Skribenter
660
redigeringer
m
→Storsildtida og vinterfiske etter skrei: lenke
m (→Storsildtida og vinterfiske etter skrei: lenke) |
|||
| Linje 40: | Linje 40: | ||
Sikkert er det uansett at det ble folksomt i Sandsundværet på siste halvdel av 1800-tallet, etter at [[Storsildfisket på Helgeland|storsilda]] kom til Helgelandskysten på 1860- og 1870-tallet. Folk strømmet til fiskeværene i regionen, og i Herøy ble det en voldsom utbygging av [[Lyngvær]], [[Inderholmen]] og ikke minst [[Skibbåtsvær|Skibbåtsværområdet]]. I toppåret 1871 skal det ha vært ikke færre enn 3000 fiskere, fordelt på bortimot 700 båter, samlet i Skibbåtsværet under den to måneder lange sesongen. I tillegg kom alle de som vi ikke har dokumentasjon på, men som vi vet har vært der - [[kjøpmann|handelsmenn]], [[brennevin|brennevinsselgere]] og visstnok også [[prostituert|prostituerte]], samt selvsagt håndverkere som [[Leksikon:Seilmaker|seilmakere]], [[Leksikon:Bøkker|bøkkere]] og [[Leksikon:Tømmermann|tømmermenn]]. Det kom også mange kvinner, særlig fra [[Gudbrandsdalen]], for å jobbe med pakking av sild. Mange av disse ble etterhvert gift og bosatt her på [[Helgeland]]<ref>Ottesen 2007</ref> Salterier og losjihus ble på 1860- og 1870-tallet reist på nærmest hver eneste ledige flekk, inkludert holmene i Sandsundvær.<ref>Nevnt bl.a. i Jakobsen 1922:211; Moursund 2001, side 3</ref> | Sikkert er det uansett at det ble folksomt i Sandsundværet på siste halvdel av 1800-tallet, etter at [[Storsildfisket på Helgeland|storsilda]] kom til Helgelandskysten på 1860- og 1870-tallet. Folk strømmet til fiskeværene i regionen, og i Herøy ble det en voldsom utbygging av [[Lyngvær]], [[Inderholmen]] og ikke minst [[Skibbåtsvær|Skibbåtsværområdet]]. I toppåret 1871 skal det ha vært ikke færre enn 3000 fiskere, fordelt på bortimot 700 båter, samlet i Skibbåtsværet under den to måneder lange sesongen. I tillegg kom alle de som vi ikke har dokumentasjon på, men som vi vet har vært der - [[kjøpmann|handelsmenn]], [[brennevin|brennevinsselgere]] og visstnok også [[prostituert|prostituerte]], samt selvsagt håndverkere som [[Leksikon:Seilmaker|seilmakere]], [[Leksikon:Bøkker|bøkkere]] og [[Leksikon:Tømmermann|tømmermenn]]. Det kom også mange kvinner, særlig fra [[Gudbrandsdalen]], for å jobbe med pakking av sild. Mange av disse ble etterhvert gift og bosatt her på [[Helgeland]]<ref>Ottesen 2007</ref> Salterier og losjihus ble på 1860- og 1870-tallet reist på nærmest hver eneste ledige flekk, inkludert holmene i Sandsundvær.<ref>Nevnt bl.a. i Jakobsen 1922:211; Moursund 2001, side 3</ref> | ||
Storsildtida betød at herøyfjerdingene ble mer økonomisk uavhengige, siden sildeoppkjøperne betalte oppgjør kontant i neven på fiskerne. Som [[sogneprest]] [[Jørgen Olaus Walnum|Walnum]] antyder i sin [[Leksikon:Kallsbok|kallsbok]] var det likevel væreierne som tjente de virkelig store pengene.<ref>sogneprest Walnums kallsbok</ref> | Storsildtida betød at herøyfjerdingene ble mer økonomisk uavhengige, siden sildeoppkjøperne betalte oppgjør kontant i neven på fiskerne. Som [[sogneprest]] [[Jørgen Olaus Walnum|Walnum]] antyder i sin [[Leksikon:Kallsbok|kallsbok]] var det likevel væreierne som tjente de virkelig store pengene.<ref>sogneprest Walnums kallsbok</ref><!--flytt til egen artikkel senere--> | ||
Selv om storsilda forsvant i løpet av relativt få år, var det også flere gode år med feitsildfiske, særlig i perioden 1876 – 1878. Skibbåtsværområdet ble da mer og mer brukt som [[Leksikon:Vær|vinterfiskevær]], og fiskerne lå da særlig i Sandsundvær og på [[Ytterodden]]. [[Skreifiske|Skreifisket]] var usikkert, været varierte, og uværet kunne ta bruket. Silda som åte var også upålitelig: kom ikke silda opp i Slagrunnegga, kom heller ikke torsken. I årene 1876-1880 drev (i gjennomsnitt hvert år) 207 mann fiske fra Sandsundvær med et utbytte på ca 85.000 torsk. Fangstmengden ble regnet ut i antall fisk på denne tiden. I 1883 tok 160 mann ca 45.000 torsk, og i 1889 var det 237 mann som fisket tilsammen 139.000 torsk. På ulykkestidspunktet i 1901 var det 254 fiskere i været. Fiskerne i 1901 var fordelt på 40-50 båter – for det meste [[Leksikon:Båttyper|åttringer]] og [[Leksikon:Båttyper|firroringer]], samt noen [[Leksikon:Fembøring|fembøringer]] og [[Listerbåt|listerbåter]].<ref>M. Jakobsen 1922, side 211; Moursund 2001, sidene 4-5; Solheim 1984</ref> Listerbåtene var en ny båttype, som var begynt å bli populær i Nord-Norge rundt denne tiden. | Selv om storsilda forsvant i løpet av relativt få år, var det også flere gode år med feitsildfiske, særlig i perioden 1876 – 1878. Skibbåtsværområdet ble da mer og mer brukt som [[Leksikon:Vær|vinterfiskevær]], og fiskerne lå da særlig i Sandsundvær og på [[Ytterodden]]. [[Skreifiske|Skreifisket]] var usikkert, været varierte, og uværet kunne ta bruket. Silda som åte var også upålitelig: kom ikke silda opp i Slagrunnegga, kom heller ikke torsken. I årene 1876-1880 drev (i gjennomsnitt hvert år) 207 mann fiske fra Sandsundvær med et utbytte på ca 85.000 torsk. Fangstmengden ble regnet ut i antall fisk på denne tiden. I 1883 tok 160 mann ca 45.000 torsk, og i 1889 var det 237 mann som fisket tilsammen 139.000 torsk. På ulykkestidspunktet i 1901 var det 254 fiskere i været. Fiskerne i 1901 var fordelt på 40-50 båter – for det meste [[Leksikon:Båttyper|åttringer]] og [[Leksikon:Båttyper|firroringer]], samt noen [[Leksikon:Fembøring|fembøringer]] og [[Listerbåt|listerbåter]].<ref>M. Jakobsen 1922, side 211; Moursund 2001, sidene 4-5; Solheim 1984</ref> Listerbåtene var en ny båttype, som var begynt å bli populær i Nord-Norge rundt denne tiden. | ||
{{utdypende artikkel|Fiskeri i Herøy#Storsildårene}} | |||
== Utbyggingen av været == | == Utbyggingen av været == | ||