Skribenter
11 422
redigeringer
Samferdsel, kultur og teknologi (vis kilde)
Sideversjonen fra 30. jan. 2017 kl. 20:40
, 30. jan. 2017Revidert og oppdatert siden.
(Samkultgruppens sammensetning redigert.) |
(Revidert og oppdatert siden.) |
||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
'''Status''' | '''Status''' | ||
* [[Samkult 1]] er ferdig og lagt ut på nettet. | * [[Samkult 1]] er ferdig og lagt ut på nettet. | ||
* [[Samkult 2]] | * [[Samkult 2]] ble lagt ut i 2016. | ||
* Samkult 3 | * Samkult 3 er startet i 2017. | ||
* Samkult 4 følger i | * Samkult 4 følger i 2018. | ||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
* Under [[Samkult 1]] ([[1647]]-[[1814]]) er det kartlagt 5000 km postruter, 4500 km kongeveier, videre 650 postgårder/postekspedisjoner/poståpnerier og postkontorer, konsentrert om seks ruter mellom navet [[Christiania]] og København, Vardøhus (Vardø), Stavanger, Bergen og Trondheim, samt kystpostruten Stavanger, Bergen og Trondheim. Datidens styresett er beskrevet sammen med teknologi, energiforbruk, kunstretninger, mål og vekt, ferdsel, transportformer, veivedlikehold og planprinsipper. Kart og bilder er hentet fra [[1600]]-, [[1700]]- og tidlig [[1800]]-tall. Hensikten er å vise de betydelige reformer som fant sted i Norge under unionstiden med Danmark fra 1640-årene fram til [[1814]]. | * Under [[Samkult 1]] ([[1647]]-[[1814]]) er det kartlagt 5000 km postruter, 4500 km kongeveier, videre 650 postgårder/postekspedisjoner/poståpnerier og postkontorer, konsentrert om seks ruter mellom navet [[Christiania]] og København, Vardøhus (Vardø), Stavanger, Bergen og Trondheim, samt kystpostruten Stavanger, Bergen og Trondheim. Datidens styresett er beskrevet sammen med teknologi, energiforbruk, kunstretninger, mål og vekt, ferdsel, transportformer, veivedlikehold og planprinsipper. Kart og bilder er hentet fra [[1600]]-, [[1700]]- og tidlig [[1800]]-tall. Hensikten er å vise de betydelige reformer som fant sted i Norge under unionstiden med Danmark fra 1640-årene fram til [[1814]]. | ||
* Under [[Samkult 2]] ([[1814]]-[[1905]]) behandles unionstiden med Sverige. I denne perioden ble dampskip, tog, telegraf og telefon tatt i bruk, noe som førte til revolusjon i samferdselsforhold og i transportløsninger. Posten gjennomgikk en dramatisk utvikling både administrativt, organisatorisk og teknologisk. Dessuten var de politiske omveltningene og den industrielle revolusjonen i det demokratiske Norge på [[1800-tallet]] vesentlig forskjellig fra forholdene i det eneveldige Danmark-Norge. Gruppen har derfor følt et behov for å kunne sammenligne forholdene i unionstiden med Sverige med utviklingen under unionstiden med Danmark. | * Under [[Samkult 2]] ([[1814]]-[[1905]]) behandles unionstiden med Sverige. I denne perioden ble dampskip, tog, telegraf og telefon tatt i bruk, noe som førte til revolusjon i samferdselsforhold og i transportløsninger. Posten gjennomgikk en dramatisk utvikling både administrativt, organisatorisk og teknologisk. Dessuten var de politiske omveltningene og den industrielle revolusjonen i det demokratiske Norge på [[1800-tallet]] vesentlig forskjellig fra forholdene i det eneveldige Danmark-Norge. Gruppen har derfor følt et behov for å kunne sammenligne forholdene i unionstiden med Sverige med utviklingen under unionstiden med Danmark. | ||
* Samkult 3 | * Prosjektavsnittet [[Samkult 3]] omhandler tiden fra [[1905]] til [[1960]], en periode hvor det skjedde mye både for Norge som nasjon og i samferdselssektoren spesielt. Perioden innbefattet også dramatiske hendelser gjennom to verdenskriger. Året 1960 er valgt som milepæl fordi en da sto på spranget til en ny æra, preget av jetalderen, frislipp i bilsalget og en gryende datateknologisk hverdag. | ||
* Samkult 4 vil omhandle tiden fra 1960 til i dag, med dataalderen som foreløpig arbeidstittel. | * Samkult 4 vil omhandle tiden fra 1960 til i dag, med dataalderen som foreløpig arbeidstittel. | ||
==== Gruppens sammensetning ==== | ==== Gruppens sammensetning ==== | ||
Gruppen ble startet i [[2009]] av de tidligere kollegene Dag Bjørnland, Nils Skarra og Erik Brand Olimb. Etter Brand Olimbs død i 2010 har andre kommet til, og i | Gruppen ble startet i [[2009]] av de tidligere kollegene Dag Bjørnland, Nils Skarra og Erik Brand Olimb. Etter Brand Olimbs død i 2010 har andre kommet til, og i 2017 består gruppen av [[Bruker: Dag Bjørnland|Dag Bjørnland]], [[Bruker:NilSkarra|Nils Skarra]], Geir Paulsrud, Bjørn Foss, Erik Hajum, Ivar Erlend Stav, [[Bruker: Lars Roede|Lars Roede]] og [[Bruker: Steinar Bunæs|Steinar Bunæs]] med sistnevnte som prosjektleder. I tillegg inngår Helge Sognli i en ressursgruppe tilknyttet prosjektet. <br /> | ||