Sandsundvær: Forskjell mellom sideversjoner

== Utbyggingen av været ==

[[Bilde:Sandsundvær Vardtangen mot sør.jpg|thumb|left|Vardtangen i Sandsundvær. Bildet er tatt mot sør, og i bakgrunnen sees Skarholmen. {{byline|Børge Evensen}}]]

Som nevnt var det en del [[salteri|salterier]] i været fra storsildtida på 1860-tallet, og det hadde kommet til en del [[rorbu|buer]] etter hvert, i tillegg til at det som nevnt ovenfor også hadde bodd en familie fast her på 1880-tallet. Det var imidlertid særlig [[Evert Johannessen]] fra Tenna som bygde ut været i årene etter at han kjøpte det i 1897. Både fiskere og arbeidere skulle ha losji her i ukesvis, og fisken måtte saltes eller tørkes. Det ble dermed satt opp bygninger over alt, også på endel skjebnesvangre steder (se [[Sandsundværulykka]]). Fiskerne bodde sammen, ei kokke og to båtlag (ett [[Leksikon:Båtlag|båtlag]] var gjerne på en 4-6 mann), i hver av de 16 rorbuene. De fleste av disse sto på Ytterloddet. I værets største bygning, et tre-etasjers gammelt sildesalteri på Innerloddet, hadde [[Jon Smith]] fra [[Lauvøy]] butikk, salteri og boliger for ytterligere tyve fiskere. Solheim<ref>Solheims upubl. gårdshist. u.å., og artikkel fra 1984</ref> skriver at det i Sandsundvær, i tiden like etter at moloen var ferdig, fantes to handelsmenn, fem [[trandamperi|trandamperier]] og fem salterier – i tilegg til at flere båtlag saltet fisken selv, samt at det opererte flere “flytende salterier” i været. I tillegg var der selvsagt også [[Leksikon:Hjell|fiskehjeller]], særlig på Påskeskjæret som visstnok skulle være den beste plassen å [[tørrfisk|henge fisken]] på, samt gangbroer mellom de mest sentrale holmene.<ref>Moursund 2001, side 5</ref>