Skribenter
660
redigeringer
→Storsildtida og vinterfiske etter skrei: red. et par ord
m (→Storsildtida og vinterfiske etter skrei: ordnet lenke til planlagt artikkel) |
(→Storsildtida og vinterfiske etter skrei: red. et par ord) |
||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
== Storsildtida og vinterfiske etter skrei == | == Storsildtida og vinterfiske etter skrei == | ||
[[Bilde:Sandsundvær trapp.jpg|thumb|Trapp hugget inn i berget på Ytterloddet. {{byline|Børge Evensen}}]] | [[Bilde:Sandsundvær trapp.jpg|thumb|Trapp hugget inn i berget på Ytterloddet. {{byline|Børge Evensen}}]] | ||
Sikkert er det uansett at det ble folksomt i Sandsundværet på siste halvdel av 1800-tallet, etter at [[Storsildfisket på Helgeland|storsilda]] kom til Helgelandskysten på 1860- og 1870-tallet. Folk strømmet til fiskeværene i regionen, og i Herøy ble det en voldsom utbygging av [[Lyngvær]], [[Inderholmen]] og ikke minst [[Skibbåtsvær|Skibbåtsværområdet]]. I toppåret 1871 skal det ha vært ikke færre enn 3000 fiskere, fordelt på bortimot 700 båter, samlet i Skibbåtsværet under den to måneder lange sesongen. I tillegg kom alle de som vi ikke har dokumentasjon på, men som vi vet har vært der - [[kjøpmann|handelsmenn]], [[brennevin|brennevinsselgere]] og visstnok også [[prostituert|prostituerte]], samt selvsagt håndverkere som [[Leksikon:Seilmaker|seilmakere]], [[Leksikon:Bøkker|bøkkere]] og [[Leksikon:Tømmermann|tømmermenn]]. Det kom også mange kvinner, særlig fra [[Gudbrandsdalen]], for å | Sikkert er det uansett at det ble folksomt i Sandsundværet på siste halvdel av 1800-tallet, etter at [[Storsildfisket på Helgeland|storsilda]] kom til Helgelandskysten på 1860- og 1870-tallet. Folk strømmet til fiskeværene i regionen, og i Herøy ble det en voldsom utbygging av [[Lyngvær]], [[Inderholmen]] og ikke minst [[Skibbåtsvær|Skibbåtsværområdet]]. I toppåret 1871 skal det ha vært ikke færre enn 3000 fiskere, fordelt på bortimot 700 båter, samlet i Skibbåtsværet under den to måneder lange sesongen. I tillegg kom alle de som vi ikke har dokumentasjon på, men som vi vet har vært der - [[kjøpmann|handelsmenn]], [[brennevin|brennevinsselgere]] og visstnok også [[prostituert|prostituerte]], samt selvsagt håndverkere som [[Leksikon:Seilmaker|seilmakere]], [[Leksikon:Bøkker|bøkkere]] og [[Leksikon:Tømmermann|tømmermenn]]. Det kom også mange kvinner, særlig fra [[Gudbrandsdalen]], for å arbeide med silda. Mange av disse ble etterhvert gift og bosatt på [[Helgeland]].<ref>Ottesen 2007</ref> Salterier og losjihus ble på 1860- og 1870-tallet reist på nærmest hver eneste ledige flekk, inkludert holmene i Sandsundvær.<ref>Nevnt bl.a. i Jakobsen 1922:211; Moursund 2001, side 3</ref> | ||
Storsildtida betød at herøyfjerdingene ble mer økonomisk uavhengige, siden sildeoppkjøperne betalte oppgjør kontant i neven på fiskerne. Som [[sogneprest]] [[Jørgen Olaus Walnum|Walnum]] antyder i sin [[Leksikon:Kallsbok|kallsbok]] var det likevel væreierne som tjente de virkelig store pengene.<ref>sogneprest Walnums kallsbok</ref><!--flytt til egen artikkel senere--> | Storsildtida betød at herøyfjerdingene ble mer økonomisk uavhengige, siden sildeoppkjøperne betalte oppgjør kontant i neven på fiskerne. Som [[sogneprest]] [[Jørgen Olaus Walnum|Walnum]] antyder i sin [[Leksikon:Kallsbok|kallsbok]] var det likevel væreierne som tjente de virkelig store pengene.<ref>sogneprest Walnums kallsbok</ref><!--flytt til egen artikkel senere--> | ||