Samvirke: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
{{bm}}
(Lenker, korrektur)
({{bm}})
(4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>[[Bilde:Beretning 1962 11.jpg|thumb|Baksiden av beretning for [[Fauskevåg Samvirkelag]] 1962.]]'''[[Samvirke]]''' eller kooperasjon betegner både en ideologi og en foretaksform, som gjennom de siste to hundreårene har hatt stor samfunnsmessig innflytelse. Som ideologisk konstruksjon – i betydningen oppfatning om hvordan verden bør være – er samvirketanken bygd på en historieforståelse og et menneskesyn der kollektiv og samarbeid er viktigere enn individ og konkurranse. Juristen og sosialpolitikeren [[Inge Debes]] beskrev det ideologiske fundamentet på følgende måte i 1925:  
{{forside|Samvirke}}
<onlyinclude>{{thumb|Beretning 1962 11.jpg|Baksiden av beretning for [[Fauskevåg Samvirkelag]] 1962.}}'''[[Samvirke]]''' eller kooperasjon betegner både en ideologi og en foretaksform, som gjennom de siste to hundreårene har hatt stor samfunnsmessig innflytelse. Som ideologisk konstruksjon – i betydningen oppfatning om hvordan verden bør være – er samvirketanken bygd på en historieforståelse og et menneskesyn der kollektiv og samarbeid er viktigere enn individ og konkurranse. Juristen og sosialpolitikeren [[Inge Debes]] beskrev det ideologiske fundamentet på følgende måte i 1925:  


{{sitat|Kooperasjonens grunntanke; sammenslutning mellem flere personer for i fellesskap å skaffe sig bedre tilfredsstillelse av sine behov enn de kan enkeltvis, har sine røtter like tilbake til den tid da menneskene levde sammensluttet i horder, hvor kampen mot naturen og de ville dyreuhyrer daglig gav lett fattelige vitnesbyrd om at det gjaldt en for alle, alle for en. Som en romantisk drøm har minnet om denne menneskehetens barndomstid, da alle var like, dukket opp atter og atter ned gjennom tidene efter som utviklingen skaper klasseforskjell, undertrykte og undertrykkere, og framfor alt hver gang det skjer økonomiske og politiske forskyvninger klassene imellem. Fellesskapstanken har til tider slått rot og vært ledende i et samfunds opbygging.}}  
{{sitat|Kooperasjonens grunntanke; sammenslutning mellem flere personer for i fellesskap å skaffe sig bedre tilfredsstillelse av sine behov enn de kan enkeltvis, har sine røtter like tilbake til den tid da menneskene levde sammensluttet i horder, hvor kampen mot naturen og de ville dyreuhyrer daglig gav lett fattelige vitnesbyrd om at det gjaldt en for alle, alle for en. Som en romantisk drøm har minnet om denne menneskehetens barndomstid, da alle var like, dukket opp atter og atter ned gjennom tidene efter som utviklingen skaper klasseforskjell, undertrykte og undertrykkere, og framfor alt hver gang det skjer økonomiske og politiske forskyvninger klassene imellem. Fellesskapstanken har til tider slått rot og vært ledende i et samfunds opbygging.}}  
Linje 8: Linje 9:
Denne spenningen mellom høye idealer og pragmatisme avspeiles også når vi vender blikket mot samvirke som foretaksform. Et samvirkeforetak eller kooperasjon er i dag definert som «en selvstendig forening av personer som frivillig har gått sammen for å dekke felles økonomiske, sosiale eller kulturelle behov og interesser gjennom et felles eid og demokratisk kontrollert selskap»<ref>Roalkvam 2006: s. 55</ref>, som det heter i Den internasjonale kooperative allianses (ICA) definisjon fra 1995. Virksomhetens avkastning – bortsett fra en normal forrentning av eventuell innskutt kapital – blir enten stående i virksomheten eller fordelt blant medlemmene på grunnlag av deres andel i omsetningen. Samvirkeforetak har således en dobbeltkarakter, som historikeren Gunnar M. Roalkvam har påpekt. På den ene siden er de medlemsforeninger. På den andre siden forretningsforetak. De kombinerer en sosial og demokratisk dimensjon med en praktisk og økonomisk. Innenfor viktige deler av nærings- og samfunnslivet i Norge er samvirkeforetak den dominerende organisasjonsformen.  
Denne spenningen mellom høye idealer og pragmatisme avspeiles også når vi vender blikket mot samvirke som foretaksform. Et samvirkeforetak eller kooperasjon er i dag definert som «en selvstendig forening av personer som frivillig har gått sammen for å dekke felles økonomiske, sosiale eller kulturelle behov og interesser gjennom et felles eid og demokratisk kontrollert selskap»<ref>Roalkvam 2006: s. 55</ref>, som det heter i Den internasjonale kooperative allianses (ICA) definisjon fra 1995. Virksomhetens avkastning – bortsett fra en normal forrentning av eventuell innskutt kapital – blir enten stående i virksomheten eller fordelt blant medlemmene på grunnlag av deres andel i omsetningen. Samvirkeforetak har således en dobbeltkarakter, som historikeren Gunnar M. Roalkvam har påpekt. På den ene siden er de medlemsforeninger. På den andre siden forretningsforetak. De kombinerer en sosial og demokratisk dimensjon med en praktisk og økonomisk. Innenfor viktige deler av nærings- og samfunnslivet i Norge er samvirkeforetak den dominerende organisasjonsformen.  


