Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 545
redigeringer
just. onlyinclude
({{bm}}) |
(just. onlyinclude) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{forside|Samvirke}} | {{forside|Samvirke}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Beretning 1962 11.jpg|Baksiden av beretning for [[Fauskevåg Samvirkelag]] 1962.}}'''[[Samvirke]]''' eller kooperasjon betegner både en ideologi og en foretaksform, som gjennom de siste to hundreårene har hatt stor samfunnsmessig innflytelse. Som ideologisk konstruksjon – i betydningen oppfatning om hvordan verden bør være – er samvirketanken bygd på en historieforståelse og et menneskesyn der kollektiv og samarbeid er viktigere enn individ og konkurranse. Juristen og sosialpolitikeren [[Inge Debes]] beskrev det ideologiske fundamentet på følgende måte i 1925: | <onlyinclude>{{thumb|Beretning 1962 11.jpg|Baksiden av beretning for [[Fauskevåg Samvirkelag]] 1962.}}'''[[Samvirke]]''' eller kooperasjon betegner både en ideologi og en foretaksform, som gjennom de siste to hundreårene har hatt stor samfunnsmessig innflytelse. Som ideologisk konstruksjon – i betydningen oppfatning om hvordan verden bør være – er samvirketanken bygd på en historieforståelse og et menneskesyn der kollektiv og samarbeid er viktigere enn individ og konkurranse.</onlyinclude> Juristen og sosialpolitikeren [[Inge Debes]] beskrev det ideologiske fundamentet på følgende måte i 1925: | ||
{{sitat|Kooperasjonens grunntanke; sammenslutning mellem flere personer for i fellesskap å skaffe sig bedre tilfredsstillelse av sine behov enn de kan enkeltvis, har sine røtter like tilbake til den tid da menneskene levde sammensluttet i horder, hvor kampen mot naturen og de ville dyreuhyrer daglig gav lett fattelige vitnesbyrd om at det gjaldt en for alle, alle for en. Som en romantisk drøm har minnet om denne menneskehetens barndomstid, da alle var like, dukket opp atter og atter ned gjennom tidene efter som utviklingen skaper klasseforskjell, undertrykte og undertrykkere, og framfor alt hver gang det skjer økonomiske og politiske forskyvninger klassene imellem. Fellesskapstanken har til tider slått rot og vært ledende i et samfunds opbygging.}} | {{sitat|Kooperasjonens grunntanke; sammenslutning mellem flere personer for i fellesskap å skaffe sig bedre tilfredsstillelse av sine behov enn de kan enkeltvis, har sine røtter like tilbake til den tid da menneskene levde sammensluttet i horder, hvor kampen mot naturen og de ville dyreuhyrer daglig gav lett fattelige vitnesbyrd om at det gjaldt en for alle, alle for en. Som en romantisk drøm har minnet om denne menneskehetens barndomstid, da alle var like, dukket opp atter og atter ned gjennom tidene efter som utviklingen skaper klasseforskjell, undertrykte og undertrykkere, og framfor alt hver gang det skjer økonomiske og politiske forskyvninger klassene imellem. Fellesskapstanken har til tider slått rot og vært ledende i et samfunds opbygging.}} | ||
Med litt mer analytiske formuleringer kan vi si at samvirke eller kooperasjon er skapt i spenningen mellom et ideelt mål om å skape et bedre samfunn og et pragmatisk mål om å bedre en nærmere definert gruppes økonomiske situasjon. Denne allmenne utopiske ideologien har blitt formet til praktisk politikk – både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt – av så forskjellige samfunnsgrupper som arbeidere, fiskere, bønder, kunstnere og ulike typer av serviceyrker. | Med litt mer analytiske formuleringer kan vi si at samvirke eller kooperasjon er skapt i spenningen mellom et ideelt mål om å skape et bedre samfunn og et pragmatisk mål om å bedre en nærmere definert gruppes økonomiske situasjon. Denne allmenne utopiske ideologien har blitt formet til praktisk politikk – både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt – av så forskjellige samfunnsgrupper som arbeidere, fiskere, bønder, kunstnere og ulike typer av serviceyrker. | ||
== Samvirkeforetak – hovedgrupper og variasjoner == | == Samvirkeforetak – hovedgrupper og variasjoner == | ||
