Salmebokdebatt i Fjære og Grimstad: Forskjell mellom sideversjoner

[[Salmebokdebatt i Fjære og Grimstad]] samler informasjon om de prosesser som har vært rundt valg av salmebok i de lokale menighetene i [[Den norske kirke]].

Tidlig i 1870-årene kom det to nye samlebøker, godkjent til kirkelig bruk. Det var [[Landstads salmebok]] og den mer pietistiske [[Hauges salmebok]].

I [[Grimstad Adressetidende]] <ref>GAT 20/1/1875</ref>blir det meldt at [[Hauges salmebok]] fikk de fleste stemmene ved menighetsmøter i [[Skien]] og i [[Porsgrunn]].

'''Menighetsmøte i [[Fjære kirke]]'''<ref>GAT 3/4/1875</ref>

Palmesøndag 1875 var det "Møde af Menighedens Husfædre" for å samtale om hvilken av de to salmebøker som skulle innføres i menigheten. I avisreferatet hevdes at de fleste talte for Hauges salmebok. De få som argumenterte for Landstads, bodde i utkantene - nær nabosogn som hadde valgt Landstads.

I avisen 12/5 1875 opplyses at menigheten i Fjære har valgt [[Hauges salmebok]].

'''Møte på Bedehuset i Grimstad''':

Tredje påskedag var det møte på bedehuset. Det var godt frammøte, men det var kun én som uttalte seg. Det var O. Isaksen som holdt et lengre innlegg til fordel for Hauges salmebok. Murmester Hansen sluttet seg til dette. Ingen talte for Landstads. Avisen advarer mot å tolke dette som om man ikke ville ha Landstads. Tvert om, mente referenten at "man ved, hvad man vil, og at man først ved selve Voteringen vil give sin mening tilkjende."

*Landstads salmebok hadde et forsprang, den kom 3-4 år før Hauges, og er allerede i bruk i 2/3 av den norske bybefolkning, kanskje allerede innført i halvparten av norske kirkesogn.

*Landstad var innført i [[Christiania]], i [[Kragerø]] og [[Arendal]]. Den var innført i [[Christianssand]] og [[Mandal]]. Og i de nærliggende landsmenigheter.

*Vi bør ta hensyn til våre sjøfolk. Og Landstad er allerede innført i en lang rekke av norske sjøfartsbyer.

*De som foretrekker Hauges salmebok bør oppgi dette ønsket "for Freds og Enheds" skyld.

*Landstad bygger opp under "Folkesproget og Folkeaandens Klædebon". Dette er en folkelig salmebok.

*Det må være passende å synge den nye sang, de sanger og salmer samtiden har tatt i bruk. I [[Kingos salmebok]] kom det omtrent 100 nye salmer, av totalt 297. I [[Pontoppidans salmebok]] var det omtrent 240 nye av totalt 550 numre.

*Selv om Fjære valgte Hauges, bør og kan Grimstad velge Landstads. "Husk paa, at Sangen i Grimstad Kirke ledes ved Orgel! Husk endelig paa, at Hauges Salmebog ikke har de tilfredsstillende Betingelser, som Landstads med Hensyn til Versbygning og Fylde for Melodierne".

*Hauges salmebok har en konservativ karakter.

*Landstad har utviklet sin salmebok som et ledd i det såkalte [[maalstræv]].

*Salmene er gode, gamle og prøvede, kjent og brukt av menigheten over lang tid.

*Hver av salmebøkene har ca 630 salmer, og omtrent 430 er felles. Men den ene samleboken skal ha såpass mange forandringer og forkortninger at de vanskelig kan brukes om hverandre.