På basis av de oppgavene som søkes løst, kan vi skille mellom fire hovedgrupper: [[Forbrukersamvirket]], [[Landbrukssamvirket]], [[Fiskerisamvirket]] og [[Boligsamvirket]]. Landbrukssamvirket og fiskerisamvirket samles ofte under betegnelsen [[produsentsamvirke]] eller produksjonssamvirke. Men kanskje er det begrepsmessig best å reservere uttrykket ”produksjonssamvirke” for forskjellige former for arbeidersamvirke, det vil si virksomheter der arbeiderne eier bedriften de arbeider i, mens ”produsentsamvirke” betegner nettopp samvirkeforetakene innenfor landbrukssamvirke og fiskerisamvirke, som særlig er basert på felles kjøps- og salgslag. Ved siden av disse sektorene har det også vært vanlig å omtale kredittsamvirket og forsikringssamvirket som egne sektorer, men i mange tilfeller er det kanskje vel så naturlig å oppfatte disse virksomhetene som deler eller virkninger av virksomheter knyttet til de fire nevnte hovedsektorene. Gunnar M. Roalkvam bruker begrepet ”flerfunksjonssamvirke” om foreninger som på denne måten tar opp i seg forskjellige oppgaver<ref>Roalkvam 2006: s. 56</ref>.  I tillegg til disse kategoriene finnes det også ulike typer av samvirke med tilknytning til offentlig virksomhet, som de såkalte Arbeidssamvirkene, som tidligere ble kalt vernete bedrifter og nå betegnes vekst-bedrifter. Et annet eksempel er lokale samvirkeorganisasjoner, ikke minst innen pleie- og omsorgssektoren, der det offentlige finansierer tjenesten, men hvor brukerne får ansvar for drift og ressursbruk. Roalkvam betegner denne nye og framvoksende sektoren som ”brukersamvirke”. Det er omkring 4000 samvirkeforetak i Norge i dag (2010). De har til sammen ca. 2 millioner medlemmer. Noen konkrete eksempler på samvirkeforetak er [[Coop NKL]], [[TINE]], [[Nortura]], [[Felleskjøpet Agri]], [[Oslo Taxi]] og TONO.  
På basis av de oppgavene som søkes løst, kan vi skille mellom fire hovedgrupper: [[Forbrukersamvirket]], [[Landbrukssamvirket]], [[Fiskerisamvirket]] og [[Boligsamvirket]]. Landbrukssamvirket og fiskerisamvirket samles ofte under betegnelsen [[produsentsamvirke]] eller produksjonssamvirke. Men kanskje er det begrepsmessig best å reservere uttrykket ”produksjonssamvirke” for forskjellige former for arbeidersamvirke, det vil si virksomheter der arbeiderne eier bedriften de arbeider i, mens ”produsentsamvirke” betegner nettopp samvirkeforetakene innenfor landbrukssamvirke og fiskerisamvirke, som særlig er basert på felles kjøps- og salgslag. Ved siden av disse sektorene har det også vært vanlig å omtale kredittsamvirket og forsikringssamvirket som egne sektorer, men i mange tilfeller er det kanskje vel så naturlig å oppfatte disse virksomhetene som deler eller virkninger av virksomheter knyttet til de fire nevnte hovedsektorene. Gunnar M. Roalkvam bruker begrepet ”flerfunksjonssamvirke” om foreninger som på denne måten tar opp i seg forskjellige oppgaver<ref>Roalkvam 2006: s. 56</ref>.  I tillegg til disse kategoriene finnes det også ulike typer av samvirke med tilknytning til offentlig virksomhet, som de såkalte Arbeidssamvirkene, som tidligere ble kalt vernete bedrifter og nå betegnes vekst-bedrifter. Et annet eksempel er lokale samvirkeorganisasjoner, ikke minst innen pleie- og omsorgssektoren, der det offentlige finansierer tjenesten, men hvor brukerne får ansvar for drift og ressursbruk. Roalkvam betegner denne nye og framvoksende sektoren som ”brukersamvirke”. Det er omkring 4000 samvirkeforetak i Norge i dag (2010). De har til sammen ca. 2 millioner medlemmer. Noen konkrete eksempler på samvirkeforetak er [[Coop NKL]], [[NORDKRONEN]],[[TINE]], [[Nortura]], [[Felleskjøpet Agri]], [[Oslo Taxi]] og TONO.
 


== Samvirkeprinsippene ==
== Samvirkeprinsippene ==
Linje 44: Linje 44:
[[Kategori:Samvirke| ]]
[[Kategori:Samvirke| ]]
{{F1}}
{{F1}}
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer

Navigasjonsmeny