Samferdsel, kultur og teknologi: Forskjell mellom sideversjoner

m
→‎Samkult: Lagt inn lenker.
Ingen redigeringsforklaring
m (→‎Samkult: Lagt inn lenker.)
Linje 16: Linje 16:


== Samkult ==
== Samkult ==
Samkultprosjektet springer ut fra et ønske om å gi økt forståelse for kulturelle og teknologiske verdier som er nedfelt i samferdsel. Betydelige institusjonelle og organisatoriske reformer fant sted i norsk samferdsel fra 1640-årene. Under dansketiden er hovedoppmerksomheten knyttet til post- og kongeveier (hovedveier), under svensketiden utvides samferdsel til også å omfatte jernbane, sjøfart (dampskip) og telekommunikasjoner (telegraf og telefon). Under behandlingen av vår tid er alle samferdselsgrenene kommet med. Tekstene legges ut løpende, støttet med kart, grafikk og bilder av samferdsel fra fortid og nåtid.
Samkultprosjektet springer ut fra et ønske om å gi økt forståelse for kulturelle og teknologiske verdier som er nedfelt i samferdsel. Betydelige institusjonelle og organisatoriske reformer fant sted i norsk samferdsel fra [[1640-årene]]. Under dansketiden er hovedoppmerksomheten knyttet til post- og kongeveier (hovedveier), under svensketiden utvides samferdsel til også å omfatte jernbane, sjøfart (dampskip) og telekommunikasjoner (telegraf og telefon). Under behandlingen av vår tid er alle samferdselsgrenene kommet med. Tekstene legges ut løpende, støttet med kart, grafikk og bilder av samferdsel fra fortid og nåtid.


==== Om de enkelte periodene ====
==== Om de enkelte periodene ====
* Under Samkult 1 er det kartlagt 5000 km postruter, 4500 km kongeveier, videre 650 postgårder/postekspedisjoner/poståpnerier og postkontorer, konsentrert om seks ruter mellom navet Christiania og København, Vardøhus (Vardø), Stavanger, Bergen og Trondheim, samt kystpostruten Stavanger, Bergen og Trondheim. Datidens styresett er beskrevet sammen med teknologi, energiforbruk, kunstretninger, mål og vekt, ferdsel, transportformer, veivedlikehold og planprinsipper. Kart og bilder er hentet fra 1600-, 1700- og tidlig 1800-tall. Hensikten er å vise de betydelige reformer som fant sted i Norge under unionstiden med Danmark fra 1640-årene fram til 1814.  
* Under Samkult 1 er det kartlagt 5000 km postruter, 4500 km kongeveier, videre 650 postgårder/postekspedisjoner/poståpnerier og postkontorer, konsentrert om seks ruter mellom navet [[Christiania]] og København, Vardøhus (Vardø), Stavanger, Bergen og Trondheim, samt kystpostruten Stavanger, Bergen og Trondheim. Datidens styresett er beskrevet sammen med teknologi, energiforbruk, kunstretninger, mål og vekt, ferdsel, transportformer, veivedlikehold og planprinsipper. Kart og bilder er hentet fra [[1600]]-, [[1700]]- og tidlig [[1800]]-tall. Hensikten er å vise de betydelige reformer som fant sted i Norge under unionstiden med Danmark fra 1640-årene fram til [[1814]].  
* Under Samkult 2 behandles unionstiden med Sverige. I denne perioden ble dampskip, tog, telegraf og telefon tatt i bruk, noe som førte til revolusjon i samferdselsforhold og i transportløsninger. Posten gjennomgikk en dramatisk utvikling både administrativt, organisatorisk og teknologisk. Dessuten var de politiske omveltningene og den industrielle revolusjonen i det demokratiske Norge på 1800-tallet vesentlig forskjellig fra forholdene i det eneveldige Danmark-Norge. Gruppen har derfor følt et behov for å kunne sammenligne forholdene i unionstiden med Sverige med utviklingen under unionstiden med Danmark.  
* Under Samkult 2 behandles unionstiden med Sverige. I denne perioden ble dampskip, tog, telegraf og telefon tatt i bruk, noe som førte til revolusjon i samferdselsforhold og i transportløsninger. Posten gjennomgikk en dramatisk utvikling både administrativt, organisatorisk og teknologisk. Dessuten var de politiske omveltningene og den industrielle revolusjonen i det demokratiske Norge på [[1800-tallet]] vesentlig forskjellig fra forholdene i det eneveldige Danmark-Norge. Gruppen har derfor følt et behov for å kunne sammenligne forholdene i unionstiden med Sverige med utviklingen under unionstiden med Danmark.  
* Samkult 3 vil omhandle tiden fra 1905 til i dag, en periode hvor dramatiske teknologiendringer har gitt vesentlige utslag i samferdsel og samhandling – med tilsvarende endringer og påvirkning på samfunnsutviklingen.  
* Samkult 3 vil omhandle tiden fra [[1905]] til i dag, en periode hvor dramatiske teknologiendringer har gitt vesentlige utslag i samferdsel og samhandling – med tilsvarende endringer og påvirkning på samfunnsutviklingen.  


==== Gruppens sammensetning ====
==== Gruppens sammensetning ====
Gruppen ble startet i 2009 av de tidligere kollegene Dag Bjørnland, Nils Skarra og Erik Brand Olimb. Etter sistnevntes død i 2010 har andre kommet til, og i 2014 består gruppen av Dag Bjørnland, Nils Skarra, Leif Haaland og [[Bruker: Steinar Bunæs|Steinar Bunæs]] med sistnevnte som prosjektleder. Geir Paulsrud deltar som ressursperson.
Gruppen ble startet i [[2009]] av de tidligere kollegene Dag Bjørnland, Nils Skarra og Erik Brand Olimb. Etter sistnevntes død i 2010 har andre kommet til, og i 2014 består gruppen av Dag Bjørnland, Nils Skarra, Leif Haaland og [[Bruker: Steinar Bunæs|Steinar Bunæs]] med sistnevnte som prosjektleder. Geir Paulsrud deltar som ressursperson.




Skribenter
11 422

redigeringer