Sandsundvær: Forskjell mellom sideversjoner

Sandsundvær (vis kilde)

Sideversjonen fra 26. mar. 2010 kl. 17:10

376 byte lagt til , 26. mar. 2010

→‎Motorisering og fraflytting: noen endringer og tilføyelser

Børge Evensen

Skribenter

660

redigeringer

@@ Linje 68: / Linje 68: @@
 == Motorisering og fraflytting ==
 [[Bilde:Sandsundvær3.jpg|thumb|left|Sandsundvær. Innerloddet til venstre, Hjerthaugen til høyre. {{byline|Børge Evensen}}]]
-Sandsundvær var fortsatt i bruk etter ulykken, og hadde en kort gjenoppblomstring etter molobyggingen<ref>Moursund 2001, side 17</ref> Folk begynte likevel å flytte buene innover til [[Skibbåtsvær]] eller til [[Lofoten]] fra 1914-15 av (“første tiåret av 1900-tallet”, i følge Solheim<ref>Solheim 1984</ref>), etter at det var blitt vanlig med motor i båtene rundt inngangen til det andre tiåret av forrige århundre. I Skibbåtsvær var det tryggere og bedre [[havn]], og nærheten til fiskefeltet var ikke like vesentlig lenger.<ref>E. P. Jakobsen 1975; Solheims upubl. gårdshist. u.å. og artikkel fra 1984</ref> I årene 1910-1912 var det likevel fortsatt oppimot 400 mennesker i Sandsundværet, i følge Solheim<ref>Solheims upubl. gårdshist. u.å.</ref>, og i 1913 vet en at det var 50-60 båter som drev fiske fra været.<!--kilde?-->
+Sandsundvær var fortsatt i bruk etter ulykken, og hadde en kort gjenoppblomstring etter molobyggingen. Igjen ble det bygget hjeller og buer på alle ledige flekker.<ref>Hansen 2004, side 81; Moursund 2001, side 17</ref>  I årene 1910-1912 var det dermed oppimot 400 mennesker i været, i følge Solheim<ref>Solheims upubl. gårdshist. u.å.</ref>, og i 1913 vet en at det var 50-60 båter som drev fiske fra været.<!--kilde?--> I året 1912 var det likeledes ca 400 fiskere i Sandsundvær. Det totale antallet båter dette året er ukjent, men bare åtte av dem var motoriserte.<ref>Hansen 2004, side 81</ref>
+Årsaken til dette var at folk begynte å bruke [[Skibbåtsvær]] isteden for Sandsundvær etter at det var blitt vanlig med motor i båtene rundt inngangen til det andre tiåret av forrige århundre. I Skibbåtsvær var det tryggere og bedre [[havn]], og nærheten til fiskefeltet var ikke like vesentlig når en ikke var avhengig av årer og seil lenger. Fra 1914-15 av (“første tiåret av 1900-tallet”, i følge Solheim<ref>Solheim 1984</ref>) begynte fiskerne å flytte buene innover til Skibbåtsvær eller til [[Lofoten]].<ref>E. P. Jakobsen 1975; Solheims upubl. gårdshist. u.å. og artikkel fra 1984</ref>
 I dag er været i privat eie, og de to buene som står igjen benyttes som feriehus.