Sandsundvær: Forskjell mellom sideversjoner

}}

== Stedsnavnene ==

[[Bilde:Vefsnholmen.jpg|thumb|left|Vefsnholmen i Sandsundvær, fotografert i 2006.{{byline|Børge Evensen}}]]

[[Mikal Jakobsen]] antyder at stedet opprinnelig het “Sandsundøyene”, og først fikk navnet “Sandsund[[Leksikon:Vær|vær]]” rundt 1870 i forbindelse med den økte aktiviteten der på denne tida.<ref>Mikal Jakobsen 1922, side 211</ref> Første leddet i navnet, “Sandsund”, kan muligens være en forvanskning av “Samsund”. Lokalt har man tradisjonelt snakket om "Samsundøyene" og "Samsundværet".  

Vefsnholmen er noen ganger omtalt i flertall som “Vefsnholmene”, antagelig fordi holmen blir delt i to ved flo sjø. Navnet skal ha kommet fordi det mest var [[Vefsn|vefsninger]] som hadde buene sine der.<ref>Moursund 2001, side 4</ref> Ytterloddet er på gamle kart også betegnet som “Hjemlandet”. De øvrige stedsnavnene er stundom gitt alternative varianter som for eksempel “Kvaltangen”<!--Jørgensen 1951-->, “Hvaltangen” eller “Vardtangen” (de to siste variasjonene er ikke så overraskende, siden “-l” uttales omtrent som “-rd” på lokal dialekt), og “Hjerthaugen”, “Hjertholmen” eller “Gjertholmen”. I tillegg finnes selvsagt også arkaiske stavingsformer som for eksempel “Paascheskiær” for Påskeskjær.  

== Eiere av været ==

Fra gammelt av lå Sandsundvær antagelig under [[Nord-Herøy]] gård, siden Skibbåtsværet gjorde det. På 1700-tallet ble i alle fall Skibbåtsvær forpaktet av [[Jørgen Sverdrup]] på Nord-Herøy, på vegne av eieren, [[baron de Pettersen]] i Amsterdam. Væreiere i Sandsundvær fra 1870-tallet av var [[lensmann]] [[Conrad Magnus Havig|C.M. Havig]] i [[Silvalen]], senere [[Evert Johannesen]] på [[Tenna|Tenneset]], som kjøpte det i 1897 for 7000 kroner. I 1914 ble det solgt videre til interesser – «Clemet og Johnsen» – i [[Bergen]]. Været ble kjøpt for 10.000 kroner av Trygve Sivertsen fra [[Løkta]] og Anders Zahl Reines fra [[Leirfjord kommune|Leirfjord]], i 1931.<ref>Moursund 2001, side 18; P. Solheims upubl. gårdshist. u.å.</ref> Trygve Sivertsens datter Liv, og mannen Petter Hestmo, [[Namsos]] er i dag eiere av været sammen med Jan Bergum, også fra Namsos.  

== Den tidligste bruken av været ==

Sammen med Floholmene var Sandsundvær et av de beste stedene lokalt for fangst av [[sel]] og [[kobbe|storkobbe]]. Dette skal ha vært i tiden før Skibbåtsvær fikk fast bosetning på 1700-tallet.<ref>M. Jakobsen 1922, side 211; Solheims upubl. gårdshistorier, u.å.</ref> Været er også en av de beste plassene for [[laks|laksefiske]].<ref>Moursund 2001, side 18</ref> I kommersielt henseende er det dog først og fremst det gode fisket etter [[sild]] og [[skrei]] ved Slaggrunnegga mellom Sandsundvær og Floholmene som er bemerkelsesverdig.  

== Benjamin og Lavine ==

De eneste fast bosatte man kjenner navnet på er uansett Benjamin Nilsen (1826 - 1893) og Lavine Benjaminsdatter (1817-), som var bodde i været på 1880-tallet og frem til 1893. Benjamin omkom på havet den 28. desember dette året, like innenfor Sandsundvær. Han hadde “vore innæfør” og handlet, antagelig i [[Øksningan]] eller [[Åkvik]]. Roende utover til været i den lille åpne [[Nordlandsbåt|færingen]] ble han overrasket av tungsjøen like før han var kommet til heimen på Sandsundvær. Kona Lavine sto hjelpeløs på land og så på at Benjamin klamret seg til framstamnen på båten før han ble borte for godt. Selv hadde hun ingen båt, og kunne ikke gjøre noe fra eller til, hverken for å berge mannen, eller for å komme seg av holmen for å få varslet om ulykka etterpå. Ikke før dagen etter kom folk utover på annet ærend (de skulle se etter rekved til å fyre med), og oppdaget båten på rek. Benjamin ble aldri funnet, men Lavine og datteren kom seg i det minste av holmen, og fikk ta inn hos slektninger på [[Skogsholmen]].<ref>S. B. Bastesen 1976</ref>

