Skribenter
660
redigeringer
Linje 36: | Linje 36: | ||
Storsildtida betød at herøyfjerdingene ble mer økonomisk uavhengige, siden sildeoppkjøperne betalte oppgjør kontant i neven på fiskerne. Som [[sogneprest]] [[Jørgen Olaus Walnum|Walnum]] antyder i sin [[Leksikon:Kallsbok|kallsbok]] var det likevel væreierne som tjente de virkelig store pengene.<ref>sogneprest Walnums kallsbok</ref><!--flytt til egen artikkel senere--> | Storsildtida betød at herøyfjerdingene ble mer økonomisk uavhengige, siden sildeoppkjøperne betalte oppgjør kontant i neven på fiskerne. Som [[sogneprest]] [[Jørgen Olaus Walnum|Walnum]] antyder i sin [[Leksikon:Kallsbok|kallsbok]] var det likevel væreierne som tjente de virkelig store pengene.<ref>sogneprest Walnums kallsbok</ref><!--flytt til egen artikkel senere--> | ||
Selv om storsilda forsvant i løpet av relativt få år, var det også flere gode år med feitsildfiske, særlig i perioden 1876 – 1878. Skibbåtsværområdet ble mer og mer brukt som [[Leksikon:Vær|vinterfiskevær]], og fiskerne lå da særlig i Sandsundvær og på [[Ytterodden]]. Dette [[Skreifiske|skreifisket]] var usikkert, været varierte, og uværet kunne ta bruket. Silda som åte var også upålitelig: kom ikke silda opp i Slagrunnegga, kom heller ikke torsken. I årene 1876-1880 drev (i gjennomsnitt hvert år) 207 mann fiske fra Sandsundvær med et utbytte på ca 85.000 torsk. | Selv om storsilda forsvant i løpet av relativt få år, var det også flere gode år med feitsildfiske, særlig i perioden 1876 – 1878. Skibbåtsværområdet ble mer og mer brukt som [[Leksikon:Vær|vinterfiskevær]], og fiskerne lå da særlig i Sandsundvær og på [[Ytterodden]]. Dette [[Skreifiske|skreifisket]] var usikkert, været varierte, og uværet kunne ta bruket. Silda som åte var også upålitelig: kom ikke silda opp i Slagrunnegga, kom heller ikke torsken. I årene 1876-1880 drev (i gjennomsnitt hvert år) 207 mann fiske fra Sandsundvær med et utbytte på ca 85.000 torsk. Fangsten ble regnet i antall fisk på denne tiden. Fra 1883 og frem til århundreskiftet har vi følgende tall:<ref>Vedlegg til brev fra Departementet for offentlige arbeider til Havnedirektøren, av 30. mars 1901. Statens Havnevesens arkiv hos Statsarkivet i Trondheim.</ref> | ||
{|class="wikitable" | |||
!År | |||
!Antall fiskere | |||
!Fangst | |||
!Verdi | |||
|- | |||
|1883 | |||
|160 | |||
|145.000 | |||
| | |||
|- | |||
|1884 | |||
|197 | |||
|122.000 | |||
| | |||
|- | |||
|1885 | |||
|226 | |||
|97.000 | |||
| | |||
|- | |||
|1886 | |||
|152 | |||
|106.000 | |||
| | |||
|- | |||
|1887 | |||
|136 | |||
|ikke oppgitt | |||
| | |||
|- | |||
|1888 | |||
|129 | |||
|169.000 | |||
| | |||
|- | |||
|1889 | |||
|110 | |||
|95.000 | |||
| | |||
|- | |||
|1890 | |||
|130 | |||
|86.000 | |||
| | |||
|- | |||
|1891 | |||
|115 | |||
|38.000 | |||
| | |||
|- | |||
|1892 | |||
|132 | |||
|83.000 | |||
| | |||
|- | |||
|1893 | |||
|136 | |||
|140.000 | |||
| | |||
|- | |||
|1894 | |||
|132 | |||
|ikke oppgitt | |||
| | |||
|- | |||
|1895 | |||
|ikke oppgitt | |||
|50.000 | |||
| | |||
|- | |||
|1896 | |||
|114 | |||
|140.000 | |||
| | |||
|- | |||
|1897 | |||
|137 | |||
|252.000 | |||
| | |||
|- | |||
|1898 | |||
|236 | |||
|115.000 | |||
| | |||
|- | |||
|1899 | |||
|237 | |||
|139.000 | |||
|37.000 kr.<ref>Afskrift av Havnedirektørens skrivelse til arbeidsdepartementet af 8. februar 1901. Her heter det at det var 129.000 skrei. Statens Havnevesens arkiv hos Statsarkivet i Trondheim.</ref> | |||
|- | |||
|} | |||
På ulykkestidspunktet i 1901 var det 254 fiskere i været, fordelt på 40-50 båter – for det meste [[Leksikon:Båttyper|åttringer]] og [[Leksikon:Båttyper|firroringer]], samt noen [[Leksikon:Fembøring|fembøringer]] og [[Listerbåt|listerbåter]].<ref>M. Jakobsen 1922, side 211; Solheim 1984; Moursund 2001, sidene 4-5.</ref> Listerbåtene var en ny båttype, som var begynt å bli populær i Nord-Norge rundt denne tiden. | |||
{{utdypende artikkel|Fiskeri i Herøy (Nordland)#Storsildårene}} | {{utdypende artikkel|Fiskeri i Herøy (Nordland)#Storsildårene}} |