Skribenter
11 421
redigeringer
Samferdsel, kultur og teknologi: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Noen paradokser: Lagt inn foto.
(Lagt inn Samkultsymposiet 2018.) |
(→Noen paradokser: Lagt inn foto.) |
||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 64: | Linje 64: | ||
Symposium 50.JPG|Sidsel Sandelien tok for seg kunsten å styre veitrafikken. | Symposium 50.JPG|Sidsel Sandelien tok for seg kunsten å styre veitrafikken. | ||
Symposium 54.JPG|Lars Roede snakket om kart - et nødvendig grunnlag for samferdsel og kultur. | Symposium 54.JPG|Lars Roede snakket om kart - et nødvendig grunnlag for samferdsel og kultur. | ||
Symposium 66.JPG|Christian Wesenberg, Birgitte Akerhaugen og Anders Godal Holt. | Symposium 66.JPG|Christian Wesenberg, Birgitte Akerhaugen og Anders Godal Holt. | ||
</gallery> | |||
{{thumb|Herre-Billet galla åpning 1851.jpg|Herre-Billet galla åpning 1851.|Jernbanemuseet}} | |||
{{thumb|Konduktør på karettoget.jpg|Konduktør på karettoget.|Jernbanemuseet}} | |||
== Samferdselsrariteter == | |||
Prosjektet Samkult har siden [[2009]] arbeidet med samvirket mellom samferdsel, kultur og teknologi. Gruppen har hele tiden hatt de seriøse, historiske sammenhenger i fokus, og mener i stor grad å ha lykkes med dette. | |||
Mang en gang har samferdselshistorien båret preget av hendelser som kaller på smilet. Disse historiene hører avgjort med i den store sammenhengen, og i dette avsnittet er det samlet noen av dem i litt tilfeldig rekkefølge. | |||
=== Aktuelle samferdselssitater hvor skepsis er gjort til skamme: === | |||
1900 XXXX: Fly er morsomt, men det kan aldri bli til noen nytte.<br /> | |||
xxxx Skaugård Uttalelse om veibygging<br /> | |||
xxxx XXXX: Uttalelse om NVP1<br /> | |||
{{thumb|Kongevegen3.jpg|Kongevegene hører med blant landets stolte samferdselsæra.|Vegmuseet}} | |||
==== Om en mulig jernbane 1839 ==== | |||
I 1839 ble det første forslaget om en jernbane lagt fram av kjøpmann F. H. Frølich. Han tok senere initiativet til opprettelse av Christiania Bank og Kreditkasse, nå Nordea, og ble valgt til bankens første banksjef. Professor og politiker A.M. Schweigaard svarte slik da han ble spurt om forslaget: ”Tror De jeg vil være med på at nedgrave millioner til ingen nytte i jorden? Norge faar aldrig jernbaner. Kanaler er det en annen sag med.” | |||
==== Om telefonen 1880 ==== | |||
I august 1880 var nysgjerrige og skeptiske drammensere samlet i Børsen, Drammen for å se og høre Alexander Graham Bell, og for å se oppfinnelsen hans. Ifølge Drammen Byleksikon var det etter å ha hørt den første telefonsamtalen rittmester Jacob Borch uttalte: «Ja, mine herrer, det er et meget morsomt leketøy, men noen praktisk betydning får det aldri!». | |||
==== Hovedflyplass [[1933]] ==== | |||
Trygve Elias Solheim skriver i bladet Samferdsel i 2007: | |||
Offisielt ble Gressholmen aldri omtalt som hverken flyplass eller sjøflyhavn — den første norske hovedflyplassen het “Oslo flyvehavn”. Da Stortinget behandlet en bevilgningssak på kr 15.000 til Gresshoolmen uttalt en representant fra Nordland slik: «Dette er ingen statssak, men en sak for Oslo kommune alene. Det blir bare Oslos beboere som får gleden av å se flyene starte og lande på havnen når de spaserer langs Festningskaien». En annen representant skal ha uttalt: «Det er urimelig å tenkja seg ei dagleg flyrute. At det vert noko framtidstransportmedel for folk og varor, kan eg aldri få inn i hovudet». | |||
Statsminister Johan Ludwig Mowinkel dannet sin tredje regjering i 1933. Som skipsreder og tilhenger av et beskjedent forsvar var det kanskje naturlig for ham å være skeptisk til lufttrafikk. Han uttalte nemlig: Norge trenger ingen landflyplass, Norge er et sjøens land, vi trenger sjøflyhavner. | |||
