Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 640
redigeringer
(Fylkesreformen etc., tar ut noen opplysninger som ser utdaterte ut) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(10 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
Linje 7: | Linje 7: | ||
| bildetekst = | | bildetekst = | ||
| historisknavn = | | historisknavn = | ||
| kommunenummer = | | kommunenummer = 3907 | ||
| fylke = [[Vestfold | | fylke = [[Vestfold]] | ||
| administrasjonssenter = [[Sandefjord]] | | administrasjonssenter = [[Sandefjord]] | ||
| grunnlagt = | | grunnlagt = | ||
Linje 17: | Linje 17: | ||
| annet = | | annet = | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0706 Sandefjord komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Sandefjord kommune]]''' er en kommune i [[Vestfold | <onlyinclude><includeonly>[[Fil:0706 Sandefjord komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Sandefjord kommune]]''' er en kommune i [[Vestfold|Vestfold fylke]]. Kommunen grenser til [[Færder kommune|Færder]] i øst, til [[Tønsberg kommune|Tønsberg]] i nord og til [[Larvik kommune]] i vest. Kommunesenteret er byen [[Sandefjord]]. Sandefjord sentrum ligger ved enden av [[Sandefjordsfjorden]]. | ||
Tettstedet og administrasjonssenteret Sandefjord strekker seg fra bysenteret sørover på begge sider av Sandefjordsfjorden. Det hadde | Tettstedet og administrasjonssenteret Sandefjord strekker seg fra bysenteret sørover på begge sider av Sandefjordsfjorden. Det hadde 44 368 innbyggere i 2019.</onlyinclude><ref>{{SSB Tettsteder 2019}}</ref> | ||
== Sammenslåinger == | == Sammenslåinger == | ||
{{thumb|Sandefjord Grønli.jpg|Grønli ble innlemmet i Sandefjord kommune i 1889, mens [[Preståsen (Sandefjord)|Preståsen]] (bak) i 1931.|Georg Kjellerød/[[Østfold fylkes billedarkiv]]|1909}} | |||
I 1968 ble landkommunen [[Sandar kommune]], som omslutta Sandefjord by på alle kanter og da var på 120 km², innlemma i Sandefjord kommune. Ved tre tidligere anledninger - 1889, 1931 og 1950 - hadde mindre deler blitt overført ved byutvidelser:<ref>{{Juvkam 1999}}</ref><ref>[https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnervar1995.html Roar L. Tollnes: Sandefjords grenser og grenseutvidelser], Sandar historielag, gr. 2.9, vår 1995</ref> | I 1968 ble landkommunen [[Sandar kommune]], som omslutta Sandefjord by på alle kanter og da var på 120 km², innlemma i Sandefjord kommune. Ved tre tidligere anledninger - 1889, 1931 og 1950 - hadde mindre deler blitt overført ved byutvidelser:<ref>{{Juvkam 1999}}</ref><ref>[https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnervar1995.html Roar L. Tollnes: Sandefjords grenser og grenseutvidelser], Sandar historielag, gr. 2.9, vår 1995</ref> | ||
*1889: Hjertnes, [[Pukkestad (gård)|Pukkestad]] og Grønli lagt til byen, byen omfattet da også omtåder utenfor den tidligere grunnen til [[Sandar prestegård]] | *1889: Hjertnes, [[Pukkestad (gård)|Pukkestad]] og Grønli lagt til byen, byen omfattet da også omtåder utenfor den tidligere grunnen til [[Sandar prestegård]] | ||
*1931: Deler av Solvang, Hauan og Ekeberg, samt Preståsen, inklusive [[Brydedammen]] ble innlemmet i byen | *1931: Deler av Solvang, Hauan og Ekeberg, samt [[Preståsen (Sandefjord)|Preståsen]], inklusive [[Brydedammen]] ble innlemmet i byen | ||
