sørum bibliotek 09.09.09.jpg|Fra åpningen av Sørum bibliotek 09.09.2009.|Ukjent.}} | |||
==Hovedbiblioteket på Sørumsand== | ==Hovedbiblioteket på Sørumsand== | ||
Hovedbiblioteket på Bingsfoss ungdomsskole flyttet til nye lokaler i Linjegården i Tverrveien 1 på Sørumsand i 1988. I disse lokalene hadde biblioteket en økende aktivitet og bedre åpningstider. Det var bl.a. aktiviteter i samarbeid med Sørum bridgeklubb. I 1993 startet et samarbeid med [[Blaker og Sørum historielag]], som foretok en omfattende registrering av gamle fotografier som ble arkivert i biblioteket. På 1990-tallet ble det ansatt en egen barne- og ungdomsbibliotekar, og det ble bygget opp en samling for de yngre. | |||
{{thumb|Knut Nærum 11.09.09.jpg|Knut Nærum underholdt i forbindelse med åpningen av biblioteket i Verkstedgården.|Ukjent.}} | |||
I 1996 var det åpningstid 40 timer pr. uke. Fra samme år hadde biblioteket gratis tilgang til Internett for publikum. | I 1996 var det åpningstid 40 timer pr. uke. Fra samme år hadde biblioteket gratis tilgang til Internett for publikum. I årene framover hadde biblioteket mange utstillinger og arrangementer i samarbeid med andre aktører: Nordisk ministerråds barnebokaksjon (1996), utstillinger, kåserier, juleverksted, boksalg, skrive- og tegnekonkurranser for barn, slektsforskningskurs, SeniorSurf, eventyrstunder. Blant samarbeidspartnerne var Sørum musikkskole/kulturskole, skolene, helsestasjonen, Grende husflidslag, Sørum kunstforening, Blaker og Sørum historielag, Romerike historielag, Pilotgalleriet i Akershus, Sørum skolemusikkorps, tegne-og maleskolen, Sørum folkeakademi. Biblioteket deltok i 2003 i en landsomfattende tegnekonkurranse for barn med tema «Barn og dyr» og vant fire av åtte premier. Biblioteket deltok også aktivt i Sørumfestivalen med bl.a. bokbad av kjente forfattere. I 2008 registrerte biblioteket en økning i antall lån, men nedgang i antall besøk. | ||
I årene framover hadde biblioteket mange utstillinger og arrangementer i samarbeid med andre aktører: Nordisk ministerråds barnebokaksjon (1996), utstillinger, kåserier, juleverksted, boksalg, skrive- og tegnekonkurranser for barn, slektsforskningskurs, SeniorSurf, eventyrstunder. Blant samarbeidspartnerne var Grende husflidslag | {{thumb|Nordisk bibliotekuke 2007.jpg|Sørum bibliotek deltok i Nordisk bibliotekuke 2007. Fra venstre Karen S. Henriksen, Elisabeth Rugstad og Torild Andrea Berg.|Ukjent.}} | ||
Sørum kommune kjøpte i 2006 en kontorbygning på [[Sørumsand Verksted]]s område, og biblioteket flyttet dit i 2009. Samtidig etablerte sju samarbeidende bibliotek på nedre Romerike felles hjemmeside; Bibliotekrom.no. I 2016 ble det bestemt at Sørum bibliotek skulle ut av lokalene ved Sørumsand verksted. I 2017 åpnet Sørum bibliotek i sentrale lokaler i Sørumsandvegen 66 på Sørumsand. Det ble innført meråpent bibliotek, og dette førte til økning i antall besøk og utlån. | |||
Sørum kommune kjøpte i 2006 en kontorbygning på [[Sørumsand Verksted]]s område, og biblioteket flyttet dit. | |||
I 2016 ble det bestemt at Sørum bibliotek skulle ut av lokalene ved Sørumsand verksted. I 2017 åpnet Sørum bibliotek i sentrale lokaler i Sørumsandvegen 66 på Sørumsand. Det ble innført meråpent bibliotek, og dette førte til økning i antall besøk og utlån. | |||
==Blaker bibliotek/Blaker avdeling== | ==Blaker bibliotek/Blaker avdeling== | ||
Blaker bibliotek leide lokaler i kjelleren på [[Haugtun skole]] fra 1954. Da Blaker og Sørum kommuner ble slått sammen i 1962, ble Blaker bibliotek en avdeling av Sørum bibliotek, som flyttet med til nye Haugtun skole i 1983. | Blaker bibliotek leide lokaler i kjelleren på [[Haugtun skole]] fra 1954. Blaker kommune hadde tidligere bibliotek i kommunehuset Huseby i Blaker. Ivar Fossberg og Johan Nyhus jobbet begge i gamle Blaker. Da Blaker og Sørum kommuner ble slått sammen i 1962, ble Blaker bibliotek en avdeling av Sørum bibliotek, som flyttet med til nye Haugtun skole i 1983. Kari Hilmo og Karen S. Henriksen jobbet på denne avdelingen som omkring 2010 ble nedlagt og omgjort til skolebibliotek. | ||