Ruten til og fra [[Stockholm]] ble fløyet av et Sikorsky-fly som hadde både hjul og flottører. På Stockholm-Oslo-ruten kunne flyet ta av fra Bromma flyplass og lande på sjøen ved Gressholmen. Dette kunne lett føre til misforståelser, forteller flypioneren Hjalmar Riiser-Larsen i sin selvbiografi "50 år for Norge". Med på en av reisene fra Stockholm var en svensk grevinne. Da flyet landet i sjøen ved Gressholmen oppfattet hun det som om flyet foretok en nødlanding. Hun styrtet opp fra setet, rev opp flydøren og hoppet på sjøen. De mange skjørtene holdt henne heldigvis flytende til mannskapet fikk fanget henne opp med båtshaker. Grevinnens navn er en godt bevart hemmelighet. | |||
=== Noen paradokser === | |||
*Før 1814 var det nødvendig med pass når man beveget seg utenfor nærmiljøet. | |||
*Norsk jernbane etter ti år: Tre steder i landet – uten tanke for sammenheng. | |||
*Jernbanens siste ledd mot Trondheim kom i 1880: Hamar-Eidsvoll (Hedmarksbanen) | |||
*Hedmarksbanen ga 3 uker raskere postgang mellom Nord-Norge og hovedstaden. | |||
*Minnesund hadde fergetrafikk for veifarende helt til 1925. | |||
*Rørosbanen åpnet 1877 – Dovrebanen åpnet 1921, dvs 44 år senere! | |||
*Rørosbanen ble bygget om til bredspor fra 1917 til 1941, dvs 24 års anleggsperiode. | |||
*I løpet av sine 150 år har Telenor kun hatt monopol i 20 år. | |||
*I 1906 åpnet verdens andre sivile trådløse telegrafforbindelse, mellom Sørvågen og Røst i Lofoten. | |||
*Mjøsa har en pilhøyde på hele 158 meter. Se mer: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Mjøsa_i_norsk_samferdsel#Mjøsas_geometri | |||
*Værmelding for Østlandet ble i nesten 40 år distribuert med toget – se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Innlandstransport_på_østlandet_og_Sørlandet#Værmeldingen_ble_sendt_med_toget | |||
=== Begivenheter og merkverdigheter === | |||
Her er samlet noen bilder av ting å merke seg eller smile av. | |||
<gallery widths=175 heights=175> | |||
Utleggarbru.jpg|Tidlig norsk brubyggerkunst: "Utleggarbru". | |||
4. klasse 2.JPG|Jernbanens 4. klasse bød på enkle forhold. | |||
Landeveislokomotiv.jpg|Landeveislokomotiv ble forsøkt i Gudbrandsdalen. | |||
Lokomotiv eksplosjon Strømmen stasjon 22.12.1888.jpg|Lokomotiveksplosjon på Strømmen stasjon 22.12.1888. | |||
Hesteomnibus Ila Schrøder Sverresborg Trøndelag Folkemuseum.jpg|Hesteomnibus på Ila i Trondheim. | |||
Jmf407948.jpg|Skilt fra jernbanens barndom: Kvinde-Coupé. | |||
Br Wright var sykkelmekanikere.png|Brødrene Wright var sykkelmekanikere. | |||
Holmenkolldag med trikketilhenger.png|Holmenkolldag med trikketilhengere. 1898. | |||
Drammen trolley 1909.PNG|Norges første trolleybuss. Drammen 1909. | |||
Aketur m Holmenkolbanen.PNG|Holmenkollbanen inviterer til aketur - ta Deres Dame med! | |||
Gassdrift 1. verdenskrig.JPG|Biler med gassdrift under første verdenskrig. | |||
Luftskip over Oslo.PNG|Luftskip over Oslo havn i 1920-årene. | |||
Buss med belter Elverum-Trysil.jpg|Buss med belter Elverum-Trysil. | |||
Buss m plog 1935 Selburuten.jpg|Buss med plog i Selburuten. 1935. | |||
Valkyrien på Gressholmen 1936.jpg|Amfibieflyet Valkyrien på Gressholmen 1936. | |||
Melkebil med persontransport.jpg|Kombinert transport: Melkebil med persontransport. | |||
Drosjer med gassgenerator.jpg|Drosjer med gassgenerator under andre verdenskrig. | |||
Vegskilt tysk tekst.jpg|Vegskilt med tysk tekst under krigen. | |||
Kampen Husmorlag Krøderen.PNG|Kampen Husmorlag på fergetur over Krøderen. 1951. | |||
Havnebanen ved Rådhuset.jpg|Oslos havnebane var i drift fra 1907 til 1980. | |||
Første norske televisjonssending.jpg|Første norske televisjonssending. 12. januar 1954. | |||
Tømmerslep på Øyeren fram til 1985.jpg|Tømmerslep med opptil 300.000 stokker på Øyeren fram til 1985. | |||
</gallery> | </gallery> | ||