Samhold (avis): Forskjell mellom sideversjoner

lenkeretting
(fikser lenke)
(lenkeretting)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Samhold (avis)|Samhold]]''' var ei avis som ble utgitt på [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]] fra 1885 til 1998. Avisa kom også ut under navna [[Samhold/Velgeren]], ''SV'' og [[Vestopland (avis)|Vestopland]]. {{thumb høyre|Samhold-gaarden 1948.jpg|Samholdgården i Trondhjemsvegen på Gjøvik (1948).}}
<onlyinclude>'''[[Samhold (avis)|Samhold]]''' var ei avis som ble utgitt på [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]] fra 1885 til 1998. Avisa kom også ut under navna [[Samhold/Velgeren]], ''SV'' og [[Vestopland (avis)|Vestopland]]. {{thumb høyre|Samhold-gaarden 1948.jpg|Samholdgården i Trondhjemsvegen på Gjøvik (1948).}}


Bladet ble grunnlagt av [[Johan Enger]], ivrig Venstre-mann og skyttergeneral. Enger var også en av de sterkeste forkjemperne for jernbaneutbygging nordover fra Kristiania. Engers blad ble raskt det største i amtet, og hadde etter få måneder rundt 1000 abonnenter. Samhold var fra starten mer radikal enn konkurrenten [[Gjøviks Blad]], som også påberopte seg å være ei Venstre-avis. Samtidig var ikke Enger mer radikal enn at han syntes [[Johan Castberg]] og [[Arbeiderdemokratene]] sto for langt til venstre i det politiske landskapet. I 1904 starta da også "demokratene" sin egen avis på Gjøvik, [[Velgeren]]. Johan Enger var redaktør av Samhold helt til 1912.</onlyinclude>
Bladet ble grunnlagt av [[Johan Enger]], ivrig Venstre-mann og skyttergeneral. Enger var også en av de sterkeste forkjemperne for jernbaneutbygging nordover fra Kristiania. Engers blad ble raskt det største i amtet, og hadde etter få måneder rundt 1000 abonnenter. Samhold var fra starten mer radikal enn konkurrenten [[Gjøviks Blad]], som også påberopte seg å være ei Venstre-avis. Samtidig var ikke Enger mer radikal enn at han syntes [[Johan Castberg]] og [[Arbeiderdemokratene]] sto for langt til venstre i det politiske landskapet. I 1904 starta da også "demokratene" sin egen avis på Gjøvik, [[Velgeren (avis)|Velgeren]]. Johan Enger var redaktør av Samhold helt til 1912.</onlyinclude>


I 1921 kjøpte Landmandsforbundet de to gamle Gjøvik-avisene og slo dem sammen til et organ for bøndene. Det nye bladet kom ut fra nyttår 1921 under navnet Vestopland, med ''Gjøviks Blad & Samhold'' som undertittel. Som bondeorgan var avisa svært kritisk til arbeiderbevegelsen, og redaktør [[Torstein Lange]] var samtidig begeistra for Adolf Hitlers nasjonalsosialistiske regime. Da krigen kom, var det derfor ingen overraskelse at Vestopland stilte seg på tysk side. Som den eneste avisa i Gjøvik holdt Vestopland det gående under andre verdenskrig, og redaktør Lange ble i 1946 dømt til 12 års straffearbeid.
I 1921 kjøpte Landmandsforbundet de to gamle Gjøvik-avisene og slo dem sammen til et organ for bøndene. Det nye bladet kom ut fra nyttår 1921 under navnet Vestopland, med ''Gjøviks Blad & Samhold'' som undertittel. Som bondeorgan var avisa svært kritisk til arbeiderbevegelsen, og redaktør [[Torstein Lange]] var samtidig begeistra for Adolf Hitlers nasjonalsosialistiske regime. Da krigen kom, var det derfor ingen overraskelse at Vestopland stilte seg på tysk side. Som den eneste avisa i Gjøvik holdt Vestopland det gående under andre verdenskrig, og redaktør Lange ble i 1946 dømt til 12 års straffearbeid.
Veiledere, Administratorer
172 820

redigeringer