==Frogner avdeling== | ==Frogner avdeling== | ||
Denne avdelingen har | Denne avdelingen har vært preget av visning av kunst. I 1978 viste Akershus bildende kunstnere utstillingen «Sommerminne/reiseminner» i Frogner bibliotek, med stort besøkstall. I 1986 ble det bygd blokker i Frogner tettsted med serviceinstitusjoner i 1. etasje, blant annet med bibliotek. Astrid Husmo jobbet i mange år på Frogner avdeling, og Karianne Mathiesen Dræge på 2000-tallet. | ||
I 2004 åpnet Frogner avdeling i lyse og trivelige lokaler i kommunens helsebygg i Frogner. Her startet en ordning med visning av månedens kunstner. | |||
I 2004 åpnet Frogner avdeling i lyse og trivelige lokaler i kommunens helsebygg i Frogner. <onlyinclude>Her startet en ordning med visning av månedens kunstner. Frogner avdeling flyttet i 2017 til nye [[Frogner skole og kultursenter (Sørum)|Frogner skole og kultursenter]]. Dette biblioteket var preget av varme farger, kunstneriske veggdekorasjoner og innbydende sittegrupper, og det var [[Meråpent bibliotek|meråpent]] utenom betjent åpningstid.</onlyinclude> | |||
==Sørum avdeling== | ==Sørum avdeling== | ||
I perioden 1965-1985 hadde biblioteket lokaler flere steder i Lørenfallet. Først i klubbhuset ved idrettsplassen, deretter i 2. etasje på Samvirkelaget, før det til slutt ble lokalisert i 2. etasje på Bjerkes rutebilstasjon, Haldenveien 324. Solveig Asbjørnsen var filialstyrer en periode, deretter overtok Erna Emilsen før Gerd Hovind ble ansatt. De siste årene før nedleggelse var det et kombinasjonsbibliotek på Sørum skole, bemannet av ansatte fra hovedbiblioteket. I 2010 ble den omgjort til skolebibliotek. | |||
==Biblioteksjefer== | ==Biblioteksjefer== | ||
* Knut Kragset | * Karin Nordli f. Høiby 1964/65 – 68 | ||
* Kari Christensen f. Opdahl 1968-69 | |||
* Knut Kragset 1969–2003 | |||
*Karen S. Henriksen, konstituert 2003-2004 | |||
* Torild Andrea Berg 2004–2014 | * Torild Andrea Berg 2004–2014 | ||
* Ragnhild Malfang 2014–2019 | * Ragnhild Malfang 2014–2019 | ||
| Linje 51: | Linje 58: | ||
* Fylkesbiblioteket i Akershus. | * Fylkesbiblioteket i Akershus. | ||
*''Haugtun skole i Blaker 50 år 1938 – 1988''. Utgitt 1988. Side 17, 27 og 72. | *''Haugtun skole i Blaker 50 år 1938 – 1988''. Utgitt 1988. Side 17, 27 og 72. | ||
*Karen S. Henriksen | |||
*Horgen, Jan Erik: ''Sørum bygdebok. Bosettings- og næringshistorie. Lørenfallet, Vølneberg og Fossrud kretser. Bind 1''. Utg. Sørum kommune 2003. S. 1 og 16. | *Horgen, Jan Erik: ''Sørum bygdebok. Bosettings- og næringshistorie. Lørenfallet, Vølneberg og Fossrud kretser. Bind 1''. Utg. Sørum kommune 2003. S. 1 og 16. | ||
*Horgen, Jan Erik og Berit Leikhammer: ''Sørum bygdebok. Bosettings- og næringshistorie. Sanden-Sørumsand. Bind 3.'' Utg. Sørum kommune 2007. S. 3 og 332. | *Horgen, Jan Erik og Berit Leikhammer: ''Sørum bygdebok. Bosettings- og næringshistorie. Sanden-Sørumsand. Bind 3.'' Utg. Sørum kommune 2007. S. 3 og 332. | ||
| Linje 61: | Linje 69: | ||
* ''Sørum herred. Sørum og Frogner sokn. Bd. 2''. 1961. Utgitt av en nemnd 1942-1961. Side 613-615 og 625-627. | * ''Sørum herred. Sørum og Frogner sokn. Bd. 2''. 1961. Utgitt av en nemnd 1942-1961. Side 613-615 og 625-627. | ||
* Sørum historielag | * Sørum historielag | ||
[[Kategori:Sørum]] | |||
[[Kategori:Lillestrøm kommune]] | |||
[[Kategori:Folkebibliotek]] | |||
{{F2}} | |||
{{bm}} | |||