Veiledere, Administratorer
172 712
redigeringer
Samhold (avis): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Samhold/Velgeren: illustrasjon
(→Samhold/Velgeren: illustrasjon) |
|||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
== Vestoppland == | == Vestoppland == | ||
I 1921 kjøpte Landmandsforbundet de to gamle Gjøvik-avisene og slo dem sammen til et organ for bøndene. Det nye bladet kom ut fra nyttår 1921 under navnet ''Vestopland'', med ''Gjøviks Blad & Samhold'' som undertittel. Som bondeorgan var avisa svært kritisk til arbeiderbevegelsen, og redaktør [[Torstein Lange]] var samtidig begeistra for Adolf Hitlers nasjonalsosialistiske regime. Da krigen kom, var det derfor ingen overraskelse at ''Vestopland'' stilte seg på tysk side. Som den eneste avisa i Gjøvik holdt ''Vestopland'' det gående under andre verdenskrig, og redaktør Lange ble i 1946 dømt til 12 års straffearbeid. | I 1921 kjøpte Landmandsforbundet de to gamle Gjøvik-avisene og slo dem sammen til et organ for bøndene. Det nye bladet kom ut fra nyttår 1921 under navnet ''Vestopland'', med ''Gjøviks Blad & Samhold'' som undertittel. Som bondeorgan var avisa svært kritisk til arbeiderbevegelsen, og redaktør [[Torstein Lange]] var samtidig begeistra for Adolf Hitlers nasjonalsosialistiske regime. Da krigen kom, var det derfor ingen overraskelse at ''Vestopland'' stilte seg på tysk side. Som den eneste avisa i Gjøvik holdt ''Vestopland'' det gående under andre verdenskrig, og redaktør Lange ble i 1946 dømt til 12 års straffearbeid. Også disponent [[Ole Hjelt]] fikk landssvikdom. | ||
== Samhold/Velgeren == | == Samhold/Velgeren == | ||
{{thumb|Kontingent Samhold 1959.jpg|Gardbruker [[Leif Nygård]] i [[Østre Toten]] betalte aviskontingenten for fjerde kvartal 1959. Kvittering i privat eie.}} | |||
Etter krigen var ''Vestopland'' et dårlig avisnavn, og bladet tok igjen til å kalle seg ''Samhold''. Alt i 1946 var det imidlertid mange i Gjøvik som ønska å etablere en sterk borgerlig konkurrent til ''Oppland Arbeiderblad'', som var byens dominerende avis. [[Gjøvik handelsstandsforening]] var blant de ivrigste forkjemperne for ei sammenslåing av ''Samhold'' og ''Velgeren'', Arbeiderdemokratenes gamle organ. I 1950 ble avisene delvis slått sammen. Det kom fortsatt ut to aviser med hvert sitt navn, men med unntak av lederartiklene var innholdet i hovedsak det samme. ''Velgeren'' var da Venstres avis, mens ''Samhold'' var Bondepartiets organ. 1. oktober 1965 ble de to avisene slått helt i hop, under navnet ''Samhold/Velgeren''. I forbindelse med omlegginga til tabloidformat i 1971 ble hovedtittelen for øvrig ''SV'', med ''Samhold/Velgeren'' som undertittel.{{thumb høyre|ETF.1514.jpg|''Samhold'' feira 100 år i 1960, siden avisa da var slått sammen med ''Gjøviks Blad'' (grunnlagt i 1860).}} | Etter krigen var ''Vestopland'' et dårlig avisnavn, og bladet tok igjen til å kalle seg ''Samhold''. Alt i 1946 var det imidlertid mange i Gjøvik som ønska å etablere en sterk borgerlig konkurrent til ''Oppland Arbeiderblad'', som var byens dominerende avis. [[Gjøvik handelsstandsforening]] var blant de ivrigste forkjemperne for ei sammenslåing av ''Samhold'' og ''Velgeren'', Arbeiderdemokratenes gamle organ. I 1950 ble avisene delvis slått sammen. Det kom fortsatt ut to aviser med hvert sitt navn, men med unntak av lederartiklene var innholdet i hovedsak det samme. ''Velgeren'' var da Venstres avis, mens ''Samhold'' var Bondepartiets organ. 1. oktober 1965 ble de to avisene slått helt i hop, under navnet ''Samhold/Velgeren''. I forbindelse med omlegginga til tabloidformat i 1971 ble hovedtittelen for øvrig ''SV'', med ''Samhold/Velgeren'' som undertittel.{{thumb høyre|ETF.1514.jpg|''Samhold'' feira 100 år i 1960, siden avisa da var slått sammen med ''Gjøviks Blad'' (grunnlagt i 1860).}} | ||