Samferdsel, kultur og teknologi: Forskjell mellom sideversjoner

Lagt inn Samkultsymposiet 2018.
(Justert teksten.)
(Lagt inn Samkultsymposiet 2018.)
Linje 26: Linje 26:
Samkultprosjektet springer ut fra et ønske om å gi økt forståelse for kulturelle og teknologiske verdier som er nedfelt i samferdsel. Betydelige institusjonelle og organisatoriske reformer fant sted i norsk samferdsel fra [[1640-årene]]. Under dansketiden er hovedoppmerksomheten knyttet til post- og kongeveier (hovedveier), under svensketiden utvides samferdsel til også å omfatte jernbane, sjøfart (dampskip) og telekommunikasjoner (telegraf og telefon). Under behandlingen av vår tid er alle samferdselsgrenene kommet med. Tekstene legges ut løpende, støttet med kart, grafikk og bilder av samferdsel fra fortid og nåtid. Nederst i alle Samkultartikler vises den samme rammen som ligger nederst i denne artikkelen.
Samkultprosjektet springer ut fra et ønske om å gi økt forståelse for kulturelle og teknologiske verdier som er nedfelt i samferdsel. Betydelige institusjonelle og organisatoriske reformer fant sted i norsk samferdsel fra [[1640-årene]]. Under dansketiden er hovedoppmerksomheten knyttet til post- og kongeveier (hovedveier), under svensketiden utvides samferdsel til også å omfatte jernbane, sjøfart (dampskip) og telekommunikasjoner (telegraf og telefon). Under behandlingen av vår tid er alle samferdselsgrenene kommet med. Tekstene legges ut løpende, støttet med kart, grafikk og bilder av samferdsel fra fortid og nåtid. Nederst i alle Samkultartikler vises den samme rammen som ligger nederst i denne artikkelen.


==== Om de enkelte periodene ====
=== Om de enkelte periodene ===
* Under [[Samkult 1]] ([[1647]]-[[1814]]) er det kartlagt 5000 km postruter, 4500 km kongeveier, videre 650 postgårder/postekspedisjoner/poståpnerier og postkontorer, konsentrert om seks ruter mellom navet [[Christiania]] og København, Vardøhus (Vardø), Stavanger, Bergen og Trondheim, samt kystpostruten Stavanger, Bergen og Trondheim. Datidens styresett er beskrevet sammen med teknologi, energiforbruk, kunstretninger, mål og vekt, ferdsel, transportformer, veivedlikehold og planprinsipper. Kart og bilder er hentet fra [[1600]]-, [[1700]]- og tidlig [[1800]]-tall. Hensikten er å vise de betydelige reformer som fant sted i Norge under unionstiden med Danmark fra 1640-årene fram til [[1814]].  
* Under [[Samkult 1]] ([[1647]]-[[1814]]) er det kartlagt 5000 km postruter, 4500 km kongeveier, videre 650 postgårder/postekspedisjoner/poståpnerier og postkontorer, konsentrert om seks ruter mellom navet [[Christiania]] og København, Vardøhus (Vardø), Stavanger, Bergen og Trondheim, samt kystpostruten Stavanger, Bergen og Trondheim. Datidens styresett er beskrevet sammen med teknologi, energiforbruk, kunstretninger, mål og vekt, ferdsel, transportformer, veivedlikehold og planprinsipper. Kart og bilder er hentet fra [[1600]]-, [[1700]]- og tidlig [[1800]]-tall. Hensikten er å vise de betydelige reformer som fant sted i Norge under unionstiden med Danmark fra 1640-årene fram til [[1814]].  
* Under [[Samkult 2]] ([[1814]]-[[1905]]) behandles unionstiden med Sverige. I denne perioden ble dampskip, tog, telegraf og telefon tatt i bruk, noe som førte til revolusjon i samferdselsforhold og i transportløsninger. Posten gjennomgikk en dramatisk utvikling både administrativt, organisatorisk og teknologisk. Dessuten var de politiske omveltningene og den industrielle revolusjonen i det demokratiske Norge på [[1800-tallet]] vesentlig forskjellig fra forholdene i det eneveldige Danmark-Norge. Gruppen har derfor følt et behov for å kunne sammenligne forholdene i unionstiden med Sverige med utviklingen under unionstiden med Danmark.  
* Under [[Samkult 2]] ([[1814]]-[[1905]]) behandles unionstiden med Sverige. I denne perioden ble dampskip, tog, telegraf og telefon tatt i bruk, noe som førte til revolusjon i samferdselsforhold og i transportløsninger. Posten gjennomgikk en dramatisk utvikling både administrativt, organisatorisk og teknologisk. Dessuten var de politiske omveltningene og den industrielle revolusjonen i det demokratiske Norge på [[1800-tallet]] vesentlig forskjellig fra forholdene i det eneveldige Danmark-Norge. Gruppen har derfor følt et behov for å kunne sammenligne forholdene i unionstiden med Sverige med utviklingen under unionstiden med Danmark.  
Linje 33: Linje 33:




