Skribenter
21 214
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
Etter Ole og Olea ble det to plasser ved Skansgårdssagen, og vi finner husmann og sagarbeider Ole Olsen (1826 – 1895) på den ene. Både han og kona Stina Andersdatter (1827 – 1893) var fra Eda i [[Värmland]], Sverige og hadde seks barn født mellom 1856 og 1870. | Etter Ole og Olea ble det to plasser ved Skansgårdssagen, og vi finner husmann og sagarbeider Ole Olsen (1826 – 1895) på den ene. Både han og kona Stina Andersdatter (1827 – 1893) var fra Eda i [[Värmland]], Sverige og hadde seks barn født mellom 1856 og 1870. | ||
På denne plassen ble det i 1865 fødd 2 kyr, 2 sauer og 1 gris, det samme i 1875 bortsett fra at det da var 5 sauer. Det var åker til vel | På denne plassen ble det i 1865 fødd 2 kyr, 2 sauer og 1 gris, det samme i 1875 bortsett fra at det da var 5 sauer. Det var åker til vel 1 [[Leksikon:Tønne|tønne]] såkorn og 2 tønner poteter i begge tellingsårene. | ||
Også på den andre plassen het brukeren en tid Ole Olsen, og han var gift med Sofie Pedersdatter og hadde fem barn. Som brukere etter dem kom Gunder Jørgensen (1816 – 1894) og Gudbjørg Olsdatter (1812 – 1895) hit omkring 1860 fra Strøm i [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]], og deres familier har siden vært på Sagli. Gudbjørg og Gunder hadde døtrene Marte født i 1849 og Eli i 1852. | Også på den andre plassen het brukeren en tid Ole Olsen, og han var gift med Sofie Pedersdatter og hadde fem barn. Som brukere etter dem kom Gunder Jørgensen (1816 – 1894) og Gudbjørg Olsdatter (1812 – 1895) hit omkring 1860 fra Strøm i [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]], og deres familier har siden vært på Sagli. Gudbjørg og Gunder hadde døtrene Marte født i 1849 og Eli i 1852. | ||