Veiledere, Administratorer
2 308
redigeringer
Referanse
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Korrektur og lenker) |
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Referanse) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Samvirkeforetak – hovedgrupper og variasjoner == | == Samvirkeforetak – hovedgrupper og variasjoner == | ||
Denne spenningen mellom høye idealer og pragmatisme avspeiles også når vi vender blikket mot samvirke som foretaksform. Et samvirkeforetak eller kooperasjon er i dag definert som | Denne spenningen mellom høye idealer og pragmatisme avspeiles også når vi vender blikket mot samvirke som foretaksform. Et samvirkeforetak eller kooperasjon er i dag definert som «en selvstendig forening av personer som frivillig har gått sammen for å dekke felles økonomiske, sosiale eller kulturelle behov og interesser gjennom et felles eid og demokratisk kontrollert selskap»<ref>Roalkvam 2006: s. 55</ref>, som det heter i Den internasjonale kooperative allianses (ICA) definisjon fra 1995. Virksomhetens avkastning – bortsett fra en normal forrentning av eventuell innskutt kapital – blir enten stående i virksomheten eller fordelt blant medlemmene på grunnlag av deres andel i omsetningen. Samvirkeforetak har således en dobbeltkarakter, som historikeren Gunnar M. Roalkvam har påpekt. På den ene siden er de medlemsforeninger. På den andre siden forretningsforetak. De kombinerer en sosial og demokratisk dimensjon med en praktisk og økonomisk. Innenfor viktige deler av nærings- og samfunnslivet i Norge er samvirkeforetak den dominerende organisasjonsformen. | ||
På basis av de oppgavene som søkes løst, kan vi skille mellom fire hovedgrupper: [[Forbrukersamvirket]], [[Landbrukssamvirket]], [[Fiskerisamvirket]] og [[Boligsamvirket]]. Landbrukssamvirket og fiskerisamvirket samles ofte under betegnelsen [[produsentsamvirke]] eller produksjonssamvirke. Men kanskje er det begrepsmessig best å reservere uttrykket ”produksjonssamvirke” for forskjellige former for arbeidersamvirke, det vil si virksomheter der arbeiderne eier bedriften de arbeider i, mens ”produsentsamvirke” betegner nettopp samvirkeforetakene innenfor landbrukssamvirke og fiskerisamvirke, som særlig er basert på felles kjøps- og salgslag. Ved siden av disse sektorene har det også vært vanlig å omtale kredittsamvirket og forsikringssamvirket som egne sektorer, men i mange tilfeller er det kanskje vel så naturlig å oppfatte disse virksomhetene som deler eller virkninger av virksomheter knyttet til de fire nevnte hovedsektorene. Gunnar M. Roalkvam bruker begrepet ”flerfunksjonssamvirke” om foreninger som på denne måten tar opp i seg forskjellige oppgaver. I tillegg til disse kategoriene finnes det også ulike typer av samvirke med tilknytning til offentlig virksomhet, som de såkalte Arbeidssamvirkene, som tidligere ble kalt vernete bedrifter og nå betegnes vekst-bedrifter. Et annet eksempel er lokale samvirkeorganisasjoner, ikke minst innen pleie- og omsorgssektoren, der det offentlige finansierer tjenesten, men hvor brukerne får ansvar for drift og ressursbruk. Roalkvam betegner denne nye og framvoksende sektoren som ”brukersamvirke”. Det er omkring 4000 samvirkeforetak i Norge i dag (2010). De har til sammen ca. 2 millioner medlemmer. Noen konkrete eksempler på samvirkeforetak er [[Coop NKL]], [[TINE]], [[Nortura]], [[Prior]], [[Felleskjøpet Agri]], [[Oslo Taxi]] og TONO. | På basis av de oppgavene som søkes løst, kan vi skille mellom fire hovedgrupper: [[Forbrukersamvirket]], [[Landbrukssamvirket]], [[Fiskerisamvirket]] og [[Boligsamvirket]]. Landbrukssamvirket