Denne spenningen mellom høye idealer og pragmatisme avspeiles også når vi vender blikket mot samvirke som foretaksform. Et samvirkeforetak eller kooperasjon er i dag definert som «en selvstendig forening av personer som frivillig har gått sammen for å dekke felles økonomiske, sosiale eller kulturelle behov og interesser gjennom et felles eid og demokratisk kontrollert selskap»<ref>Roalkvam 2006: s. 55</ref>, som det heter i Den internasjonale kooperative allianses (ICA) definisjon fra 1995. Virksomhetens avkastning – bortsett fra en normal forrentning av eventuell innskutt kapital – blir enten stående i virksomheten eller fordelt blant medlemmene på grunnlag av deres andel i omsetningen. Samvirkeforetak har således en dobbeltkarakter, som historikeren Gunnar M. Roalkvam har påpekt. På den ene siden er de medlemsforeninger. På den andre siden forretningsforetak. De kombinerer en sosial og demokratisk dimensjon med en praktisk og økonomisk. Innenfor viktige deler av nærings- og samfunnslivet i Norge er samvirkeforetak den dominerende organisasjonsformen. | Denne spenningen mellom høye idealer og pragmatisme avspeiles også når vi vender blikket mot samvirke som foretaksform. Et samvirkeforetak eller kooperasjon er i dag definert som «en selvstendig forening av personer som frivillig har gått sammen for å dekke felles økonomiske, sosiale eller kulturelle behov og interesser gjennom et felles eid og demokratisk kontrollert selskap»<ref>Roalkvam 2006: s. 55</ref>, som det heter i Den internasjonale kooperative allianses (ICA) definisjon fra 1995. Virksomhetens avkastning – bortsett fra en normal forrentning av eventuell innskutt kapital – blir enten stående i virksomheten eller fordelt blant medlemmene på grunnlag av deres andel i omsetningen. Samvirkeforetak har således en dobbeltkarakter, som historikeren Gunnar M. Roalkvam har påpekt. På den ene siden er de medlemsforeninger. På den andre siden forretningsforetak. De kombinerer en sosial og demokratisk dimensjon med en praktisk og økonomisk. Innenfor viktige deler av nærings- og samfunnslivet i Norge er samvirkeforetak den dominerende organisasjonsformen. | ||
| Linje 19: | Linje 18: | ||
*Utdannelse, opplæring og informasjon er et femte punkt i ICAs vedtak fra 1995. Punktet innebærer at foretaket skal sørge for utdanning og opplæring av medlemmer og tillitsvalgte, ledere og ansatte, slik at de kan bidra aktivt til utvikling av organisasjonen. | *Utdannelse, opplæring og informasjon er et femte punkt i ICAs vedtak fra 1995. Punktet innebærer at foretaket skal sørge for utdanning og opplæring av medlemmer og tillitsvalgte, ledere og ansatte, slik at de kan bidra aktivt til utvikling av organisasjonen. | ||
*Samvirke mellom samvirkeforetak er et prinsipp som slår fast at foretaket tjener medlemmene og bevegelsen best ved å samarbeide med lokale, regionale, nasjonale og internasjonale organisasjoner. | *Samvirke mellom samvirkeforetak er et prinsipp som slår fast at foretaket tjener medlemmene og bevegelsen best ved å samarbeide med lokale, regionale, nasjonale og internasjonale organisasjoner. | ||
*Samfunnsansvar er det sjuende og siste punktet og betyr konkret at organisasjonen ved siden av å sørge for medlemmenes interesser også skal bidra til «en bærekraftig utvikling av samfunnet» gjennom retningslinjer som er godkjent av medlemmene. | *Samfunnsansvar er det sjuende og siste punktet og betyr konkret at organisasjonen ved siden av å sørge for medlemmenes interesser også skal bidra til «en bærekraftig utvikling av samfunnet» gjennom retningslinjer som er godkjent av medlemmene.<br /> | ||
== Samvirkeloven == | == Samvirkeloven == | ||
Basert på samvirkeprinsippene til Den internasjonale kooperative allianse, vedtok Stortinget den 31. mai 2007 Samvirkeloven<ref>http://www.lovdata.no/all/hl-20070629-081.html</ref>. Loven bygde på arbeidet til det såkalte Samvirkelovutvalget, som la fram NOU 2002:6 «Lov om samvirkeforetak». I sin begrunnelse for lovforslaget pekte utvalget på at det eksisterte et behov for organisasjonsformer som fremmet aktiv brukerdeltakelse i økonomisk virksomhet og i samfunnslivet generelt. Mangelen på en lov hemmet bruken av samvirkeformen, som utvalget mente både var lite kjent, lite synlig og vanskelig å finne ordentlig ut av. En lov ville hjelpe på alt dette. I Justisdepartementets proposisjon ble det særlig lagt vekt på at en samvirkelov kunne bidra til å: | Basert på samvirkeprinsippene til Den internasjonale kooperative allianse, vedtok Stortinget den 31. mai 2007 Samvirkeloven<ref>http://www.lovdata.no/all/hl-20070629-081.html</ref>. Loven bygde på arbeidet til det såkalte Samvirkelovutvalget, som la fram NOU 2002:6 «Lov om samvirkeforetak». I sin begrunnelse for lovforslaget pekte utvalget på at det eksisterte et behov for organisasjonsformer som fremmet aktiv brukerdeltakelse i økonomisk virksomhet og i samfunnslivet generelt. Mangelen på en lov hemmet bruken av samvirkeformen, som utvalget mente både var lite kjent, lite synlig og vanskelig å finne ordentlig ut av. En lov ville hjelpe på alt dette. I Justisdepartementets proposisjon ble det særlig lagt vekt på at en samvirkelov kunne bidra til å: | ||