*1950: Bugården, Lunden, Kolonihagen og Stub i vest, og Kamfjordkilen i øst, for å bøte på mangelen på boligtomter | *1950: Bugården, Lunden, Kolonihagen og Stub i vest, og Kamfjordkilen i øst, for å bøte på mangelen på boligtomter | ||
1 1875 hadde Sandefjord 2 452 innbyggere. 1 1890 var det 4 238 som bodde i byen, av disse var rundt 1 000 innlemmet i byen ved byutvidelsen. Ti år senere, i 1900, hadde innbyggertallet i Sandefjord økt til 4 869. | 1 1875 hadde Sandefjord 2 452 innbyggere. 1 1890 var det 4 238 som bodde i byen, av disse var rundt 1 000 innlemmet i byen ved byutvidelsen. Ti år senere, i 1900, hadde innbyggertallet i Sandefjord økt til 4 869. | ||
Ved sammenslåingen med Sandar i 1968 hadde Sandefjord 5 694 innbyggere, mens den nye, sammenslåtte kommune fikk 31 | Ved sammenslåingen med Sandar i 1968 hadde Sandefjord 5 694 innbyggere, mens den nye, sammenslåtte kommune fikk 31 930 innbyggere. | ||
Som følge av [[kommunereformen 2014–2018]] vedtok Sandefjord, Stokke og Andebu leverte søknad om sammenslåing 6. februar 2015.<ref>[https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/kommunalministeren-mottek-forste-soknad-om-samanslaing-fredag/id2394490/ Kommunalministeren mottek første søknad om samanslåing fredag], regjeringen.no, 5. februar 2015</ref> Dette ble besluttet i statsråd [[24. april]] [[2015]] med virkning fra [[1. januar]] [[2017]].<ref>[https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/forste-sammenslaing-i-kommunereformen/id2408424/ Første sammenslåing i kommunereformen]</ref> Vear-området i [[Stokke]] ble ikke med i den nye kommunen, men ble overført til [[Tønsberg kommune]] fra 1. januar 2017. | Som følge av [[kommunereformen 2014–2018]] vedtok Sandefjord, Stokke og Andebu leverte søknad om sammenslåing 6. februar 2015.<ref>[https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/kommunalministeren-mottek-forste-soknad-om-samanslaing-fredag/id2394490/ Kommunalministeren mottek første søknad om samanslåing fredag], regjeringen.no, 5. februar 2015</ref> Dette ble besluttet i statsråd [[24. april]] [[2015]] med virkning fra [[1. januar]] [[2017]].<ref>[https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/forste-sammenslaing-i-kommunereformen/id2408424/ Første sammenslåing i kommunereformen]</ref> Vear-området i [[Stokke]] ble ikke med i den nye kommunen, men ble overført til [[Tønsberg kommune]] fra 1. januar 2017. | ||
Linje 39: | Linje 40: | ||
{{thumb|Militært Situations Cart over Lade Pladsen Sandefjord tilligemed de - no-nb krt 00889.jpg|Sandefjord på et militært kart fra 1801|Juell/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|Militært Situations Cart over Lade Pladsen Sandefjord tilligemed de - no-nb krt 00889.jpg|Sandefjord på et militært kart fra 1801|Juell/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
{{thumb|Sandar kirke og prestegård.jpg|[[Sandar kirke]] med det opprinnelige tårnet som sto til 1868. Til høyre for kirken [[Sandar (gård i Sandefjord)|Sandar prestegård]]|[[Oslo Museum]]|ca 1865}} | {{thumb|Sandar kirke og prestegård.jpg|[[Sandar kirke]] med det opprinnelige tårnet som sto til 1868. Til høyre for kirken [[Sandar (gård i Sandefjord)|Sandar prestegård]]|[[Oslo Museum]]|ca 1865}} | ||
