Sandsundvær: Forskjell mellom sideversjoner

== Stedsnavnene ==

[[Mikal Jakobsen]] antyder at stedet opprinnelig het “Sandsundøyene”, og først fikk navnet “Sandsund[[Leksikon:Vær|vær]]” rundt 1870 i forbindelse med den økte aktiviteten der på denne tida.<ref>Mikal Jakobsen 1922, side 211</ref> Første leddet i navnet, “Sandsund”, kan muligens være en forvanskning av “Samsund”. Lokalt har man tradisjonelt snakket om "Samsundøyene" og "Samsundværet".  

== Storsildtida og vinterfiske etter skrei ==

[[Bilde:Sandsundvær trapp.jpg|thumb|Trapp hugget inn i berget på Ytterloddet. {{byline|Børge Evensen}}]]  

Sikkert er det uansett at det ble folksomt i Sandsundværet på siste halvdel av 1800-tallet, etter at [[Storsildfisket på Helgeland|storsilda]] kom til Helgelandskysten på 1860- og 1870-tallet. Folk strømmet til fiskeværene i regionen, og i Herøy ble det en voldsom utbygging av [[Lyngvær]], [[Inderholmen]] og ikke minst [[Skibbåtsvær|Skibbåtsværområdet]]. I  toppåret 1871 skal det ha vært ikke færre enn 3000 fiskere, fordelt på bortimot 700 båter, samlet i Skibbåtsværet under den to måneder lange sesongen. I tillegg kom alle de som vi ikke har dokumentasjon på, men som vi vet har vært der - [[kjøpmann|handelsmenn]], [[brennevin|brennevinsselgere]] og visstnok også [[prostituert|prostituerte]], samt selvsagt håndverkere som [[Leksikon:Seilmaker|seilmakere]], [[Leksikon:Bøkker|bøkkere]] og [[Leksikon:Tømmermann|tømmermenn]]. Det kom også mange kvinner, særlig fra [[Gudbrandsdalen]], for å arbeide med silda. Mange av disse ble etterhvert gift og bosatt på [[Helgeland]].<ref>Ottesen 2007</ref> Salterier og losjihus ble på 1860- og 1870-tallet reist på nærmest hver eneste ledige flekk, inkludert holmene i Sandsundvær.<ref>Nevnt bl.a. i Jakobsen 1922:211; Moursund 2001, side 3</ref>

== Utbyggingen av været ==

Som nevnt var det en del [[salteri|salterier]] i været fra storsildtida på 1860-tallet, og det hadde kommet til en del [[rorbu|buer]] etter hvert, i tillegg til at det som nevnt ovenfor også hadde bodd en familie fast her på 1880-tallet. Det var imidlertid særlig [[Evert Johannessen]] fra Tenna som bygde ut været i årene etter at han kjøpte det i 1897. Både fiskere og arbeidere skulle ha losji her i ukesvis, og fisken måtte saltes eller tørkes. Det ble dermed satt opp bygninger over alt, også på endel skjebnesvangre steder (se [[Sandsundværulykka]]). Fiskerne bodde sammen, ei kokke og to båtlag (ett [[Leksikon:Båtlag|båtlag]] var gjerne på en 4-6 mann), i hver av de 16 rorbuene. De fleste av disse sto på Ytterloddet. I værets største bygning, et tre-etasjers gammelt sildesalteri på Innerloddet, hadde [[Jon Smith]] fra [[Lauvøy]] butikk, salteri og boliger for ytterligere tyve fiskere. Solheim<ref>Solheims upubl. gårdshist. u.å., og artikkel fra 1984</ref> skriver at det i Sandsundvær, i tiden like etter at moloen var ferdig, fantes to handelsmenn, fem [[trandamperi|trandamperier]] og fem salterier – i tilegg til at flere båtlag saltet fisken selv, samt at det opererte flere “flytende salterier” i været. I tillegg var der selvsagt også [[Leksikon:Hjell|fiskehjeller]], særlig på Påskeskjæret som visstnok skulle være den beste plassen å [[tørrfisk|henge fisken]] på, samt gangbroer mellom de mest sentrale holmene.<ref>Moursund 2001, side 5</ref>

== Motorisering og fraflytting ==

Sandsundvær var fortsatt i bruk etter ulykken, og hadde en kort gjenoppblomstring etter molobyggingen. Igjen ble det bygget hjeller og buer på alle ledige flekker.<ref>Hansen 2004, side 81; Moursund 2001, side 17</ref>  I årene 1910-1912 var det dermed oppimot 400 mennesker i været, i følge Solheim<ref>Solheims upubl. gårdshist. u.å.</ref>, og i 1913 vet en at det var 50-60 båter som drev fiske fra været.<!--kilde?--> I året 1912 var det likeledes ca 400 fiskere i Sandsundvær. Det totale antallet båter dette året er ukjent, men bare åtte av dem var motoriserte.<ref>Hansen 2004, side 81</ref>

== Kulturminner i været ==

Kulturminnene i været er først og fremst de to gjenværende buene, moloen, gelenderet på denne, og statsbrønnene. Brønnhuset på Vefsnholmen falt sammen vinteren 2008-2009. I tillegg finner vi to steder “trapper” som er skåret rett inn i berget på steder hvor det var bratt der en mått ta seg ned til båtene. Den ene er på sørsida av Ytterloddet, den andre på Hjerthaugen.<ref>Moursund 2001, side 18</ref> I [[Leirfjord kommune|Leirfjord]] finnes fortsatt en bu som i sin tid sto i Sandsundvær, men som ble kjøpt og flyttet innover til [[Ulvangen]] i 1899.