og fiskerisamvirket samles ofte under betegnelsen [[produsentsamvirke]] eller produksjonssamvirke. Men kanskje er det begrepsmessig best å reservere uttrykket ”produksjonssamvirke” for forskjellige former for arbeidersamvirke, det vil si virksomheter der arbeiderne eier bedriften de arbeider i, mens ”produsentsamvirke” betegner nettopp samvirkeforetakene innenfor landbrukssamvirke og fiskerisamvirke, som særlig er basert på felles kjøps- og salgslag. Ved siden av disse sektorene har det også vært vanlig å omtale kredittsamvirket og forsikringssamvirket som egne sektorer, men i mange tilfeller er det kanskje vel så naturlig å oppfatte disse virksomhetene som deler eller virkninger av virksomheter knyttet til de fire nevnte hovedsektorene. Gunnar M. Roalkvam bruker begrepet ”flerfunksjonssamvirke” om foreninger som på denne måten tar opp i seg forskjellige oppgaver. I tillegg til disse kategoriene finnes det også ulike typer av samvirke med tilknytning til offentlig virksomhet, som de såkalte Arbeidssamvirkene, som tidligere ble kalt vernete bedrifter og nå betegnes vekst-bedrifter. Et annet eksempel er lokale samvirkeorganisasjoner, ikke minst innen pleie- og omsorgssektoren, der det offentlige finansierer tjenesten, men hvor brukerne får ansvar for drift og ressursbruk. Roalkvam betegner denne nye og framvoksende sektoren som ”brukersamvirke”. Det er omkring 4000 samvirkeforetak i Norge i dag (2010). De har til sammen ca. 2 millioner medlemmer. Noen konkrete eksempler på samvirkeforetak er [[Coop NKL]], [[TINE]], [[Nortura]], [[Prior]], [[Felleskjøpet Agri]], [[Oslo Taxi]] og TONO. | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
*Utdannelse, opplæring og informasjon er et femte punkt i ICAs vedtak fra 1995. Punktet innebærer at foretaket skal sørge for utdanning og opplæring av medlemmer og tillitsvalgte, ledere og ansatte, slik at de kan bidra aktivt til utvikling av organisasjonen. | *Utdannelse, opplæring og informasjon er et femte punkt i ICAs vedtak fra 1995. Punktet innebærer at foretaket skal sørge for utdanning og opplæring av medlemmer og tillitsvalgte, ledere og ansatte, slik at de kan bidra aktivt til utvikling av organisasjonen. | ||
*Samvirke mellom samvirkeforetak er et prinsipp som slår fast at foretaket tjener medlemmene og bevegelsen best ved å samarbeide med lokale, regionale, nasjonale og internasjonale organisasjoner. | *Samvirke mellom samvirkeforetak er et prinsipp som slår fast at foretaket tjener medlemmene og bevegelsen best ved å samarbeide med lokale, regionale, nasjonale og internasjonale organisasjoner. | ||
*Samfunnsansvar er det sjuende og siste punktet og betyr konkret at organisasjonen ved siden av å sørge for medlemmenes interesser også skal bidra til | *Samfunnsansvar er det sjuende og siste punktet og betyr konkret at organisasjonen ved siden av å sørge for medlemmenes interesser også skal bidra til «en bærekraftig utvikling av samfunnet» gjennom retningslinjer som er godkjent av medlemmene. | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
*Roalkvam, Gunnar M.: ''Tjene hverandre – ikke tjene på hverandre''. Samvirke mellom ideal og virkelighet, Wigestrand forlag 2006. | *Roalkvam, Gunnar M.: ''Tjene hverandre – ikke tjene på hverandre''. Samvirke mellom ideal og virkelighet, Wigestrand forlag 2006. | ||
*Seip, Didrik: «Samvirke», artikkel i ''PaxLeksikon'', b. 5, Pax forlag 1980: s. 353ff. | *Seip, Didrik: «Samvirke», artikkel i ''PaxLeksikon'', b. 5, Pax forlag 1980: s. 353ff. | ||
<references/> | |||
[[Kategori:Samvirke| ]] | [[Kategori:Samvirke| ]] | ||