Samtale:Norges største jordbrukseiendommer: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
== Utbygging == | == Utbygging == | ||
Lista er pr. 6. mars slett ikke komplett, og herregårdseiendommer som Fritzøe jordbruk må etter hvert finne sin plass. Her har riktignok en del jord blitt tatt i bruk som golfbane. | Lista er pr. 6. mars slett ikke komplett, og herregårdseiendommer som Fritzøe jordbruk må etter hvert finne sin plass. Her har riktignok en del jord blitt tatt i bruk som golfbane. Dette gjelder også [[Atlungstad (Stange)|Atlungstad]] i [[Stange kommune|Stange]]. | ||
Seinere kan også ''historiske'' driftsenheter tas med, i egen liste. Dette gjelder for eksempel mange av landets prestegarder, som var svært store før [[Loven om prestegardsreduksjon|reduksjonsloven]] ble satt ut i livet (i 1880-åra). | Seinere kan også ''historiske'' driftsenheter tas med, i egen liste. Dette gjelder for eksempel mange av landets prestegarder, som var svært store før [[Loven om prestegardsreduksjon|reduksjonsloven]] ble satt ut i livet (i 1880-åra). | ||
Sideversjonen fra 6. mar. 2018 kl. 10:54
Utbygging
Lista er pr. 6. mars slett ikke komplett, og herregårdseiendommer som Fritzøe jordbruk må etter hvert finne sin plass. Her har riktignok en del jord blitt tatt i bruk som golfbane. Dette gjelder også Atlungstad i Stange.
Seinere kan også historiske driftsenheter tas med, i egen liste. Dette gjelder for eksempel mange av landets prestegarder, som var svært store før reduksjonsloven ble satt ut i livet (i 1880-åra).
Det må også nevnes at dagens storstilte forpakting av jord gjør at mange reelle driftsenheter er langt større enn 1000 mål, sjøl om mye av drifta er basert på leiejord. Det er imidlertid ikke tenkt at disse enhetene skal være med på lista.
--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 6. mar. 2018 kl. 11:16 (CET)