Sandsundvær: Forskjell mellom sideversjoner

m
→‎Storsildtida og vinterfiske etter skrei: ordnet lenke til planlagt artikkel
m (Fjerner litt luft og legger til et par lenker.)
m (→‎Storsildtida og vinterfiske etter skrei: ordnet lenke til planlagt artikkel)
Linje 37: Linje 37:
Selv om storsilda forsvant i løpet av relativt få år, var det også flere gode år med feitsildfiske, særlig i perioden 1876 – 1878. Skibbåtsværområdet ble da mer og mer brukt som [[Leksikon:Vær|vinterfiskevær]], og fiskerne lå da særlig i Sandsundvær og på [[Ytterodden]]. [[Skreifiske|Skreifisket]] var usikkert, været varierte, og uværet kunne ta bruket. Silda som åte var også upålitelig: kom ikke silda opp i Slagrunnegga, kom heller ikke torsken. I årene 1876-1880 drev (i gjennomsnitt hvert år) 207 mann fiske fra Sandsundvær med et utbytte på ca 85.000 torsk. Fangstmengden ble regnet ut i antall fisk på denne tiden. I 1883 tok 160 mann ca 45.000 torsk, og i 1889 var det 237 mann som fisket tilsammen 139.000 torsk. På ulykkestidspunktet i 1901 var det 254 fiskere i været. Fiskerne i 1901 var fordelt på 40-50 båter – for det meste [[Leksikon:Båttyper|åttringer]] og [[Leksikon:Båttyper|firroringer]], samt noen [[Leksikon:Fembøring|fembøringer]] og [[Listerbåt|listerbåter]].<ref>M. Jakobsen 1922, side 211; Moursund 2001, sidene 4-5; Solheim 1984</ref> Listerbåtene var en ny båttype, som var begynt å bli populær i Nord-Norge rundt denne tiden.
Selv om storsilda forsvant i løpet av relativt få år, var det også flere gode år med feitsildfiske, særlig i perioden 1876 – 1878. Skibbåtsværområdet ble da mer og mer brukt som [[Leksikon:Vær|vinterfiskevær]], og fiskerne lå da særlig i Sandsundvær og på [[Ytterodden]]. [[Skreifiske|Skreifisket]] var usikkert, været varierte, og uværet kunne ta bruket. Silda som åte var også upålitelig: kom ikke silda opp i Slagrunnegga, kom heller ikke torsken. I årene 1876-1880 drev (i gjennomsnitt hvert år) 207 mann fiske fra Sandsundvær med et utbytte på ca 85.000 torsk. Fangstmengden ble regnet ut i antall fisk på denne tiden. I 1883 tok 160 mann ca 45.000 torsk, og i 1889 var det 237 mann som fisket tilsammen 139.000 torsk. På ulykkestidspunktet i 1901 var det 254 fiskere i været. Fiskerne i 1901 var fordelt på 40-50 båter – for det meste [[Leksikon:Båttyper|åttringer]] og [[Leksikon:Båttyper|firroringer]], samt noen [[Leksikon:Fembøring|fembøringer]] og [[Listerbåt|listerbåter]].<ref>M. Jakobsen 1922, side 211; Moursund 2001, sidene 4-5; Solheim 1984</ref> Listerbåtene var en ny båttype, som var begynt å bli populær i Nord-Norge rundt denne tiden.


{{utdypende artikkel|Fiskeri i Herøy#Storsildårene}}
{{utdypende artikkel|Fiskeri i Herøy (Nordland)#Storsildårene}}


== Utbyggingen av været ==
== Utbyggingen av været ==
Skribenter
660

redigeringer