På [[Skarholmen fyr|Skarholmen]] var det en fyrlykt, med tilhørende fyrvokterbolig. Det er usikkert når den var satt opp, men det kan ha vært rundt 1880 – [[Baste Bastesen]] i Skibbåtsvær skal nemlig ha vært den første fyrvokteren her, og bodde visstnok her flere vintre på 1880-tallet. Senere ble fyret automatisert, antagelig før [[Sandsundværulykka|ulykken]] i 1901.<ref>Solheims upubl. gårdshist. u.å.; Jon Ove Ottesen, pers. medd. mars 2010</ref> Sommeren 1900 ble det bygget brønner – “statsbrønner” – på  Vardtangen, Hjerthaugen og Vefsnholmen. Tidligere hadde en måttet hente vann på «Sommersæten», en øy lenger inn mot Skibbåtsvær.<ref>Moursund 2001, side 5; Ottesen, pers. medd., mars 2010</ref> Det var tatt initiativ til molobygging fra kommunen i 1898, men tiltaket var ikke iverksatt før ulykka i 1901 (se under).

== Ulykka i 1901 ==

Den 22. januar 1901 ble Sandsundvær rammet av et uvær som, i kombinasjon med springflo, tok livet av én kvinne og 33 menn. Flere store bølger slo over de lave holmene i været og tok med seg både båter, bygninger og mennesker.

{{utdypende artikkel|Sandsundværulykka}}

== Sikringen av været ==

Moloen ble bygget fra Vardtangen i sørvest og nordøstover Innerloddet. I slukten mellom Innerloddet og Hjarthaugen ble det også bygget et kortere parti. Mellom Hjerthaugen og Ytterloddet ble det lagt store steinblokker i stedet for mur. Moloen er 515 meter lang, og høyden er 5-6 meter over lavvann. Støpsand ble hentet blant annet på [[Dønna kommune|Dønna]], mens stein ble sprengt ut på Raunakken (en ubebodd holme på yttersida av Sandsundvær), Hjerthaugen og Vardtangen. Langs deler av moloen og bergene mellom molostykkene, ble det også satt opp et 254 meter langt solid jerngelender i 1913.<ref>Jakobsen 1922, side 211; Moursund 2001, sidene 15-17</ref>

== Senere uværsvintre ==

Sikkerhetsforanstaltningene viste antagelig sin berettigelse uværsvinteren 1913 og, enda en gang i 1932, under værforhold som skal ha tilsvart de som utløste ulykken i 1901.<ref>K. Jakobsen 1982, side 57; Moursund 2001, side 17</ref> I 1913 gikk det faktisk så hardt for seg at N.J. Wiigs [[skonnert]] “Spekulation”, som lå i været, måtte kappe mastene for å berge seg.<ref>Solheims upubl. gårdshist. u.å.</ref> Anton B. Jørgensen, en av de overlevende fra 1901, mente likevel at moloen, som ga en viss beskyttelse i 1913 og 1932, ikke ville gjort store forskjellen om den hadde vært der ved ulykka i 1901.<ref>Anton B. Jørgensen, i intervju fra 1951</ref>

== Motorisering og fraflytting ==

I dag er været i privat eie, og de to buene som står igjen benyttes som feriehus.

== Kulturminner i været ==

[[Bilde:Brygge i Ulvangen.jpg|thumb|Brygge i Ulvangen, Leirfjord kommune. Den ble flyttet dit fra Sandsundvær, Herøy kommune, antagelig i 1899.{{byline|Børge Evensen}}]]  

Kulturminnene i været er først og fremst de to gjenværende buene, moloen, gelenderet på denne, og statsbrønnene. Brønnhuset på Vefsnholmen falt sammen vinteren 2008-2009. I tillegg finner vi to steder “trapper” som er skåret rett inn i berget på steder hvor det var bratt der en mått ta seg ned til båtene. Den ene er på sørsida av Ytterloddet, den andre på Hjerthaugen.<ref>Moursund 2001, side 18</ref> I [[Leirfjord kommune|Leirfjord]] finnes fortsatt en bu som i sin tid sto i Sandsundvær, men som ble kjøpt og flyttet innover til [[Ulvangen]] i 1899.

== Referanser ==

<references/>

== Kilder ==

*Bastesen, S.B.: “Fra Skibbåtsvær i 1880- og 1890-åra”. I ''Årbok for Helgeland'', 1976

*Jakobsen, Elin Paulin: “Sandsundvær-ulykka, 22. januar 1901”. I ''Årbok for Helgeland'', 1975.