Samvirke: Forskjell mellom sideversjoner

I den politiske debatten ble loven oppfattet som en typisk ”rød-grønn lov”. Denne karakteristikken pekte dels den aktuelle politiske situasjonen, der Det norske Arbeiderparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti var lovens viktigste pådrivere. Men dels reflekterte oppfatningen også den historiske situasjonen, der arbeiderbevegelsen og organisasjonene innenfor primærnæringene hadde vært de fremst pådriverne for samvirkeprinsippene og samvirkeforetakene. Uttrykket «den sosiale økonomi» betegnet nettopp aktiviteter som har allmennytte eller medlemsnytte – ikke profitt – som sin fremste drivkraft, som bygger på demokratiske verdier, og som organisatorisk er frittstående fra offentlig sektor. Samvirkeforetak og andre organisasjonsformer innenfor den sosiale økonomi, hadde potensial til å bli nyttige supplementer og alternativer til statlig organisering og kapitalbaserte organisasjonsformer, ble det uttrykt fra departementets side. Videre ble det understreket at loven også kunne stimulere til større interesse for samvirkeformen i den offentlige debatt, i forskning og i undervisning. En viktig konsekvens av loven var at de tyngste aktørene innen samvirkebevegelsens hovedsektorer, [[Coop NKL SA]], [[Norsk landbrukssamvirke]], [[Norske Boligbyggelags Landsforbund]] (NBBL), [[Norges Råfisklag]], [[Gjensidige]], [[Landkreditt]] og [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel]], gikk sammen om å danne Samvirkesenteret den 1. januar 2008. Formålet med Samvirkesenteret var nettopp å imøtekomme de økende behovene for kunnskap og informasjon om samvirkeformens særpreg og muligheter, som loven åpnet for.