Fjorden gikk i [[vikingtiden]] over to meter høyere enn i dag, og da [[Olav Geirstadalv]] ble gravlagt i [[Gokstadskipet|skipet sitt]] i [[Gokstadhaugen]] rundt år 900, gikk vannet mye nærmere gravhaugen. Både [[Vesterøya]] og [[Østerøya]] var uten landforbindelse, og skipsleden mellom [[Tønsbergfjorden]] og [[Sandefjordsfjorden]] gikk via en indre led. | Fjorden gikk i [[vikingtiden]] over to meter høyere enn i dag, og da [[Olav Geirstadalv]] ble gravlagt i [[Gokstadskipet|skipet sitt]] i [[Gokstadhaugen]] rundt år 900, gikk vannet mye nærmere gravhaugen. Både [[Vesterøya (Sandefjord)|Vesterøya]] og [[Østerøya (Sandefjord)|Østerøya]] var uten landforbindelse, og skipsleden mellom [[Tønsbergfjorden]] og [[Sandefjordsfjorden]] gikk via en indre led. | ||
[[Sandar (gård i Sandefjord)|Gården Sandar]] var prestegård i [[middelalderen]]. [[Sandar kirke]] er nevnt første gang i [[1345]]. Det lå en ladeplass til bøndene i [[Sandeherred]] på stranden under Oddefjell (sørlige del av [[Preståsen (Sandefjord)|Preståsen]]) nedenfor kirken, på en [[Leksikon:Allmenning|allmenning]] kalt Sperrebakken. Denne ladeplassen er omtalt flere steder i brev fra slutten av 1300-tallet og begynnelsen av 1400-tallet som er bevart bevarte brev. Disse behandler en konflikt mellom bøndene og presten i Sande, en konflikt zom ble løst av [[Eystein Aslaksson|biskop Eystein]] i [[Oslo bispedømme|Oslo]]. | [[Sandar (gård i Sandefjord)|Gården Sandar]] var prestegård i [[middelalderen]]. [[Sandar kirke]] er nevnt første gang i [[1345]]. Det lå en ladeplass til bøndene i [[Sandeherred]] på stranden under Oddefjell (sørlige del av [[Preståsen (Sandefjord)|Preståsen]]) nedenfor kirken, på en [[Leksikon:Allmenning|allmenning]] kalt Sperrebakken. Denne ladeplassen er omtalt flere steder i brev fra slutten av 1300-tallet og begynnelsen av 1400-tallet som er bevart bevarte brev. Disse behandler en konflikt mellom bøndene og presten i Sande, en konflikt zom ble løst av [[Eystein Aslaksson|biskop Eystein]] i [[Oslo bispedømme|Oslo]]. | ||
Linje 45: | Linje 46: | ||
Etter [[reformasjonen]] fortsatte den ubebodde ladeplassen nedenfor Oddefjell å fungere som opplagsplass for trelast. Utover på første halvdel av [[1600-tallet]] begynte imidlertid [[strandsitter]]e å bosette seg der, mot å betale leie til presten i Sandar. Også myndighetene viste handelen i området oppmerksomhet, og fra [[1620]] var Sandefjord tollsted med egen tollbetjent. Den nye bebyggelsene av strandsittere fortrengte imidlertid bøndene fra deres gamle opplagsplasser, og på 1650-årene reiste bøndene sak mot strandsitterne og hevdet at de hadde blitt fratatt retten til å bruke stranden som allmenning. Bøndene fikk medhold i dette og strandsitterne måte flytte lengre vest på prestegårdens grunn. I [[1661]] var Sandefjord en husklynge med fjorten hus og omkring 70 innbyggere. I [[1671]] ble stedet [[ladested]] under den nye kjøpstaden [[Larvik]]. | Etter [[reformasjonen]] fortsatte den ubebodde ladeplassen nedenfor Oddefjell å fungere som opplagsplass for trelast. Utover på første halvdel av [[1600-tallet]] begynte imidlertid [[strandsitter]]e å bosette seg der, mot å betale leie til presten i Sandar. Også myndighetene viste handelen i området oppmerksomhet, og fra [[1620]] var Sandefjord tollsted med egen tollbetjent. Den nye bebyggelsene av strandsittere fortrengte imidlertid bøndene fra deres gamle opplagsplasser, og på 1650-årene reiste bøndene sak mot strandsitterne og hevdet at de hadde blitt fratatt retten til å bruke stranden som allmenning. Bøndene fikk medhold i dette og strandsitterne måte flytte lengre vest på prestegårdens grunn. I [[1661]] var Sandefjord en husklynge med fjorten hus og omkring 70 innbyggere. I [[1671]] ble stedet [[ladested]] under den nye kjøpstaden [[Larvik]]. | ||