==== Gruppens sammensetning ====
=== Gruppens sammensetning ===
Gruppen ble startet i [[2009]] av de tidligere kollegene Dag Bjørnland, Nils Skarra og Erik Brand Olimb. Etter Brand Olimbs død i 2010 har andre kommet til, og i 2018 består gruppen av [[Bruker: Dag Bjørnland|Dag Bjørnland]], Sidsel Sandelien, Geir Paulsrud, Bjørn Foss, Ivar Erlend Stav, [[Bruker: Lars Roede|Lars Roede]], [[Bruker:NilSkarra|Nils Skarra]] og [[Bruker: Steinar Bunæs|Steinar Bunæs]] med sistnevnte som prosjektleder. Helge Sognli, avdelingsleder ved Lillehammer Museum og Postmuseet, inngår i en ressursgruppe tilknyttet prosjektet. <br />
Gruppen ble startet i [[2009]] av de tidligere kollegene Dag Bjørnland, Nils Skarra og Erik Brand Olimb. Etter Brand Olimbs død i 2010 har andre kommet til, og i 2018 består gruppen av [[Bruker: Dag Bjørnland|Dag Bjørnland]], Sidsel Sandelien, Geir Paulsrud, Bjørn Foss, Ivar Erlend Stav, [[Bruker: Lars Roede|Lars Roede]], [[Bruker:NilSkarra|Nils Skarra]] og [[Bruker: Steinar Bunæs|Steinar Bunæs]] med sistnevnte som prosjektleder. Helge Sognli, avdelingsleder ved Lillehammer Museum og Postmuseet, inngår i en ressursgruppe tilknyttet prosjektet. <br />


Linje 47: Linje 47:
</gallery>
</gallery>


Les mer om [[Samkults tilblivelse]].


Les mer om [[Samkults tilblivelse]].  
=== Samkultsymposiet 2018 ===
Symposiet ble avholdt i Teknas lokaler i Oslo med 25 deltakere.
Som programmet var det innlegg av tre inviterte samt ved fire av Samkults egne.
Symposiet legges opp som en tankesmie for utveksling av tanker om kommende emner som bør inn i Samkultarbeidet. Både innlegg og ordsifte ga mange gode innspill som gruppen vil bearbeide i sitt fortsatte arbeid.
 
<gallery>
Symposium 2018 Program.png|Samkultsymposiet 2018 Program.
Symposium 05.JPG|Symposiet 2018 under oppstart. Samtlige foto: Svein Olav Arnesen.
Symposium 07.JPG|Steinar Bunæs ønsker velkommen.
Symposium 10.JPG|Rolf Skår holdt innledningsforedraget.
Symposium 24.JPG|Anders Godal Holt orienterte om teknologiutviklingen i norsk sammenheng.
Symposium 33.JPG|Dag Bjørnland snakket engasjert om norsk reiseliv.
Symposium 41.JPG|Christian Wesenberg ga et innblikk i jernbanens kulturminneplan.
Symposium 50.JPG|Sidsel Sandelien tok for seg kunsten å styre veitrafikken.
Symposium 54.JPG|Lars Roede snakket om kart - et nødvendig grunnlag for samferdsel og kultur.
Symposium 60.JPG|Fra ordskiftet.
Symposium 66.JPG|Christian Wesenberg, Birgitte Akerhaugen og Anders Godal Holt.


</gallery>


[[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon|  ]]
[[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon|  ]]
{{Samkult}}
{{Samkult}}
Skribenter
11 422

redigeringer