Skribenter
660
redigeringer
m
→Storsildtida og vinterfiske etter skrei: rettelse
(→Storsildtida og vinterfiske etter skrei: liten tilføyelse) |
m (→Storsildtida og vinterfiske etter skrei: rettelse) |
||
| Linje 36: | Linje 36: | ||
Storsildtida betød at herøyfjerdingene ble mer økonomisk uavhengige, siden sildeoppkjøperne betalte oppgjør kontant i neven på fiskerne. Som [[sogneprest]] [[Jørgen Olaus Walnum|Walnum]] antyder i sin [[Leksikon:Kallsbok|kallsbok]] var det likevel væreierne som tjente de virkelig store pengene.<ref>sogneprest Walnums kallsbok</ref><!--flytt til egen artikkel senere--> | Storsildtida betød at herøyfjerdingene ble mer økonomisk uavhengige, siden sildeoppkjøperne betalte oppgjør kontant i neven på fiskerne. Som [[sogneprest]] [[Jørgen Olaus Walnum|Walnum]] antyder i sin [[Leksikon:Kallsbok|kallsbok]] var det likevel væreierne som tjente de virkelig store pengene.<ref>sogneprest Walnums kallsbok</ref><!--flytt til egen artikkel senere--> | ||
Selv om storsilda forsvant i løpet av relativt få år, var det også flere gode år med feitsildfiske, særlig i perioden 1876 – 1878. Skibbåtsværområdet ble mer og mer brukt som [[Leksikon:Vær|vinterfiskevær]], og fiskerne lå da særlig i Sandsundvær og på [[Ytterodden]]. Dette [[Skreifiske|skreifisket]] var usikkert, været varierte, og uværet kunne ta bruket. Silda som åte var også upålitelig: kom ikke silda opp i Slagrunnegga, kom heller ikke torsken. I årene 1876-1880 drev (i gjennomsnitt hvert år) 207 mann fiske fra Sandsundvær med et utbytte på ca 85.000 torsk. Fangstmengden ble regnet ut i antall fisk på denne tiden. I 1883 tok 160 mann ca 45.000 torsk, og i 1889 var det 237 mann som fisket tilsammen 139.000 torsk. Vinteren 1898 var det 43 båter med ca 250 mann i Sandsundvær<ref>Brev fra [[Evert Johannesen]] til "Departementet for de offentlige arbeider, datert 5/9 1898, i | Selv om storsilda forsvant i løpet av relativt få år, var det også flere gode år med feitsildfiske, særlig i perioden 1876 – 1878. Skibbåtsværområdet ble mer og mer brukt som [[Leksikon:Vær|vinterfiskevær]], og fiskerne lå da særlig i Sandsundvær og på [[Ytterodden]]. Dette [[Skreifiske|skreifisket]] var usikkert, været varierte, og uværet kunne ta bruket. Silda som åte var også upålitelig: kom ikke silda opp i Slagrunnegga, kom heller ikke torsken. I årene 1876-1880 drev (i gjennomsnitt hvert år) 207 mann fiske fra Sandsundvær med et utbytte på ca 85.000 torsk. Fangstmengden ble regnet ut i antall fisk på denne tiden. I 1883 tok 160 mann ca 45.000 torsk, og i 1889 var det 237 mann som fisket tilsammen 139.000 torsk. Vinteren 1898 var det 43 båter med ca 250 mann i Sandsundvær<ref>Brev fra [[Evert Johannesen]] til "Departementet for de offentlige arbeider, datert 5/9 1898, i Statens Havnevesens arkiv hos Statsarkivet i Trondheim.</ref>. På ulykkestidspunktet i 1901 var det likeledes 254 fiskere i været, fordelt på 40-50 båter – for det meste [[Leksikon:Båttyper|åttringer]] og [[Leksikon:Båttyper|firroringer]], samt noen [[Leksikon:Fembøring|fembøringer]] og [[Listerbåt|listerbåter]].<ref>M. Jakobsen 1922, side 211; Moursund 2001, sidene 4-5; Solheim 1984</ref> Listerbåtene var en ny båttype, som var begynt å bli populær i Nord-Norge rundt denne tiden. | ||
{{utdypende artikkel|Fiskeri i Herøy (Nordland)#Storsildårene}} | {{utdypende artikkel|Fiskeri i Herøy (Nordland)#Storsildårene}} | ||