Sandefjord fikk sine første styrende organer mot slutten av [[1700-tallet]], da en borgersamling, bestående av ladestedets huseiere, er første gang nevnt i kilder fra [[1790]], og i [[1813]] fikk byen et eget, offentlig budsjett, utskilt fra Larviks. Ansvaret for den politiske og økonomiske styringen gitt en gruppe [[ | Sandefjord fikk sine første styrende organer mot slutten av [[1700-tallet]], da en borgersamling, bestående av ladestedets huseiere, er første gang nevnt i kilder fra [[1790]], og i [[1813]] fikk byen et eget, offentlig budsjett, utskilt fra Larviks. Ansvaret for den politiske og økonomiske styringen gitt en gruppe [[eligerte menn]]. Allerede på denne tiden skal Sandefjord ha hatt en egen branninspektør, skolevesen og fattigvesen. Stedets øverste sivile myndighet var fremdeles [[Byfogder i Larvik|byfogden i Larvik]], som ble representert med underfogd i Sandefjord. Allerede på første halvdel av 1800-tallet fantes det et [[teglverk]], en [[mølle]], to tobakkspinnerier og et brennevinsbrenneri i ladestedet. | ||
{{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031426013-21.jpg|Havnen i Sandefjord i 1868, med [[Sandefjord bad]] til høyre ved vannet|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031426013-21.jpg|Havnen i Sandefjord i 1868, med [[Sandefjord bad]] til høyre ved vannet|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
{{thumb|Kart over Sandefjord 1902 - No-nb krt 01279.jpg|[[Nicolay Solner Krum|N. S. Krum]]s kart over Sandefjord fra 1902.|[[Nicolay Solner Krum|N. S. Krum]]}} | {{thumb|Kart over Sandefjord 1902 - No-nb krt 01279.jpg|[[Nicolay Solner Krum|N. S. Krum]]s kart over Sandefjord fra 1902.|[[Nicolay Solner Krum|N. S. Krum]]}} | ||
Linje 92: | Linje 93: | ||
*[http://www.sb.no/N__s_ker_de_om_sammensl_ing-5-73-27442.html Sandefjords Blad.no, 5. februar 2015: «Historisk i Sandefjord rådhus - Nå søker de om sammenslåing».] | *[http://www.sb.no/N__s_ker_de_om_sammensl_ing-5-73-27442.html Sandefjords Blad.no, 5. februar 2015: «Historisk i Sandefjord rådhus - Nå søker de om sammenslåing».] | ||
* Eliassen, Finn-Einar. 1999. ''Norsk småbyføydalisme? Grunneiere, huseiere og husleiere i norske småbyer 1650-1800''. | * Eliassen, Finn-Einar. 1999. ''Norsk småbyføydalisme? Grunneiere, huseiere og husleiere i norske småbyer 1650-1800''. | ||
* Helland, Amund. 1915. ''Byerne og herrederne. Jarlsberg og Larvik amt'', bind 3. Norges land og folk, bind 7. | * Helland, Amund. 1915. ''Byerne og herrederne. Jarlsberg og Larvik amt'', bind 3. [[Norges land og folk]], bind 7. | ||
* Hougen, Knut. 1928. ''Sandefjords historie. I. Ladestedet. Omtr. 1400 til 1845''. | * Hougen, Knut. 1928. ''Sandefjords historie. I. Ladestedet. Omtr. 1400 til 1845''. | ||
* Hougen, Knut. 1932. ''Sandefjords historie. II. Kjøpstaden. Fra 1845-1930''. | * Hougen, Knut. 1932. ''Sandefjords historie. II. Kjøpstaden. Fra 1845-1930''. | ||
Linje 98: | Linje 99: | ||
* Olstad, Finn. 1997. ''Sandefjords historie. 2. En vanlig småby?'' | * Olstad, Finn. 1997. ''Sandefjords historie. 2. En vanlig småby?'' | ||
{{F-merkingsforslag}} | {{F-merkingsforslag}} | ||
[[ | [[Kategori:Sandefjord kommune| ]] | ||
{{bm}} | {{bm}} |
redigeringer